Loggen: Ansiktsløfting

Loggen:

"Ansiktsløfting"

Av Ingvar Johnsen

Ansiktsløfting på en "dame" på 17 år, er i tidligste laget når det gjelder både de av kjøtt og blod og de av plast. Plasten på vår reportasjebåt, en Grand Banks 32 fra 1980, trengte bare polering, mens treverket og noe av det tekniske utstyret var modent for operative inngrep.

Det var i første rekke teakdekket som var modent for utskifting. En kombinasjon av slitasje og antakelig for hard skrubbing opp gjennom årene, hadde slitt ned dekket så mye at trepluggene over skruene var knappe millimeteren tykke - de få som var igjen. Et par av lukene til aggregat/stureom akterut var utslitt, antakelig som et resultat av fuktighet og kalde norske vintre. De er nå bygget opp på "skandinavisk" vis, slik at de bør tåle vårt varierende klima bedre. Alle rekker og utvendig listverk er slipt ned og har fått syv lag med lakk.

Lakk eller olje eller.....

Alt treverket til pynt ute er i teak. I hovedsak har du da tre muligheter: La teaken være ubehandlet, bruke olje eller lakk. Forrige gang vi tok teaken utvendig, slipte vi den helt ned og bygget opp med Benars olje som er beregnet for teak og andre eksotiske tresorter. På slitestedene la vi et par strøk Ravilakk, noe som fungerte bra. Når vi nå skulle ta alt på nytt, var det ikke diskusjon. Lakk, var konklusjonen til Ingvar Martinsson på Brdr. Martinsson's Varv ved Henån på Orust. Resultatet skal bli slitesterkt og vakkert ifølge eksperten. Syv lag, pluss to vedlikeholdslag hver vinter, er oppskriften. Vakkert er det blitt, så får vi se hvordan holdbarheten er.
Noen velger å la all teak ute være ubehandlet. Treverket tåler det, men blir ganske raskt grått og ikke særlig dekorativt. Grått teakdekk er greit nok, men det er vel ingen som er uenig i at teaklister og andre detaljer er penest oljet eller lakkert.

En voldsom jobb

Båten har stått under tak hele vinteren og da det gamle teakdekket skulle fjernes, gikk det ikke lange tiden før verftet ringte og fortalte at jobben med å fjerne det gamle var rene helvete. Dekket var lagt i en type gummimasse som gjorde at hele dekket måtte høvles ned til et par millimeters tykkelse før man klarte å fjerne det.
Da det var gjort, gikk resten greit. Teakdekket er lagt med Bostik Uerethan natemasse og tiden vil vise kvaliteten på jobben, men det virker svært bra, og den håndverksmessige utførelsen er det ikke noe å si på. Dekket skal forbli ubehandlet og vaskes varsomt - ikke skrubbes hardt. Det sliter for mye på et ubehandlet teakdekk.

Teknisk

Teknisk sett virker alt OK bortsett fra de feilene som nødvendigvis oppstår på en gammel båt. Motoren til dreggvinsjen forut var kaputt. En ny motor ble bestilt fra leverandøren i England. Litt mer alvorlig er en liten lekkasje utvendig på hylserøret. Det blir en drøy ukes landligge og kanskje en spolert båthelg, men lekkasjer skal man ikke leve med - selv om det bare er snakk om dråper som pipler inn der de ikke skal.
Aktervinsjen fra Industri Lambertseter A/S med kjetting og Bruce-anker har fungert perfekt på tredje året. I det hele tatt, Bruce-ankerne både forut og akterut bekrefter resultatet av testen vi hadde i juni-utgaven: Ankerne har tatt tak under alle forhold, og ikke sluppet festet så lenge vi har hatt dem ombord.
Baugpropellen fra Engbo TX A/S har også gjort jobben den er satt til. Effektiv og sterk, en flott manøvreringshjelp, men har noen prøvd å lage en mer stillegående baugpropell? De som er på markedet i dag støyer såpass at man er varsom med bruken før og etter sengetid i en havn.
Varmeren av type Eberspächer D3L lever en meget usikker tilværelse ombord. Kraftig viftestøy og støyende selv på tomgang, gjør at vi stadig blar i katalogen til Wallas. Etter å ha prøvd det meste og skiftet til den store Wallas-varmeren for lampeolje i den forrige reportasjebåten, ble vi frelst. Stillegående og behagelig og ikke minst 100 prosent pålitelig de fire sesongene vi hadde den ombord.
Kompressorskapet fra Isotherm har fungert perfekt. Vi har en kombinert versjon for 12-, og 220 volt. Vi har landstrøm i hjemmehavnen, og derved behøver ikke kjøleskapet stenges og tømmes etter hver tur.

Elektronikk

Det norskutviklede kartsystemet Telchart Lite fungerer perfekt sammen med GPS og Robertson 3000X autopilot. Det PC-baserte kartsystemet, som er bygget på de vanlige sjøkartene, fungerer etter min oppfatning bedre enn de fleste elektronisk oppbygde vektor-kartene for oss som er "kystseilere". Til havs er sikkert vektorkarter bra nok, men "oppi steina" er vi høyst usikre på disse kartene. Selv om vi etterhvert stoler på kartbildet på PC-en, er alltid papirkartene i nærheten. Selv om båten "går av seg selv", holder vi alltid utkikk.
Selve GPS-en er en Raystar 108GPS, en GPS-type der hele elektronikkenheten er plassert i antennen. Greit nok, den har fungert prikkfritt, men hvis det elektroniske kartsystemet svikter eller den bærbare datamaskinen gir seg, har du ingen avlesningsmulighet. Vår GPS ble valgt fordi vi først hadde et Raychart elektronisk kartsystem der dette sammen med GPS-en og radaren brukte den samme skjermen på radaren. C-map kartene ble permittert etter en sesong på grunn av at vi fant dem uegnet til kystbruk. Skulle vi ha anskaffet en GPS i dag, hadde det antakelig blitt en med egen skjerm, slik at den kunne stå på egne ben hvis alt annet skulle svikte.
Radaren har fungert prikkfritt. Jeg var ingen erfaren radarbruker før vi monterte Raytheon 40XX ombord, og fortsatt synes jeg det er vanskelig å tolke radarbildet i visse situasjoner - først og fremst når bildet må støydempes på grunn av regn og høy sjø. Men "radarøyet" til skipper'n blir stadig bedre. Sammen gir radaren og kartsystemet, der båtsymbolet hele tiden beveger seg (sånn nesten helt cirka) der båten er i "terrenget", et komplett bilde av verden omkring deg i god eller dårlig sikt.
Til slutt vil jeg legge inn et virkelig godord for anskaffelsen av en nødpeilesender. Vi har anskaffet en Jotron manuell nødpeilesender som aktiviseres med et enkelt håndgrep. Bryt en plombe og trykk på en knapp, så sender den signaler via fly og et sattellittsystem om hvem du er og hvor du befinner deg - uten at du behøver å gjøre noe selv. Bare testknappen og et rødt blinkende lys forteller at den er klar til innsats. Måtte den aldri komme til nytte, men duverden hvor trygt det kjennes å ha den orangefargete "redningsmannen" hengende klar ved førerplassen. God sesong!