GUTTETUR I KYSTNATUR

GUTTETUR I KYSTNATUR

Det kalte seks gutter sin friske ekspedisjon fra Bodø til Nordkapp i sommer. I 370 nautiske mil ble de mørbanket i hver sin 11 fots River med 10-hester Mercury. En ramsalt tur i våre barskeste havområder ble en uforglemmelig naturopplevelse.

TEKST: ATLE KNUTSEN
Naturen i de nordlige deler av Norskehavet og Barentshavet er ikke nettopp kjent for sin gjestmildhet. Her reiser Mor Norge seg steilt og stedig, mens havet utenfor er stort og bryskt. Ikke mange drar hit på jolletur, slik kameratene Stein Horn, Arne Simonsen, Rune Jørgensen, Dagfinn Bendiksen, Tor Arne Aga og Odd Berntsen gjorde i juli.
- I utgangspunktet var det meningen å kjøre fra Bodø til Kirkenes for å oppleve denne kyststrekningen på en helt annen måte enn man normalt gjør. En slik tur betinger en viss økonomi, og skulle primært finansieres av sponsorer. I begynnelsen viste NRK Naturredaksjonen stor interesse for turen, men av budsjettmessige årsaker måtte de trekke seg i siste liten. Vi fikk derfor med oss Maxbo som hovedsponsor, men knapp økonomi førte allikevel til at ruten måtte endres. Valget falt på strekningen tur-retur Bodø-Nordkapp, forteller Arne Simonsen, som deltok på turen og som har festet den til papiret i etterkant.

Syk idé

- Det hele startet høsten 1999 da Stein Horn gikk sykmeldt etter en trafikkulykke og ville ferdes på sjøen i stedet. Stein er utflyttet finnmarking og ønsket å vise sine venner hvor han har røttene. På kjøpet fikk vi oppleve fellesskapet under en slik tur, sier Simonsen.
- Gjennom Motorhuset i Bodø kom Stein i befatning med Riverbåtene bygd i Fredrikstad og fant ut at dette ville være den rette båttypen for turen. Vi anså River 345 som en fornuftig båt siden den er selvdrenerende og har god stabilitet. Fremdriften ble besørget av Mercury. I perioder hadde vi meget rufsete vær med høy sjø og krappe vind- og strømbårer. Både båt og fører ble oversprøytet av sjøvann i timevis, men vi lå ikke værfast en eneste dag på turen.
- Det var et krav at hver mann skulle ha sin egen båt og frakte sitt eget utstyr. Det eneste vi etterfylte var mat og bensin. Ved starten hadde hver av oss 55 liter bensin og ca. 40 kg. utrustning nedpakket i en vanntett aluminiumskasse. Vi la stor vekt på sikkerheten. Alle hadde flytedress og VHF. I tillegg hadde vi internt samband mellom fremste og bakerste båt. Underveis kjørte vi alltid i innøvde formasjoner, med navigatør fremst og sikkerhets-/redningsmann bakerst, beretter Simonsen videre.

Uproblematisk

- Da båtene var klargjort, hadde vi regelmessige treningsturer, både for å bli kjent med båt og motor, men også få trening i hvordan det er å kjøre i formasjon over tid. Da turen omsider kunne starte fra Bodø onsdag 5. juli, var den nøye planlagt gjennom et halvt år. Vi hadde lagt opp til dagsetapper på opp til 14 timer. Ofte kjørte vi om natten siden været var best da. Men før eller senere ville vi møte uværet. Første gang "Rasmus" satte oss på prøve, var over Vågsfjorden, hvor vi fikk både vind, strøm og bølger mot oss. Her brukte vi nesten tre ganger så lang tid som planlagt. Det forløp uproblematisk, men det var spesielt å være i de mektige bølgene i så små båter. Mesteparten av tiden viste imidlertid været seg fra godsiden, og folks vennlighet syntes å øke jo lenger nord vi kom. Vi ble stadig budt på mat, og noen inviterte inn for natten, men for det meste sov vi utendørs.
- Etter en kort og opplevelsesrik stopp på Loppa, la vi kursen mot Sørvær, nordvest på Sørøya. Her ville vi beskue den havarerte russiske krysseren ”Murmansk” som har lagt seg godt til rette helt inne i fjærsteinene utenfor Sørvær. Absolutt ikke noe vakkert syn!, mener Simonsen.

På Nordkapp

- En spesielt sterk opplevelse var strekningen fra Havøysund til Nordkapp. Vi kjørte på svart hav med forholdsvis store havdønninger fra Måsøy, gjennom Gjesvær og nesten helt frem til Knivskjelodden på Nordkapp som vi nådde kvelden tirsdag 11. juli. I seks små båter duppet vi i storhavet utenfor Nordkapps odde. Man blir liten der ute i en slik båt - og det gjorde ikke opplevelsen mindre minneverdig. Etter en kort stopp ute på havet, rundet vi Nordkapp og kjørte inn på østsiden til Hornvika, hvor vi tok fatt på en halvtimes "spasertur" opp til selve platået 300 meter fra havflaten.
- Så var det klart for turen sydover på østsiden av Magerøya. Igjen blåste det opp, så det ble en tøff tur frem til Honningsvåg. Planen var å kjøre båtene tilbake til Bodø, men flere på laget var blitt så mørbanket at vi endret planen på nytt, lastet båtene på hurtigruta og tok en to dagers pause tilbake til Stokmarknes. Der ble båtene atter satt på vannet og turen fortsatte via Trollfjorden, Svolvær og Skrova over Vestfjorden i nydelig vær. Siste overnatting tok vi på det gamle handelsstedet Grøtøy i Steigen før vi neste ettermiddag tok fatt på siste etappe. Vi ankom Bodø lørdag 15. juli, én dag før tidsplanen. Kroppene våre hadde fått den største påkjenningen, men verkende lemmer var bare en påminnelse om en fantastisk tur i nordnorsk kystnatur, avslutter en begeistret Arne Simonsen.