Son-Bergen på 23 timer

TEKST OG FOTO: TROND J. HANSEN

Noen ganger er det litt for enkelt å svare ja. Vi tok utfordringen og sa ja til å bli med som mannskap på en av to nye Goldfisher fra Son til Bergen – i januarkulda.

   Det er 13 kuldegrader når båtene blir sjøsatt på Framnes ved Moss. Etter en lang kuldeperiode har vi problemer med å finne en isfri havn. Frostrøyken ligger over den blanke havflaten. En rød soloppgang setter farge på båtene og gir assosiasjoner til båtnavnet.

   Tender 23 er utstyrt med 250 hester Evinrude E-Tec HO utenbords. 29 RIB Tender med en 380 hesters Yanmar D-MAX innenbords. Begge har et potensiale på rundt 60 knop. Nå er det ikke realistisk å holde denne farten hele veien til Bergen. Vi skal være fornøyd om vi greier å holde en gjennomsnitt på det halve. Da vil det i teorien ta tolv timer med aktiv kjøring å tilbakelegge de drøyt 350 nautiske milene vi har foran oss. Men så må vi legge inn tid for drivstoffylling, spising og opptining av mannskapet. Tanken er å overnatte, kanskje i Egersund eller der omkring.

   I de to båtene er det et mannskap på fem, to i Tenderen og tre i RIB-en. Sjøforsvaret har lånt oss overlevingsdrakter. Helt nødvendig med profesjonelt utstyr på under en slik tur, både med tanke på sikkerhet og for å holde varmen. Alle er utstyrt med skikkelig ullundertøy og flere lag fleece. I tillegg har vi med håndvarmere til å legge i votter og i støvlene til draktene. I tilfelle uforutsette hendelser og for å holde hodet isolert bruker vi hjelmer og slalåmbriller. Sikkerhetsutstyr som håndholdte VHFer, signalraketter og drivanker er på plass.

Potent Tender

Sammen med Ørjan Wollertsen starter vi i Tenderen. Det er den vi er mest spent på. RIB-en kjenner vi for så vidt fra før. Vi vet at den er blant det ypperste som finnes på markedet, både hva byggekvalitet og sjøegenskaper angår. Mer nysgjerrig er vi på langtur i 23 foteren. Men med sitt futuriske og stilrene, likevel klassiske design skiller den seg både interiør- og eksteriørmessig fra de fleste tilsvarende båter. Kantene er skarpe og baugen rett. Hele veien rundt er en massiv fenderlist. Den er temmelig strippet for alt som ikke er nødvendig. Det gjelder også for den minimalistiske og oversiktlige konsollen. Vi finner oss raskt til rette bak den. Dette er en båt som føres stående og ståstolene er nesten forbausende bekvemme og stødige. Med tanke på fartspotensial setter vi pris på meget solide gripetak foran passasjerplassen. Det er også forbausende hvor god beskyttelse den enkle vindskjermen gir. Straks vi kommer utpå legger vi inn full gass, for å kjenne på hvordan båten oppfører seg.

   Det tar ikke lang tid før fartsmåleren viser 58 knop, og båten legger seg straks så fint til rette på sjøen at det ikke føles spesielt raskt. Skroget har en 22 graders, 2-steppet V-skrog som gir en silkemyk gange.

- Jeg liker å bli ordentlig kjent med produktene jeg skal selge. Da føler jeg at jeg i best mulig grad kan betjene kundene. Det hadde kostet betydelig mindre å få sendt båtene over fjellet med trailer, smiler Ørjan Wollertsen. Men det skal vel heller ikke underslås at det er litt eventyrlyst med i bildet. Ørjan driver Nautic Sailing på Hjellestad ved Bergen. Foruten å arrangere seilturer i inn- og utland og drive Hjellestad Marina er bedriften forhandler for Jeanneau seilbåter. Nylig er de blitt vestlandsforhandler for legendariske Goldfish. De to båtene skal være demonstrasjonsbåter og også stilles ut på ”Dra til Sjøs” i april.

