KRISE!

Tenk deg situasjonen: Du er underveis på drømmeferien i en frisk solgangsbris som står mot land. Så blir det drypp stille. Motoren stoppet.

Det er bare et par nautiske til brottene der inne og sjøen går høyt. Båten greier seg likevel fint selv om situasjonen er ubehagelig og båten hiver seg voldsomt i sjøen. Mannskapet har vært i røft vær før og klart seg bra.
Nå er det plutselig ikke lenger du som har kontrollen. Familien ser på deg med redde øyne og vil vite hva som er galt. Du kikker ut å forsikre deg om at det er ingen umiddelbar fare utenfor båten, før du lemper vekk tepper og drar opp motorromslukene for å komme ned til motoren.
En kvikk inspeksjon viser at det er ingen wire eller rør som har falt ut og det lekker ikke diesel noe sted. Tilbake til førerplassen og startbryteren. Virr..virr...virr. Ingen respons. Du blir mer og mer klar over den sterke vinden som presser båten nærmere og nærmere land. Ved hjelp av kart og GPS ser dere at brottene kommer stadig nærmere. På båtførerkurset lærte du å plotte drift og kurs og du skjønner fort at dere vil være på grunt vann om 10 minutter. Pokker at vi ikke investerte i et drivanker! Dessuten hadde vi kunnet fulgt eskorten til KystPatruljen hvis vi hadde vært litt tidligere oppe. Da hadde dessuten ikke solgangsbrisen begynt å gjøre seg så kraftig gjeldende.

Hva gjør du?

Du er i en ny og ukjent situasjon. Din handling kan faktisk være avgjørende for om du og familien overlever eller ikke. Det er bare fantasien som begrenser dramatikken som raskt forvandler en grei tur til et mareritt med alvorlige følger. Punkt en er å bevare roen.
Vi forutsetter at du har VHF om bord. Allerede på dette tidspunktet bør du både kalle på assistanse i nærheten og melde fra til nærmeste kystradiostasjon hvilken situasjon du er kommet opp i. Redningsapparatet vil mye heller ha meldingen din for tidlig enn for sent.

Bedre føre var

Grunnen til at vi går så konkret på dette eksemplet, er at både Hovedredningssentralen og mannskapene på redningsskøytene kan fortelle at urent drivstoff er den hyppigste årsaken til motorstopp med etterfølgende redningsaksjoner. Det er altså best å være føre var.
Sjekk dieseltankene og rens dem om nødvendig for vann og urenheter. Større sjøgang kan virvle opp innholdet slik at dritten i tanken tetter filteret og forårsaker forstoppelse. Dette er antakelig den viktigste vårklargjøringsprosedyren i en motorbåt, og spesielt i en med bare en motor. Den er faktisk båtens viktigste sikkerhetsutstyr.

Forbered assistanse

Hvis uhellet skjer og du ikke klarer å utbedre skaden, prøv å gjøre situasjonen så behagelig som mulig. Vi var inne på drivankeret. Har du drevet i høy sjø uten, vet du hvor mye det hadde betydd å kunne legge ut et drivanker forut. Dette holder baugen opp mot vinden, og forhindrer at du driver fort mot brott eller mot land.
Gjør dessuten klar en slepetrosse, slik at denne er klar når slepet kommer. Men vær forsiktig. Må du ut på dekk, prøv å gå via luka forut. Ikke ballanser langs dollbord med risiko for å falle over bord - da blir situasjonen riktig ille. Vi forutsetter dessuten at alle om bord i en sånn situasjon har tatt på seg redningsvestene.

