Remotoriserte sjekta Stille og sterk på strøm

TEKST OG FOTO: ATLE KNUTSEN

Sjekta til Trond Barth Andersen er knappe tyve år gammel og kommer fra Jansens Båtbyggeri på Hvasser – og er litt drektig sammenlignet med sørlandske slektninger. Sofie, som hun heter, ligger nedenfor Barth Andersens hjem i Lyngør: Den gamle tollboden. Alt er autentisk og rotekte sørlandsk – med unntak av én ting: Sjekta har ingen motorkasse. Dørken er flush. Årsaken er enkel: Etter to haltende bensin-motorer, ville Barth Andersen ha en bekymringsfri båtmotor. Han endte opp med en nederlandsk elektromotor på 3,6 kw som skyver sjekta opp i toppfart på 5,5 - 6 knop lett.

Kranglete bensinmotorer

Trond Barth Andersen hører til syvende generasjon med tilknytning til Lyngør. Hans tipp-tipp oldemor og oldefar slo seg ned i Lyngør i 1812, og slekta har dyp forankring i det levende samfunnet mellom Risør og Arendal. Etter 40 år med konfeksjonsindustri i Brummundal på hedmarken, følte Trond en dragning mot historien og livet i Lyngør, hvor han fikk kjøpt Tollboden for ti år siden. Og skal man bo på en øy halve året, må man ha båt.

–

Jeg lenge planlagt å få meg en tresjekte, og endte opp med Sofie på 22 fot. Det sto en FM-motor i båten da jeg fikk den, men bensinmotor og meg var ingen god kombinasjon. Sjekta er et viktig element i livet mitt store deler av året her i Lyngør. Og derfor gikk jeg til total transplantasjon og fikk satt inn en nyoverhalt Marna. Den var snill mot meg ganske lenge, men også vi ble uvenner til slutt. Da kom den lokale Øystein Fisker på Gjeving meg til unnsetning, forteller Barth Andersen.

Nederlandsk el-motor

–

For tre år siden var jeg ute på bankene med Øystein Fisker, for øvrig en av mine store opplevelser hvert år. Mens trålen sveipet bunnen, beklaget jeg meg over sjekta. Da vi vel var inne igjen, viste han meg sjekta til storebroren. Han vred på en nøkkel, dyttet på en spak og båten begynte å sige av gårde. Allerede før vi var kommet til kai, var jeg i ferd med å få en slik i Sofie. Etter mye research den høsten, endte jeg opp med leverandøren IDTechnology i Nederland som leverte et komplett anlegg med 3,6 kw elektromotor, aksel og propell. Batteribanken består av åtte stykk 90 Ah batterier. Totalt kostet komplett installasjon 50.000 kroner, og det er det samme som du må gi for en bensinmotor, forteller Barth Andersen.

–

Sammenlignet med mine to perioder med bensinmotor, har tiden med elektromotor vært en drøm. Båten er i bruk hver eneste dag gjennom hele sommeren, og det har i det store og hele vært bekymringsløst. Systemet har vært veldig stabilt, men ved et par anledninger har jeg hatt problemer. En gang var det en dårlig kontakt, og ved et annet tilfelle har det vært batterirelatert.

–

Hvert år har jeg en rundtur hvor jeg er innom alle viker på Askerøya, Sandøya og Borøya. Effektiv gangtid er ca åtte timer og jeg går med 3-4 knop. Da jeg kom tilbake fra årets tur, var det ikke tegn til utlading, og da jeg satte den på lading kunne jeg lese av dagens strømforbruk. Det var totalt 5,14 kw timer, og omregnet i penger hadde turen med andre ord kostet meg 5 kroner og 14 øre!

Billig i drift

Vi hiver løs fra brygga ved Tollboden og tar en sving gjennom Lyngør. Barth Andersen setter seg til og overlater kult og spak til oss. Det er utvilsomt ganske behagelig å sige av gårde nær lydløst i fire knop. Trond beordrer full fart, og sjekta skyter av gårde opp i seks knop, hekken trekkes ned og lyden fra propell og aksel blir hørbar, men selv motoren er stille. Motoren har et fantastisk dreiemoment og responsen er kraftig og umiddelbar til tross for den nesten mystiske stillheten. Vi sitter igjen med følelsen av å seile uten seil.

Trond Barth Andersen er en jovial hedersmann. Sterkt lokalhistorisk interessert, gemyttlig og korrekt, men med et stadig nærværende glimt i øyet. Han hilser til tallrike kjentfolk idet vi siger gjennom Lyngør – Lyngør i hans hjerte. Derfor tar han også hvert år imot en gjeng kamerater på Gjeving og frakter dem over til Lyngør hvor det tradisjonelle hummerlaget finner sted på Tollboden. Og året da Barth Andersen hadde gått over til strøm i sjekta, fikk han en av sine store opplevelser da herreklubben ”Gråbrødrene” skulle hentes på Gjeving i oktoberskumringen.

–

Jeg hadde satt den gamle motorkassa på tiljene og sørget for at båten lå stille ved brygga da ”Gråbrødrene” ankom. Alle er båtvante og mer enn villige til å hjelpe når vi skal kaste loss. Så sa jeg til en av dem: ”Kjell, lett på motorkassa og skru over bensinen, da!” Han åpnet kassa, og utbrøt måpende: ”Det er jo faen ikke motor her, jo!” ”Men hva er det der, da?”, sa jeg. ”Tolv drammeglass og en flaske akevitt!”

FAKTA: DRIVEMASTER 3.6