utgave nr 11 2001

Navigasjon med GPS, del 2: Plotting av GPSens posisjon i kartet

Publisert Sist oppdatert
de
es
fi
fr
en
sv


Navigasjon med GPS, del 2

Kurs: Navigasjon med GPS

Mange båteiere har kjøpt en GPS og oppdager at det er vanskelig å komme i gang med dette fantastiske navigasjonshjelpemidlet. Det vil Båtmagasinet gjøre noe med. Vi startet et kurs i forrige nummer og ved å lose deg gjennom kurset viser vi hvordan du kan bruke en GPS navigator.

Når man har kjøpt en ny GPS, blir noen helt overveldet av den tykke bruksanvisningen som følger med. Kanskje er den ikke på norsk heller. Mange hater bruksanvisninger og gir fort opp. Et vanlig problem med slike produktveiledninger, er at det er nesten umulig å skille det vesentlige fra det mindre viktige.
For å begynne å bruke GPSen, trenger man ikke å lese bruksanvisningen fra begynnelse til slutt. Man kan navigere meget sikkert med en GPS, selv om man nesten ikke har lært seg noe av alt det som står i anvisningen.
Vi begynner med det enkle og det som er absolutt nødvendig for å kunne bruke en GPS for navigasjonsformål. Visste du f.eks. at for å lære seg den sikreste form for navigasjon med en GPS, trenger du ikke å vite noe om hverken waypoints eller ruter? Du kan gi deg etter å ha lært deg dette, eller du kan velge å forsette kurset, og lære alt om waypoints, ruter og mye annet.

Her er kursopplegget i grove trekk:
·Oppsett (konfigurasjon) av GPSen (del 1 i forrige utgave)
·Plotting av en GPS-posisjon i kartet
·Den enkleste form for navigasjon med GPS
·Oppsett av alarmer
·Mann Over Bord (MOB)
·Navigasjon med "waypoints"
·"Farlige" waypoints
·Navigasjon med ruter
·Bruk av andre funksjoner

Garmin GPS 76

Det er beklagelig at vi må basere kurset på en spesiell GPS. Bruk av GPS handler så mye om tastetrykk og skjermbilder at det er vanskelig å lage et kurs for en "tenkt" eller "generell" GPS. Vi har valgt Garmins GPS 76, en moderne, håndholdt og velegnet GPS som er blant de mest solgte. Den leveres med en bra bruksanvisning på norsk. Den er ikke helt billig (man får brukbare GPSer til langt lavere priser), men den er blant de beste. Når vi ser bort fra tastetrykk og skjermbilder, er prinsippene for bruk av en GPS meget like fra en type GPS til en annen. Og alt som har med kartarbeid å gjøre er jo felles. Så har du en annen type GPS, burde du fremdeles kunne få mye ut av kurset.

Plotting av GPSens posisjon i kartet

Hvordan plotte en posisjon fra en GPS i kartet? Dette er helt uavhengig av hvilken GPS du har.

"Set-up" av en GPS navigator er det viktigste og første man bør lære seg. Det så vi på i forrige del. Men man må også kunne overføre posisjonen fra en GPS til et kart. Når du behersker disse to områdene, vet du til enhver tid hvor du befinner deg på kartet.

Lengde- og breddegrader

For navigasjonsformål er jordkloden delt opp i lengde- og breddegrader. Linjene som går fra pol til pol kalles lengdegrader eller "meridianer". Den linjen som går gjennom Greenwich i England, har fått navnet null-meridianen ( 0 lengdegrader). De meridianer som ligger øst for den, betegnes med lengdegrader fra 0 til 180 grader øst. De som ligger vest for null-meridianen, betegnes med lengdegrader fra 0 til 180 grader vest.
Sirklene som går rundt polene, kalles breddegrader. Ekvator er en slik breddegrad, som kalles null grader bredde. Sirklene nord for ekvator betegnes med breddegrader fra 0 til 90 grader nord. De som ligger syd for ekvator, betegnes med breddegrader fra 0 til 90 grader syd.
Lengdegrader varierer altså fra 0 til 180 grader øst eller vest, mens breddegrader varierer fra 0 til 90 grader nord eller syd. En grad er delt inn i 60 minutter.