Fast ved Færder

Vi legger inn en fin marsjfart på rundt 40 knop. Oslofjorden ligger flat og innbydende fremfor oss. Bortsett fra RIB-en ser vi ikke en eneste båt, vi har hele fjorden for oss selv. Det tar ikke lang tid før vi får øye på Færder fyr.

   Rundt oss begynner det å ligge en del slush, issørpe på sjøen. Vi blir litt betenkt når vi ser at måkene sitter oppå isen i stedet for å ligge på sjøen. Og plutselig er det bråstopp. Foran oss ligger det is så langt vi kan se utover i Skagerrak. Da er det enda 5-6 nautiske til Færder fyr. En stund greier vi å presse oss gjennom isen. Finner noen råker vi kan følge et stykke, men isen blir tykkere og tykkere. RIB-en får ytterligere problemer. Det danner seg issørpe i sjøvannsfilteret og motoren går varm. Til å begynne med løser vi dette med å helle varmt vann fra termosene, vi skulle hatt til kaffe, i kjølesystemet. Etter hvert må vi stoppe cirka hvert kvarter for å tømme filteret for is. På VHF-en får vi via Tjøme Radio vite at farvannet fremfor oss er lite farbart med så små farkoster. Vi begynner å se ganske svart på det, føler oss ganske dumme. Men som sendt fra himmelen dukker det opp en lastebåt på vei sørover. Ved å bruke det vi har av motorkraft greier vi å komme oss i kjølvannet, og henger oss tett på den før vi endelig etter et par timer er ute av isen. – Jeg undersøkte om det var is i Oslofjorden, men jeg tenkte rett og slett ikke på at det kunne være så mye is i Skagerrak, sier Ørjan Wollertsen. Vi regner ut av isbeltet er minst 30 nautiske mil bredt.

Under en høy himmel

Selv om vi kommer oss ut i åpent farvann er ikke isproblemene riktig slutt ennå. Vi har brukt mye bensin og bestemmer oss for å gå innom Arendal for å fylle opp tankene. Selv på sommeren kan det være vanskelig å finne bensin. På vinteren er det enda vanskeligere. Vi sliter med å komme oss inn til bunkersanlegget i Arendal, isen er ganske massiv. Det er ikke enklere da vi etterfyller i Mandal. På grunn av isproblemene er vi etter tidsskjema.

   Når vi kommer oss ut fra Mandal har mørket senket seg over Skagerrak. Men det gjør ikke så mye. Stjerneklar himmel og en måne som nesten er full gir godt lys for å føre båt. Vi passerer Lindesnes i godt og vel 30 knop, holder farten fint forbi Lista og begynner å føle at vi er på vei hjemover. I Egersund sliter vi igjen med å komme oss i havn for å fylle drivstoff. Isen er tykkere enn noensinne. Helt inn kommer vi ikke og må ta taxi for å fylle opp bensinkannene. Planen var å legge oss til her for natten, men Yr melder om snøvær og kraftig vind dagen etter. Etter en liten rådslagning bestemmer vi oss derfor for å bruke den fine natten og fortsette hele veien hjem til Bergen.

Massiv i sjøen

Selv om det fortsatt er rundt ti kuldegrader holder vi varmen forbausende bra. Det har selvfølgelig sammenheng med at vi er godt kledd, men også for at kjøring i sjøgang gjør at vi aldri står helt rolig. Faktisk oppleves det kaldere å være på land enn utpå sjøen. Colaflaskene vi har med er imidlertid for lengst frosset til is. Og det er virkelig et eventyr å være på sjøen – alene i mørket i en åpen båt på syv meter. Det er rett og slett en mektig opplevelse. En opplevelse av å være liten utpå et stort hav. Det føles ikke skremmende, ikke kaldt – bare storslått. Den lille Tenderen er imponerende. Rundt Jæren friskner vinden på og sjøen begynner å bli ganske grov. Likevel holder vi fint en fart på mellom 27 og 30 knop. Av og til tar vi av på bølgene, men landingene er myke og fine. De gangene vi stuper inn i bølgene og sjøen slår over skulle vi gjerne ønsket oss en litt større vindskjerm, men ellers føles båten trygg og sjøsterk.

