Leserbrev - januar 2004

Hvor er dette?

Riktig svar desember-utgaven var Ulvøysund. Vinnere er:

Per Johan Kristensen, 4639 Kristiansand
Riska, Heidi, 4311 Hommersåk
Lasse Wergeland, 3080 Holmestrand

Propelljakten går videre

Vi fortsetter med den populære propelljakten: finn en propell på størrelse med den du ser her bortgjemt på en eller annen side i bladet.
Hver måned trekker vi en vinner som får en flott oppblåsbar redningsvest fra båtutstyrsfirmaet Maritim i Arendal. Finner du propellen, send oss en SMS, en faks på 21 30 12 59, en mail: turid.kristensen@afj.no eller et kort om hvilken side den står på innen 23. januar. Da blir du med i månedens trekning. Alle som har deltatt i jakten gjennom året er med i en trekning av en tur for to til London Boatshow på nyåret 2005.
Propellen i desemberutgaven sto to steder, på side 16 og side 57, og vinneren er Kirsten Fjordheim, 1453 Bjørnemyr. Vi gratulerer!

Løsning julekryssord

Riktig ”gate”: Bestefar koser seg med Emilie og Andreas
1.premievinnere:
Alf Ludvigsen, 7242 Knarrlagsund
Else Hopland, 5943 Austrheim
Karl Håkon Hegna, 9407 Harstad

Trøstepremievinnere:
Arne Jostein Amdal, 7863 Overhalla
Eilif Simble, 7170 Åfjord
Dragsund, Dagfinn, 6065 Ulsteinvik

Månedens hilsen

På Båtmagasinets diskusjonsforum Båtplassen på internett mottar vi glade, sinte, sure og engasjerte innlegg døgnet rundt. Her er så mye interessant stoff at det stadig er fristende å trykke det. Vi plukker et innlegg til hver trykte utgave som "Månedens hilsen" og belønner forfatteren med en T-skjorte. Månedens vinner tar kontakt med: turid.kristensen@afj.no .
Denne gangen er det "Båtbruker" som stiller flere betimelige spørsmålstegn ved mange båtbyggeres tanke - eller snarere mangel på sådan - for ergonomi, spesielt ved førerplassen i moderne båter:

Vi har de siste månedene brukt mye tid på å studere forskjellige åpne, nye cabin-cruisere i 30+-fots klassen for å finne den båten vi mener passer oss best. Mye bra finnes, og mye rart blir bygd. Markedet er nok ikke størst i Norge, så båtene blir ikke bygd for oss? Men, en ting går igjen i alle båtene: Elendig betjeningskomfort ved førerplassen.
Mange har dårlig/ ikke plass i det hele tatt til båtsportkart. Mulig dette kommer av at man "må" benytte plotter i disse båtene for og være "in"? OK, plotter er greit hvis skjermen er god og prosessoren rask nok til å slå følge i 30 knops marsjfart. Plotter står ombord i de fleste båter vi har prøvd, men hvorfor i alle dager må den og annet elektronisk utstyr stå på venstre side av føreren? Har verftene noen gang testet sine egne båter i 1 meters bølger og 20+-knops fart, og i tillegg betjent en plotter med venstre hånd?
Dette er unaturlig for de fleste og nesten umulig når været ikke er som best. Det hadde vært fint å fått en kommentar på dette fra en eller flere fabrikker. Vi har nevnt det for et par forhandlere, men de skjønner ikke problemet! Hvorfor leveres ikke nye båter med kartlampe?
Min liste over utstyr som jeg mener burde vært standard på en båt til oppunder 2 mill. er i ferd med og nærme seg 100.000 ferdig montert, og nå snakker vi sikkerthetsutstyr av enkleste sort. Men hvor fabrikken setter plotteren, og hvor jeg skal legge kartene, har de ikke svart på fra fabrikken enda (2 uker siden spørsmålet. ble sendt).
I tillegg virker det til å være vanskelig og få laget plass til føttene når jeg sitter godt i setet, og samtidig rekker fram til rattet (som MÅ heves). Kanskje det ikke gjør noe, jeg rekker ikke motor-kontrollene heller.
PLASS: Sessa Oyster 30. Hvor kan man montere en kartplotter? Foto: Atle Knudsen. (opi/sessa1)

Kommentar til - ”CE ikke godt nok”