Sjøkartet

På høyre og venstre side av kartet er det tegnet en skala som viser breddegrader. Øverst og nederst er en annen skala, som viser lengdegrader. Hver grad på skalaene er delt opp i 60 minutter. Hvert minutt er delt opp i 10-dels minutter (og ikke 60 sekunder!). Lengden på et breddeminutt er den samme overalt på jordkloden, og den kalles en nautisk mil (n.m.). En nautisk mil er 1852 meter lang. På sjøsportkartene og andre sjøkart med målestokk 1:50.000 er tilfeldigvis også et breddeminutt (altså en n.m.) omtrent like lang som kortsiden på en fyrstikk-eske. Det kan det være praktisk å huske når man skal måle omtrentlige avstander på kartet.
Lengden av et lengdeminutt varierer avhengig av hvor langt nord eller syd på kloden man befinner seg. På våre breddegrader er lengden av et lengdeminutt omtrent halvparten av et breddeminutt.
Ethvert sted på kartet har en "posisjon", som kan angis med en bestemt breddegrad og lengdegrad. La oss ta et eksempel: Se på sjøsportkart B-709. Nede i høyre hjørne finner du et fyr, og litt over det (i nordlig retning) ser du en jenstang på en grunne som heter Hesterompa. Skal vi finne posisjonen for denne jernstangen, trekker vi en linje parallelt med den nedre kart-kanten inn mot høyre kartkant, og en annen linje parallelt med høyre kartkant ned mot nedre kant. (Du kan eventuelt bruke sjøkart nr. 1 i stedet.)

Parallell-forskyver

Det er flere måter å få til parallelle linjer på. En måte er å bruke en parallell-forskyver. Legg den først parallelt med høyre kartkant, og forskyv den slik at den ligger over jernstangen. Stedet der den treffer skalaen på nedre kartkant, er jernstangens lengdegrad. Gjør man det samme parallelt med nedre kartkant, finner man jernstangens breddegrad på skalaen på høyre side av kartet. Som bildet viser, er jernstangens posisjon 59° og 02,82' Nord, og 010° og 58,73' Øst. (Husk at tegnet ° betyr grader, og ' betyr minutter).
Det er viktig å forstå hvordan man leser av skalaene på sidene av kartet på denne måten. Det er en forutsetning for å kunne navigere, både med eller uten GPS. Legg merke til at hvert minutt (både på kartets lengde- og bredde-skala) er delt inn i 10 deler. Når vi leser av posisjonen, må vi selv vurdere hvor linjene fra jernstangen ligger innenfor et 10-dels minutt. F.eks. er det vanskelig å vite om det siste sifferet i jernstangens lengde (som er angitt til 3) skal være 2, 3 eller 4. Følgelig kan en posisjon som er tatt fra kartet på denne måten ikke bli helt nøyaktig.
Forøvrig: Et sjøkart kalles et "sjøkart", og ikke et "draft".

Plotting av posisjonen

Ofte har vi behov for å plotte (eller tegne eller avmerke) den posisjonen vi leser fra GPSen, på kartet. Da må vi først gå om skalaene på sidene av kartet. Først avmerkes posisjonenes bredde på skalaen på høyre eller venstre side av kartet, deretter lengde på skalaen på øvre eller nedre kant. Så kan vi tegne linjer fra disse avmerkingene, parallelt med kartsidene. Der linjene treffer hverandre, er posisjonen. Det er mange måter å få til dette på. I stedet for å tegne, kan vi f.eks. bruke en parallell-forskyver, som vist på bildene.

Lett å gjøre feil

Det er lett å gjøre feil når man skal finne en posisjon på kartet. For å redusere antall feil, bør man alltid skrive lengde- og breddegrader på en fast, standardisert måte. Fordi lengdegrader kan variere fra 0 til 180 grader (øst eller vest), skriver man vanligvis hele lengdegrader med tre siffer. Og fordi breddegrader varierer fra 0 til 90 grader (nord eller syd), skriver man som regel hele breddegrader med to siffer. Siden en grad er delt inn i 60 minutter, skriver man alltid hele minutter med to siffer. Desimaldelen av minuttene skrives normalt med to eller tre siffer. Vend deg gjerne til å skrive desimaldelen av minuttene med tre siffer, fordi det er slik de fleste GPSer angir dem.
Her er et par eksempler på hvordan du bør - og ikke bør - skrive lengde- og breddegrader:

StedBreddeLengde
Trestenene fyrFeil: 58°, 1,53' NFeil: 10°, 53,9' Ø
Riktig: 58°, 01,530' NRiktig: 010°, 53,900' Ø
Reiertangen lyktFeil: 59°, 1' NFeil: 11°, 6,62' Ø
Riktig: 59°, 01,000' NRiktig: 011°, 06,62' Ø

Dette må man trene på. Gå nøye gjennom eksemplene over, og vær sikker på at du forstår dem.