Bli om bord

En godt gammelt engelsk "skipperråd" lyder som følger. "Gå ikke i livbåtene før du må klatre opp i dem". Selvsagt må ikke dette tas bokstavelig, men det er alt for mange eksempler på at mannskaper har forlatt båten i en kritisk situasjon og omkommet, mens båten senere er funnet i god behold.
Likevel. Må man forlate båten, er det viktig å kle seg riktig og å ta med de riktige tingene. Overlevningsdrakter som er testet på forhånd i sjøen er viktig når man går utaskjærs. Skipshunden ombord har også egen flytevest. Redningsflåte, nødpeilesender, bærbar VHF, raketter og ekstra kompass. Og en nødbag. Det vil si en vanntett sekk med skipsdokumenter, medisiner, penger, noe å bite i, vannflaske o.s.v. Har dere dessuten tenkt gjennom hvordan man kan overleve i sjøen, sende signaler og hvordan man kan komme seg til land ved en farlig kyst?
Stressfaktorer kan unngås ved at du tenker gjennom disse situasjonene på forhånd. Bruk lange rorvakter til å tenke gjennom hva som kan skje, og hvordan du kan løse situasjonen. Vet du forresten hvilken trosse du skal bruke hvis du må ta et slep? Ikke det? Da stikker du ned i båten og gjør klar en slik med en gang.

Hva mener sjøfolk?

Vi har snakket med sjøfolk som har tilbrakt mange år til havs og som har kommet ut for de merkeligste situasjoner. Det som gjelder for dem, gjelder for oss. Vi har spurt Johannes Solstad, tidligere kaptein og nå reder for 16 større og mindre supplybåter.
Farligst av alle situasjoner om bord er etter hans mening brann. Når han har gjester i sin båt, får de beskjed om at det er tryggest ombord nesten uansett hva som skjer - bortsett fra brann. Hvis det oppstår en brann som kan bli alvorlig, så gi nødmelding og kom dere over bord umiddelbart. - Tenk ikke på verdien av båt eller utstyr. Berg livet. Båten kan erstattes, sier Solstad.
Dessuten mener han at hastverk er lastverk, og at man må tenke seg om før beslutninger taes.

Realistiske øvelser

Tom Tønnesen har vært kaptein på flere båter langs kysten og som fører av et forskningsfartøy er han vant til å ha forskjellige grupper mennesker ombord. Han mener at alt for mange drar avgårde uten tanke på potensielle ulykker. Det er viktig å vite at det er i dårlig vær ulykker oftest skjer. Da er det dessuten vanskeligst å komme ut av dem. -Øvelser skal derfor skje når elementene er på det dårligste, mener Tønnesen.
Tønnesens sjekkliste når ulykken er ute er:
* Mannskapet skal holde seg på et sikkert sted i båten, ingen klatring eller lening ut over rekka.
* Alle må få forståelse av hvem som er kaptein og adlyde hans ordre.
* Skipper'n må ha full oversikt over hvor alle er. Grunnen er at ingen skal kunne stikke seg bort slik at man kan tro at vedkommende har falt overbord.
* Forbered deg på at du kan la ankeret gå ut fort i tilfelle du kommer i grunt farvann.
* Det viktigste er likevel at kapteinen er i stand til å takle situasjonen.

Sertifikat er ikke nok

Harald Liseth er kaptein på en 2.000 tonner og har fartet rundt på verdenshavene i 34 år. Han har opplevd det meste. Hans konklusjon er at du må bygge opp så mye erfaring som mulig.
-Det er som med bilkjøring. At du har tatt sertifikatet, betyr bare at du har lov til å kjøre bil. Ikke at du er en fullbefaren bilist. Det samme gjelder for sjømannskap. Man må møte situasjoner og arbeide seg opp i gradene. Liseth trener og tester både seg selv og mannskapet ombord i alle tenkelige situasjoner. Da lærer alle sin rolle og hvordan han skal fungere sammen med resten av mannskapet. På denne måten lærer alle etterhvert å stole på seg selv og på de andre.

-Dette er det viktigste med alle øvelser: Man må lære hvordan man skal klare seg ut av

HELKRISE: Så galt kan det gå. Her er det forferdelige motorkutt-marerittet virkelighet. Den norske stålbåten ”Jannicke” ble knust mot klippene utenfor svenskekysten. Årsak: En brukket drivaksel, motorkutt og vannet fosset inn gjennom et digert hull og fylte fort skroget. Familien måtte gå i lettbåten og klarte seg, men båten var fortapt i uværet. (Foto: Børje Andersson)