Eivind Amble tar i sin artikkel et utgangspunkt som er egnet til å svekke tilliten til CE-merking av fritidsbåter. Videre skapes det et inntrykk av at alt var så mye bedre før. Det er slike utsagn vi trenger minst av nå, men innspill for å gjøre CE merkingen bedre.
Nordisk Båt Standard (NBS) var og er et enkelt og godt verktøy for å bygge en sikker båt. Det var frivillig om en ønsket sertifisering, og som det pekes på så ble NBS anvendt selv om sertifisering ikke ble fulgt opp.
Styrken i CE er at dette er obligatorisk. Det er ingen som bygger båter i dag eller som har tenkt å begynne med båtbygging som ikke vet om ordningen. Tilsynsmyndigheten, forsikringsorgan, finansiering og ikke minst båtkjøpere sørger for det. Ingen kan lenger skaffe seg økonomisk konkurransefortrinn ved å utelate sikkerhetsaspekter. Svakheten kan være, som det pekes på, at det er ingen som tildeler CE merket for de vanligste båter under 12 m.
Mange båtbyggere strever med å få CE-merkingen til, men de forsøker med de ressurser som er til rådighet. Det er ikke enkelt når du har bygget båt i 30 år med små økonomiske marginer eller når du som gründer forsøker å etablere et firma. For disse vil ikke CE-merking få særlig høy prioritet dersom det var frivillig. Det er svært mange båtbyggere som omfattes av min beskrivelse og som står for en betydelig leveranse til det norske marked. Fritidsbåtforskriften bygger på prinsippet om internkontroll, en allment akseptert metode for overholdelse av myndighetskrav. Kvalitet kan ikke kontrolleres inn i produktet, men må skapes av båtbyggeren.
Det er ikke tvil om at CE-merking har før til en økt bevissthet om å oppfylle aktuelle krav og at dette vil kommer båtkjøperen til gode på sikt. Norske båtbyggere som skal levere til det Europeiske marked har ikke noe alternativ til CE. Alle aktører i bransjen bør heise klutene for å få til en prosess som gjør bringer ordningen med CE-merking fremover. At det stilles kritiske krav fra fagpressen er bra i så måte. Med NBS og frivillighet ville det være vanskelig for journalister å reagere og det blå skiltet som DNV utstedte var i de fleste tilfeller knyttet til de store og etablerte båtbyggere. Det å antyde at båtbyggere bryter regler når de har muligheten til det er generelt feil.
Undertegnede som også er inspektør for et teknisk kontrollorgan har kontakt med svært mange båtbyggere over det ganske land og vil oppfordre Amble til i en senere artikkel å drøfte forbedringstiltak og derved bedre tilliten til norske båtbyggere.
Olaf Hjelmeland
Trondheim, 05.12.2003
Olaf Hjelmeland
Inspektør for International Marine Certification Institute (IMC)

En liten historie om service

I mai i år ble jeg den lykkelige eier av en Princess V42 med 2 Volvo Penta KAD 300 og duoprop drev. Vi hadde en herlig tur fra Plymouth til Bergen. Siden til Kragerø, Skagen, København etc. Båt og motor oppførte seg stort sett eksemplariske bortsett fra at drevene ikke lot seg regulere som de skulle når båten var i plan. Under et besøk på Hvaler, kilte det ene drevet seg i beach-stilling. Det var ikke mulig å få det ned igjen. Dette var en fredag. Vi ringte rundt for å få hjelp, og det beste tipset vi fikk var å kontakte Framnæs Maritime i Sandefjord. De var etter sigende gode på Volvo Penta.
Vi ringte lørdag formiddag (26. juli) og spurte om de kunne hjelpe oss å få orden på drevet, evt. fortelle oss hva vi skulle gjøre for å få det ned fra beach-stilling. En hyggelig bergensstemme fortalte at han ikke hadde den nødvendige kompetansen, men mandag morgen var folk med slik kompetanse på plass på verkstedet. Det var bare å komme. Vi fant å kunne rusle på èn motor fra Hvaler til Sandefjord i løpet av søndagen, og det gjorde vi. Mandag morgen da verkstedet åpnet, stod vi klar. Det er flotte verkstedslokaler. Vi var litt imponert.
Vi forklarte vårt problem. Stor ble vår forbauselse da verksmesteren sa at det kunne de ikke se på før i neste uke. De hadde så mye å gjøre. Vi trodde han spøkte, for vi hadde jo forstått at de kunne hjelpe oss. Men han stod på sitt. De hadde så mange oppdrag at han kunne ikke ta på seg flere den nærmeste uken. Vi spurte om de kunne ta det på overtid slik at vi ikke fortrengte andre kunder? Nei, det var utelukket.
Deretter spurte vi om de i det minste kunne være så vennlig å ta en titt, slik vi fikk vite hva som var galt, og gi oss et tips om hvordan vi kunne ordne opp i det selv. "Beklager, vi vil ikke engang se på båten eller problemet før i neste uke". Han hadde bestemt seg og ingenting skulle endre det. Vi skulle i retur til Bergen for å begynne i jobb igjen fredag 1. august så det var ikke aktuelt å ligge og vente i Sandefjord en uke.
For å gjøre en lang historie kort, så fikk vi hjelp til å finne frem til Marina Service i Kragerø hvor hyggelig mann sa at de skulle hjelpe oss, bare vi kom oss til Kragerø. Vi ruslet forsatt på en motor i 6 timer til Kragerø og nådde frem rett før stengetid. Der fikk vi hyggelig mottagelse. En mann så på drevet, stilte diagnosen, lettet på trykket, og vips var drevet på plass igjen. Jobben tok 15 min. Verkstedet har kanskje ikke så flotte lokaler, men hvilken service!
Jeg håper at det ikke er mange "Framnæs Maritime" Volvo Penta - verksteder rundt på kysten, og hvis der er, så fortell oss, slik at vi kan holde oss langt unna. Ellers gleder oss til neste sommer og håper på mange fine turer med motorer som bare går og går.