Kart med andre datum enn WGS 84

Mange norske (og utenlandske) kart er tegnet etter et annet referansesystem ("kartdatum") enn det GPSen er satt opp med; WGS 84. Det kan f.eks. være "Europeisk Datum" (ED) eller "Norsk Gradnett". Dersom du seiler på et slikt kart, må posisjonen fra GPSen forskyves på kartet for å kunne plottes nøyaktig. På nyere kart er det som regel angitt hvordan posisjonen fra GPSen må forskyves. I noen tilfeller er det snakk om en forskyving på hele 500 meter.
La oss ta et eksempel. På sjøsportkart B-713 står det at posisjoner fra en satellittnavigator som refererer seg til WGS 84, må forskyves 0,0522 minutter sørover og 0,2800 minutter østover for å passe til kartet. (Det er ikke sikkert at dette står på ditt kart. Kartene blir kontinuerlig oppdatert, og når du leser dette, er kanskje også dette kartet kommet i en WGS 84 versjon.) Fra en GPS (som er satt opp med kartdatum WGS 84) leser vi av følgende posisjon:

59°, 00, 520' N
010°, 30, 802' E

Denne posisjonen skal nå forskyves 0,052' Syd, og 0,280' Øst. (De siste sifrene betyr ikke noe for oss, så de har vi fjernet).

Det er flere måter å gjøre det på. Du kan f.eks. regne ut den nye posisjonen på følgende måte:

59°, 00, 520' N
- 0, 052' (Syd er "minus")
-------------------
= 59°, 00, 468' N
= ==========

010°, 30, 802' E
+ 0, 280' (Øst er "pluss")
---------------------
= 010°, 31, 082' E
============

I stedet for å regne (som vist over), kan du f.eks. først avmerke posisjonen fra GPSen på kartets bredde- og lengde-grad-skalaer. Deretter kan du forskyve avmerkingene med en passer på hhv bredde- og lengde-skalaen (med hhv 0,05' syd og 0,28' øst), og så kan du finne den nye posisjonen, som vist tidligere, ved bruk av parallell-forskyver, e.l. Det tilsvarer de grønne linjene på kartet.
Det viktigste er kanskje å være klar over dette, og å forstå at GPSens posisjon ikke nødvendigvis er helt nøyaktig på slike kart. Av og til har du kanskje behov for å plotte en posisjon nøyaktig, og da må du foreta forskyvningen som forklart over. De største konsekvensene av en forskyvning av en posisjon får man nær land, og der bør man i alle fall bruke GPSen med forsiktighet.

NESTE GANG: Den enkleste (og sikreste!) form for navigasjon med GPS.

SVAR PÅ OPPGAVE 1: ALT er galt med denne posisjonen. En breddegrad kan aldri bli mer enn 90 grader (92 er altså feil), og en lengdegrad kan aldri blir mer enn 180 grader (188 er derfor også feil). Antall minutter kan aldri bli mer enn 60 (og derfor er både 102 og 112 feil). Lengdegraden var oppgitt med grader, minutter og sekunder. Som regel bruker vi heller grader, minutter og desimal-minutter. (Den klarte du greit, hva? Det var vel ikke så vanskelig?).

SVAR PÅ OPPGAVE 2: Staken på seikrakk, på sjøsportkart B-709 (og sjøkart nr.1).

SVAR PÅ OPPGAVE 3: Du befinner deg i seilings-leden, akkurat midt mellom den røde staken på Findpaa og jernstangen på Hellene. Er det tjukk tåke nå, så tar du sjanser!

Kart-oppgave 1

Hva er galt med følgende posisjon: 92°, 102,123' N, 188°, 112' og 34 sekunder E?

Kart-oppgave 2

Her er en enkel oppgave: Fra GPSen leser du av posisjonen 59°, 04,615' Nord og 010°, 47,401' Øst. Avmerk denne posisjonen på kartet. Hvor er det? Svaret finner du opp-ned nederst på siden.
GPSen angir posisjonen med 3 desimalsiffer i minutt-angivelsene. Siden det er umulig å avmerke posisjonen så nøyaktig i kartet, kan du trygt bare glemme det siste sifferet i desimal-delen av både lengde- og bredde-minuttene før du finner og avmerker posisjonen på kartet.

Kart-oppgave 3

Du seiler på sjøsportkart B-713. GPSens posisjon er 59°, 02, 713' N, og 010°, 24, 815' E. På kartet står det at posisjoner fra en GPS navigator (som er satt opp med kart-datum WGS 84) må forskyves 0,0522' Syd og 0,2800' Øst. Plott posisjonen fra GPSen, og forskyv den som angitt. Hvor på kartet befinner du deg? Svaret står opp-ned nederst på siden.

Du er klar for navigasjon

Navigasjon innebærer å vite hvor man befinner seg, og hvordan man kan finne frem til dit man skal.
Nå kan du allerede det første. Med en GPS får du en posisjon, og den kan du nå plotte i kartet. Da vet du hvor du er. Og tro det eller ei, men du vet allerede nok om GPSen for også å klare det neste (dvs å finne frem dit du skal)! Neste gang skal vi forklare hvordan du med den kunnskapen du nå har, kan navigere dit du vil, på en meget enkel og ikke minst trygg måte. Hvis du ønsker, kan du slutte kurset etter neste del, eller du kan velge å fortsette, og lære alt om waypoints og ruter - og mere til.

gps våre utgave nr 11 2001 bm bladarkiv allerbm båter