Risør Trebåtfestival 2002

Risør Trebåtfestival 2002

Fint formet festival

Risør Trebåtfestival er utvilsomt Norges fineste og mest sammensatte. Det forplikter. I år hadde arrangørene funnet tilbake til en kjent og stemningsfull form som har vært savnet de siste årene. Trebåtfestivalen skal være trebåt. I vidt forskjellige varianter. Krydret med god musikk. Som i år.

TEKST: ATLE KNUTSEN

Et med årene stadig sterkere musikalsk innslag har gjort Risør Trebåtfestival også til en musikkfestival. I det har ligget den stadig mer åpenbare fare at de som er årsaken til at aktørene søker hit, nemlig trebåtbyggerne og trebåteierne, vender festivalen ryggen. At de store konsertsatsningene har bidratt til å styrke festivalens økonomiske ryggrad, er det ingen tvil om. Den nittende trebåtfestivalen bar et visst preg av at arrangørene har notert seg dette og dempet det musikalske innslaget på dagtid. Det burde gi trebåtbyggerne bedre vilkår når de skal markedsføre sine produkter.
Den særdeles stemningsskapende haugesunds-gruppa Vamp kom likevel til sin rett under fredagens midnattskonsert. På tross av regnvær hadde 700 publikummere funnet veien inn på festivalområdet. Med sin irskinspirerte musikk var Vamp en høydare under årets festival. Mer svingende, og like publikumstekkende, var lørdagens soul-konsert med Chipahua og søstrene Maj-Britt Andersen og Inger-Lise Rypdal.
Skal trebåtbyggerne finne seg til rette med sine produkter, må det lukte tjære og skinne i blanklakkert treverk. Det må være trebåt så langt øyet rekker, og alt som hører med, i tolerant forening med alt det andre som holder liv i norske trebåtbyggere. Trebåt i fokus. For trebåt er kultur, like mye som musikken.

Verdige vinnere

En viktig programpost som utstillerne ser frem til med spenning, er kåringen av festivalens seks priser. Ikke minst i utlandet har disse prisene betydning når båtbyggerne skal markedsføre sine produkter. Like høythengende og motiverende er de også for entusiastene som legger all sin fritid i å få frem glans og skjønnhet i gammelt treverk.
Det er ikke bare på musikkfronten at trebåtfestivalen har utvidet reportoaret. De senere årene har arrangørene også åpnet for båter bygget i andre materialer og teknikker enn klink og kravell. I år, for første gang, gikk prisen "Årets båt bygget i moderne teknikk" til runabouten Waterwolf med glassfiber skrog og innredning og dekk i kaldbakt mahogny og teak. En solid bygget, lekker og gjennomført båt med et minimalistisk design, som det heter i juryens begrunnelse. Prisen for "Årets båt bygget i tradisjonell teknikk" hadde flere verdige sjektekandidater både fra Sandøy Båtbyggeri og Eikeli Båtbyggeri, men til syvende og sist var det Wiksten Båtbyggeri i Stavern med den unge trebåtbyggeren Ivar Hesselberg i spissen som stakk av med prisen for en særdeles lekker 22 fots stavernskogg i lerk og teak. En heloveralt 6-7 hk FM-motor som ga en musikalsk opplevelse, gjør ikke båten mindre genuin. I denne kategorien var heller ikke Kristian Djupevågs gigantiske nybygg Caliope V, en Wyvern-kopi på 60 fot bygget i teak, til å komme utenom. En mektig båt bygget for Per Gjerdrum i Oslo mens hans Caliope IV seilte verden rundt i tre år. Hjemkomsten fant sted under trebåtfestivalen.
"Årets verftsrestaurerte båt" ble den 52 fot store Risørskøyta Odin fra 1914, restaurert av Sverre Naustvik i Stavanger. Båten har hjemmehavn i Seattle hvor den eies av norskamerikaneren Hans W. Mauritzen. Han har investert et betydelig beløp i båten som har det aller meste av teknisk utstyr. Kanskje mest fascinerende er motorrommet, som huser den gamle Rubb-motoren, men også to 105 hk Yanmar-motorer på hver side. (Se også Båtmagasinet nr 9/2001).
Blant de private entusiastene utmerket særlig spissgatteren Mix seg. 28 foteren konstruert av Richard G. Furuholmen ble bygget i 1936 ved Stavern Båtbyggeri og er restaurert av eieren Arne M. Andersen i Drammen. Allikevel var det Furuholmenkrysseren Amica som gikk av med seieren. Båten er fra 1947 og eies av Vidar og Sylvi Haugen i Larvik som har gjenskapt båten til den kanskje i særklasse mest strøkne i Norge. (Se Båtmagasinet nr 12/1999).
I klassen for beste privatrestaurerte seilbåt gikk prisen til Anitra, en Johan Anker konstruert og bygget 8mR-båt fra 1937, eid og restaurert av Georg Schjeldrup i Oslo. Taumester B. R. Aspøy fikk prisen for årets stand for sin evne og vilje til å formidle et gammelt håndverk til barn.