Nattpause i Haugesund

Siste oppfylling av tanker gjør vi i Haugesund. Endelig en havn hvor det ikke er problemer med is. Vi er ganske frostige og slitne. Selv om det er midt på natten, banker vi på døren til Clarison Hotel Amanda, som ligger sentralt i havna. Vi spør nattevakten pent om vi kan få kjøpe litt kaffe. Han inviterer oss inn i varmen og byr på kaffe og full frokost, og tilbyr å kjøre våte klær i tørketrommelen. Det eneste han nekter er å ta imot betaling for oppvartingen. Slikt gjestfrihet og servicevennlighet er fantastisk hyggelig å oppleve.

   I Haugesund bytter vi båter og de siste 70 nautiske milene blir i RIB-en. Det varslete uværet har så smått nådd oss og det begynner å bli ganske ruskete over Sletta og videre nordover mot Hjellestad. Selv i ganske grov sjø er det ingen problemer med å føre 29 foteren i opp mot 40 knop. Vi merker raskt at det er en ganske mye større båt enn Tenderen. I smult farvann logger vi 60 knop, uten at det føles uttrygt. Men vi vet fra før at Goldfish sine RIB-er er noe av det råeste som finnes. Skal det være noe vi har å utstette måtte det være at det er litt dårlig med gripetak foran det fremre passasjersete. Båten er utstyrt med fire solide ståseter med god sideveis støtte.

  Vi brukte i underkant av et døgn fra Moss til Bergen. Tatt i betraktning at vi stod hele veien var det ganske uproblematisk, ikke minst med tanke på slag i sjøen. RIB-en levde opp til forventingene, Tenderen overgikk forventningene. Tross alt er den en ganske liten farkost. Selv tidvis ganske stor sjø brakte den på ingen måte ut av fatning. Bortsett fra overoppheting av motoren på grunn av issørpe opplevde vi overhodet ingen problemer med farkostene. De tåler juling, og er ekstremt godt skrudd sammen. Heller ikke hardhendt kjøring i is gjorde skader på skrog eller utstyr.

FAKTA

Goldfish         TENDER 23                   29 RIB TENDER

Lengde i meter:                   7,05                                       9,10

Bredde i meter:                    2,40                                       2,73

Vekt tørr båt i kg:                 1.000                                     1.600

Motoreffekt fra-til i hk:         150-250                                300-380 diesel, 430 bensin

Motor i testbåt:                     Evinrude E-Tec 250 HO    Yanmar D-MAX 380

Pris fra i kroner:                   648.000,-                              1.392.000,-

Pris testbåt i kroner:            741.000,-                              1.547.000,-

Opplysninger:                      www.goldfishboat.com

Forhandler Vestlandet:      www.nautic-sailing.no

FAKTA:

23 timer med bunkring og pauser

Vi logget oss inn på knapt 23 timer Son-Bergen, en distanse på 350 nautiske mil. Startet torsdag morgen fra Moss og vi var fremme i ni-tiden fredag morgen.

Det ble bunkret bensin i Arendal, Mandal, Egersund og Haugesund. I Egersund ble det bare litt etterfylling på kanner for å være sikker på å ha nok til Haugesund. Diesel fylte vi i Arendal og toppet tanken i Mandal. Da hadde vi rikelig igjen da vi kom til Bergen. Det gikk med 5822 liter bensin på Goldfish Tender 23 med 250 hk Evinrude E-Tec HO og 3572 liter diesel  på Goldfish 29 RIB Tender med Yanmar D-Max 380 hk.

”Fastfood” er et riktig begrep for mye av føden på turen. Det ble gjerne pølser og slikt på de stedene vi fylte drivstoff. Der fikk vi også kaffe. Varmt vann på termos brukte vi til å tine opp kjølevann. Ellers hadde vi med matpakke og rikelig med sjokolade. Brusen i flaskene ble til is.

Høydepunktet var full frokost i Haugesund.