Bjørn Iversen,
5067 Bergen

.nl - ikke .com

Leste i Båtmagasinet nummer 12, side 61 om VETUS hybrid. Dessverre er Internettdressen feil, og skal være www.vetus.nl og ikke www.vetus.com. Dessverre er det slik at Vetus sin avdeling i USA stadig blir oppfattet som opprinnelsesland av dem som søker Vetus på nettet ved å skrive .com. Dette er et problem for oss og jeg håper dere kan hjelpe oss med å rette opp adressen og forklare dette til deres lesere.

Kolbjørn Berglund
Vetus-importør William F Knudsen.

Tidlig regning

Det er ikke lite frekt å sende regning på neste års utgaver med forfall halvannen måned før det nye år. Jeg har ikke til hensikt å forskuttere penger til Dem, og akter å betale når det passer meg innen årets utgang. Passer det ikke Dem, kan de betrakte mitt abonnement som oppsagt. Jeg vil sette pris på om de trykker mitt skriv i Deres blad.

Ole P. Aanonsen
0250 Oslo

Svar:
Vanlig praksis hos oss har i alle år vært å sende regning for abonnement for neste år sammen med nest siste blad i det løpende abonnement. Noen starter sitt abonnement på helt andre tider av året enn akkurat årsskiftet, og har således andre intervaller for fornyelse av abonnement. Muligens har også du i sin tid startet ditt abonnement på høsten?
Du har også i 2002 og 2001 fått giro med fornyelse av ditt abonnement på samme tid som i år, og således representerer ikke årets praksis noen endring, men vi har notert oss din innsigelse mot dette i år og har endret forfall for ditt abonnement til slutten av desember.

Riktig gassflaske

I sommer har det vært vanskelig å få riktig type gassflaske. Jeg har en type som Statoil leverer, en 2 kilos flaske med bajonettkopling. Det er en ring som må løftes opp når tilkoplingen utløses og presses ned når den låses. Et sted ble det sagt at 2 kilos flasken skal ut av produksjon og at tilkoplingen skulle endres. I Sverige er bajonettkoplingen ikke tillatt, der benyttes kun skrukopling. Salgsstedene kan ikke gi meg sikkert svar, så dette gjør meg noe forvirret.
Derfor henvender jeg meg til dere med noen spørsmål. Er det endringer på gang til en standardisert utgave når det gjelder tilkoplingen? Er det meningen at 2 kilos flasken skal ut av produksjon? Hva er den beste løsningen av disse to tilkoplingene som er nevnt ovenfor?
Samtidig vil jeg takke for et utmerket blad som har gitt meg mange koselige stunder, særlig om vinteren. Ikke minst har jeg fått mange gode tips opp gjennom årene.

Kjell A. Pettersen
1827 Hobøl

Svar:
Dette er nok ubegrunnede rykter. Overingeniør Harald Halvorsen i Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DBE) sier til Båtmagasinet at det ikke foreligger noen planer om å gjøre om på koplingene. De "norske" koplingene er like sikre som alle andre lands, og det har aldri vært noen ulykker med dem. En annen ting er at det hadde vært ønskelig med en europeisk standardisering av tilkoblingene, men her er det så mange forskjellige løsninger på like mange forskjellige land at man hittil ikke har klart å enes om noen spesiell løsning.
2 kilos-flaskene skal definitivt ikke ut av produksjon, sier Anette Strømberg i AGA som produserer flaskene, så her er det falske rykter ute og går. For øvrig gjør vi til våren et spesielt fremstøt overfor båtfolket med nye og bedre produkter som vi vil komme tilbake til og fortelle om i en senere utgave av Båtmagasinet, sier Strømberg.

Vinnere av konkurransene

Gjennom hele 2003 hadde vi flere konkurranser gående. Noen ble premiert fra gang til gang, mens to av konkurransene hadde større gevinster og ble trukket like før jul.
I den ene konkurransen var premien en kartplotter med GPS og ekkolodd, Raymarine L760 til en verdi av kr. 33.000,- Den ble trukket blant de av våre abonnenter som betalte abonnementet innen forfall. Her ble den heldige vinneren:
Frode Ramsvik fra Ålesund.

Den andre premien var en tur for to til London Boat Show nå i januar, og vinneren ble trukket ut av samtlige som har sendt inn svar på propelljakten vår gjennom året. Den heldige vinneren her ble:
Leif Sviund fra Gjøvik.