Mat i båt

Et nytt programinnslag på årets festival var et matkurs bokstavelig talt i båt. Redaktør i Båtmagasinet og kokebokforfatter Anne Marit Klokk lærte bort smarte triks og knep til de som ønsker å raffinere matlagingen ombord, eller forenkle den når man er underveis i båt. Sammen med konferansier Jarle Bjørklund og mesterkokkenes "grand old man" Hroar Dege, rigget hun seg til i en av Eikeli Båtbyggeris vakre sjekter og kunne presentere tre ulike menyer over festivalens tre dager. Fredagen var det hjortestek på grill, kyllinggryte på gass og grillede bananer som ble servert til mannskapet på redningsskøyta. Lørdag fikk juryen servert en blåskjellgryte, stekt pir og grillede lakseskiver. Søndag var det stormmat hun serverte båtbyggere, fire forskjellige lettlagede og smakelige gryteretter som tilberedes på gassen på under ti minutter.
Innslagene, som varte en snau time, var et populært tiltak og trakk mye folk, noen slapp til med spørsmål og kommentarer og stemningen var lett, munter og appetittelig.

Godt representert

Årets festival kunne presentere et bredt utvalg båter både på seil- og motorbåtsiden. Partnerlandet Nederland satte sitt preg på festivalen, med flere utstillere både på land og ved bryggene. Treskomakeren Jos Hogen Kamp fra Nederland og en karakteristisk lirekasse var typiske representanter for vindmøllelandet, om enn som noe mer generelle, kulturelle ambassadører.
Særlig KransWaard Shipbuilders markerte seg. På land med en lekker runabout med glassfiber skrog og innredning og dekk i kaldbakt mahogny. Sammen med Waterwolf, som ble kåret til årets båt bygget i moderne teknikk, lå også en 28 fots barkasse med 56 hk Yanmar-motor på vannet. En særpreget og bastant nederlandsk skapning med flotte trearbeider og glassfiberskrog. Den drektige motorbåten har avtagbar vindskjerm og toalett under fordekket. Runabouten Waterwolf er god for drøye 30 knop med en 125 hk Yanmar-motor, men er neppe egnet for andre forhold enn solblanke søndagsturer.
Ytterligere opplysninger: KransWaard Shipbuilders, tlf.: 00 31 23 558 16 88, Internett: www.kranswaard.com

Venus fra Mandal

Tor Oftebro fra Mandal stilte på festivalen med den kaldbakte 23 foteren Venus. En meget forseggjort runabout med et ytterst futuristisk design. Oftebro har lenge hatt en drøm om å bygge båt, og konstruerte derfor Venus 23 sammen med den anerkjente båtdesigneren Geir Arnestad. Resultatet ble vist på festivalen i form av en 55 knops versting med 6,2 liters, V8 Mercruiser på 320 hk. Oftebro innrømmer at et av motivene bak prosjektet var å finne en båt med et design noe utenom det vanlige. Så langt må man kunne si at båtbyggeren har lykkes. Prototypen som ble vist i Risør er også brukt som plugg og de neste Venus-båtene vil bli støpt i glassfiber. Båt nummer en vil bli vist på Båter i Sjøen på Kadettangen primo september.
Ytterligere opplysninger: Tor Oftebro i Mandal, tlf.: 38 26 08 76.