Båtfolk: Dag Skruklien i Politiet

Fjordens UP

TEKST OG FOTO: AMUND RICH. LØKEN
Intervjuet startet bra. Politiførstebetjent Dag Skruklien, mest kjent for snart 30 års innsats på politibåten(e) i Asker og Bærum, ankom møtet sterkt forsinket i Utrykningspolitiets uniformerte bil. Sånt gir et visst overtak på en båtjournalist.
- Vet ikke hvor lenge jeg skal være i UP, men det skader ikke med impulser fra andre deler av politiet, sier han.
- Mener du å si at det ikke er sjøtjeneste i år?
- Jo bevares, sjøtjenesten har politimesteren i Asker og Bærum full kontroll på, men uten meg denne gangen. Jeg er avgitt til UP. Høyst frivillig til og med, humrer han.
Skruklien og Targaen til politiet har vært et like fast innslag på fjorden som lokalferga Rigmor.
- Du er jo født og oppvokst der..?
- Ikke i Politi-Targaen. Den fikk vi først i 1998. Men på Lysakerfjorden og øyene ute i fjorden har jeg boltret meg siden guttedagene, humrer han.
- Det er nye tider på sjøen nå, sukker han.
Da snakker han ikke om sin temporære konvertering fra politiets båttjeneste i Sandvika til UP, men om mengder av folk og båter på fjorden.
- Du unner vel folk å komme seg på sjøen?
- Sjølivet bør nytes av flest mulig. Men det er dessverre et faktum at det nå er flere folk enn båtfolk på sjøen. Dessverre er det mange som ikke kan lese et sjøkart. Hvert år går et stort antall båter på grunn, mange hundre faktisk. Det meste skjer på grunn av dårlige ferdigheter.
- Kanskje ikke alle grunnene er merket godt nok?
- Er staken borte, er det trolig fordi noen har kjørt den ned. Kunnskap om sjømerkene er heller ikke av beste kvalitet. Noen elementære kunnskaper må vi tilegne oss for at alle skal ha det godt på sjøen. Min personlige innstilling er at alle som fører en båt skal ha et sertifikat. Stadig større båter med stadig mer kraft, gjerne kombinert med høy fart og promille, krever noen mottiltak. Et papir på at du er en kompetent skipper, er etter min mening prisen vi alle må betale for å kunne oppleve fjorden fra sin beste side.
Isflak
- Du hadde sikkert ikke kystskippereksamen da du som smågutt seilte på isflak i Lysakerfjorden med vrakved som padleåre du heller?
- Du har hørt den? Mutter´n og fatter´n fikk vite om den leken først etter mange år. Nei, jeg hadde ikke det, men du verden hvor glad jeg ble i sjøen – og har siden vært det, smiler han.
Båtførerbeviset tok han i ung alder, som politiaspirant. I ledige stunder, på passkontrollen på gamle Fornebu, pugget han regler om røde og grønne staker og lærte seg navigering med kart og linjal. Senere ble det kystskipper´n.
- Som politimann på sjøen føler jeg at det er riktig å være på samme faglige nivå som skipperne på de største fritidsbåtene og de mange charterbåtene som jazzer seg mellom holmen og skjær.
- Er det flaks at det ikke skjer flere ulykker på sjøen enn det gjør?
- Det er ikke flaks at folk har med seg en båtshake, en kniv, tape. Det er ikke flaks at folk har med seg redningsvester og riktig utstyr om bord. Det er heller ikke flaks at de ikke drikker mens de kjører. Det handler om forstand og være forberedt på at det mest utenkelige kan skje. Du kan få et fiskegarn i propellen ute på havet i høy sjø og grov vind, da er det viktig å vite hvordan den situasjonen skal håndteres. Du kan få motorstopp, da er det greit å forstå at en tom bag kan tjene som drivanker. God forstand er godt sjømannskap. Men du har rett i at det er en del som ødelegger og skaper utrygge situasjoner. Det er det vi må til livs.
- Hva er den viktigste årsaken til farlige situasjoner på sjøen?
- Ikke uflaks, men mangel på forstand. Dessverre er det en del som ikke bruker øynene sine. Det er en grunn til at jeg har en stor oransje vimpel på kajakken min. Det er det som skal til for å bli lagt merke til.
- Har ikke de fleste store båtene radar som oppdager sånt?
- Det har de helt sikkert. Plottere og GPS-er også. Det er veldig effektivt og bra, men det må brukes ordentlig. Så må de vite hva de skal gjøre om elektronikken en dag streiker. Da er det basiskunnskapen som teller. Du må ikke gjøre deg avhengig av hjelpemidler, sier Skruklien.
Mannen som elsker sjølivet så høyt at han i ledige stunder gjerne kjører nye fritidsbåter fra forhandlere og verft og hjem til kundene.
- Har vært i Bodø med en Storebro 34. Kjørte den fra verftet i Västervik. Gjorde en del slike transportjobber, spesielt før. Det var til tider utrolig slitsomt, men samtidig også gøy, sier han.
En gang var han faktisk nær ved å gjennomføre en ”jorda rundt på 80-dager”-tur i en Storebro 34 sammen med gode kompiser fra hjembygda.
- Vi regnet ut at turen ville la seg gjennomføre, om vi holdt 20 knops fart i 12 timer hver dag. Prosjektet strandet på sponsorer og penger. Kanskje like greit, smiler Skruklien.