Båtfolk: Frode Wegger, flyger og RS-skipper

Båtfolk i fokus: Frode Wegger -

Flyger og RS-skipper

Himmel og hav

Si ordet "fot" til en sjømann og en flyger. Den ene tenker skroglengde, den andre avstand til bakken. For Frode Wegger er det begge deler. Med jobb som trafikkflyger og fritidssyssel som redningsskøyteskipper er både himmelen og havet kjente elementer.

TEKST: AMUND RICH. LØKEN

Den ene dagen sitter han som styrmann bak spakene i en SAS Boeing 737 med kurs for London, Haugesund eller kanskje på vei til Gardermoen fra Sharm EL Sheik med feriemette norske turister. Dagen etter mønstrer han på som skipper i Redningsselskapets Fast Rescue Craft, RS 123 Simrad Buholmen, i Tønsberg. Her er han er blant de mange frivillige i sjøredningskorpset, en viktig del av Redningsselskapets beredskap langs kysten.
- Jeg er i det rette element både i lufta og på vannet. Det ene stedet henter jeg til smør på brødet, det andre gir opplevelser og en meningsfylt fritid. Du skal lete lenge etter en bedre kombinasjon, sier styrmann og skipper Frode Wegger fra Nøtterøy. Siden guttedagene har han vært opptatt av flyvende og flytende farkoster. Sjølivet fikk han inn med morsmelka i familiens snekke på Vallø. Som 20-åring startet han opplæringen i Luftforsvaret. Han tjenestegjorde som F16-pilot i nærmere 15 år, før han senket farten en tanke og gikk over i kommersiell luftfart som styrmann i SAS.

Solid ballast

- Det var aldri aktuelt å ta en maritim utdannelse, men jeg må innrømme at Redningsselskapet alltid har hatt en spesiell plass i mitt hjerte. Jeg husker de drømmende blikkene jeg kastet etter de barske skøytene i Oslofjorden i guttedagene. Senere har familien følt trygghet i kjølvannet av skøytene i eskortetjeneste, der vi har vært på vei i den lille snekka i seks knops fart over åpne havstrekninger. For meg har Redningsselskapet alltid vært et varemerke for godt sjømannskap og god sjøkultur. Derfor var det ekstra hyggelig å få anledning til å bli med som frivillig i Sjøredningskorpset, sier han.
Frode ble nysgjerrig da Redningsselskapet annonserte etter frivillige, og opprettet sitt sjøredningskorps for tre år siden. Han var ikke vanskelig å be til informasjonsmøtet på Nøtterøy. Der traff han havnesjef Per Svennar i Tønsberg kommune og Redningsselskapets Knut Huseklepp. De to forsto raskt at denne karen var mer enn vanlig interessert. Ikke bare fordi han kunne føre et fly og hadde store kunnskaper om værforståelse og navigasjon, han stilte også opp med et komplett kystskippersertifikat og hadde godt over 30 års "fartstid" i Tønsbergs vakre, men til tider utfordrende skjærgård. I mannens kunnskapsbase lå også en tilnærmet total oversikt over alle hemmelige, gode fiskeplasser vest for Bolærne, en kunnskap han er skeptisk til å utdype nærmere. Etter en praktisk, tøff kjøretest ble flygeren godkjent som skipper.

Sammenspleiset mannskap

På RS Simrad Buholmen har han sitt faste mannskap, bestående av en bestmann og en matros. Alle er like viktige, og alle blir til enhver tid drillet i alle oppgaver. Skipper er båtfører, men lar ofte sine kolleger stå til rors. Bestmann har blant annet ansvar for all loggføring, motor og tekniske hjelpemidler om bord, mens matrosen har det praktiske handlaget på dekk før, under og etter turen.
For å opprettholde sin døgnkontinuerlige beredskap har Simrad Buholmen til sammen 15 crew. Det betyr at Frode og hans besetning er ute to ganger i måneden. I tillegg til hjemmevakt vinterstid og tilstedevakt i sommersesongen, er teamet stadig ute på trening.
- Vi er blitt en godt sammenspleiset gjeng. Øvelse kan vi egentlig ikke få nok av. Det knytter oss sterkere sammen, og vi vet i detalj hvordan vi alle håndterer en situasjon og hvordan vi reagerer i stressede situasjoner. Heldigvis har vi hittil ikke hatt de styggeste opplevelser. Alt vesentlig dreier det som om assistanse for slep, medisinsk transport og søk etter båt.
- Noe av det viktigste er vår tilstedeværelse. Vi har en flott dialog med båtfolket og setter stor pris på båtpraten langs ripa, sier Frode. Han roser folket som ferdes på fjorden og vil ikke bruke pekefingeren.

Lær av feilene

- Sjølivet skal forbindes med positive opplevelser. Det er gjennom trivsel og hygge vi skal arbeid for bedre sikkerhet og bedre sjøkultur. Jeg har tro på positiv kunnskapsformidling. Mange uhell og situasjoner kunne vært unngått, men vi får håpe at de som har vært utsatt for hendelser bruker erfaringene, og gjør det bedre neste gang, fremholder han.
En gang fikk redningsbåten melding over VHF fra en skipper på en 40-foter som ikke kunne orientere seg i tåkehavet. Han hadde GPS og en koordinator, men ingen kart om bord. Han visste at han befant seg i urent farvann, men ikke nøyaktig hvor. Derfor valgte han å holde seg i ro og tilkalle assistanse. Skipper Wegger på Simrad Buholmen fikk plottet ham på kartet, satte ut en trygg kurs og geleidet ham vekk fra grunnene over radio.
- Det er klart vi kunne ha sagt noen formanende ord om hvor viktig det er med kart om bord, men vi valgte en positiv vinkling, nemlig at han hadde forstand til å stanse opp i tide og tilkalle assistanse. Det bør flere gjøre. Glem stolthet og stahet og be om assistanse. Heller en gang for mye enn en for lite, sier den flygende skipper fra Nøtterøy.