Leserbrev

Hvor er dette

Riktig svar i novemberutgaven var Undredal og vinnere er:

Magne Indrebø, 5236 Rådal
Sture Rognstad, 2007 Kjeller
Magnar Bjørkum, 5162 Laksevåg

Hjertesukk fra en snekkeeier

Etter 20 år som yrkessjåfør fant jeg ut at sommerferien i hvert fall ikke skulle ha noe med bilkjøring å gjøre. Det endte med at jeg sommeren 2000 gikk til innkjøp av en 28 fots plastsnekke. I den står det en 49 hk Perkins, så det sier seg selv at man ikke akkurat blir noen villmann på sjøen.
Hjertesukk nr. 1: Vi yrkessjåfører har bestandig hevdet at personbilister kunne ha godt av å være med et vogntog enten det er sommer eller vinter, for å oppleve trafikkbildet fra en annen vinkel enn den de til daglig er vant til.
Hjertesukk nr. 2: Hva har dette med sjøen å gjøre? Jo, jeg synes at å tøffe utover fjorden i solskinn og småkruset sjø er noe av den beste form for avkobling man kan tenke seg. Helt til de åpenbarer seg, - hvem da?
Jo, kjekkasen i en cabincruiser på 30 - 40 fot i omtrent like mange knop som kommer skyvende med halve Oslofjorden foran seg, og man enten møter ham eller blir passert med noen meters klaring. I 28 foteren blir det ropt alarm, små barn blir lagt ned på dørken midt i båten, kaffekopper og brusglass blir forsøkt berget etter beste evne til den verste sjøen har lagt seg.
Etter at cabincruiseren har passert, snur skipperen og hans kvinnelige reisefølge seg, som antagelig er blondine med langt flagrende hår og med større pupper enn disse personenes hjernekapasitet til sammen. De setter opp et fårete smil og tankene deres er antagelig at hvordan i all verden kan folk trives i bare 28 fot og med 8-9 knops fart.
Poenget mitt er at hvis skipperen på en slik type båt lurer på hvordan dette oppleves, er de velkommen til å ta kontakt med undertegnede, så kan vi når som helst til sommeren bytte båt så dette kan oppleves på nært hold.

Abonnent 1021717
Sandefjord

Nye lokaler ved Hundvåg

Som fast leser og med dere som startside, tenkte jeg at dere kunne være interessert i å vise leserne vårt flotte verksted som ligger i Stavanger ved innseilingen til Galeivågen ved Hundvåg. Vi har mange års erfaring innen blant annet glassfiberskader, lakkering, båtpleie, riggarbeid og eierskiftekontroll av båter.Vi flyttet inn i nye lokaler i januar 2001 som tilfredsstiller de høyeste krav til miljø og kvaltitet. Utenfor har vi en mobilkran som løfter 10 tonn, vi har hydraulisk tralle som tar 20 tonn og en slipp for båter opp til 90 fot.

Hilsen
May Britt H. Aukland
Stavanger Plastservice

Gammel påhenger

Jeg er veldig nysgjerrig på hva slags motor dette er. Har selv hatt den i 5-6 år nå. Tidligere eier mente det var merket "Crescent" som var produsert av Volvo. Den er kjøpt i Norge i perioden 1965 - 70, har bortimot 4 hk. og det står STEFA på svinghjulet. Tidligere eier ble lei da motoren sluttet å virke for bortimot 10 siden. Jeg har reparert den og nå virker den som aldri før. Den har mellom 2-4 hk. og er luftkjølt. Håper dere kan hjelpe meg med å finne ut hvilket merke det er og eventuelt årsmodell.

Vennlig hilsen
Rune Andre Kristensen

PL-400 til tre mot plast?

Jeg holder på å bygge båt og lurer på om PL-400 som fåes kjøpt i byggevareforretningen, duger til å lime trelekter direkte mot glassfiber. Hadde tenkt å avfette med aceton først for deretter å legge en streng med pl-400 for å å legge treet inntil og sette press på. Dette skal være delvis innfestinger til sengebunner i akterkabin(mot skrogside). Hadde håpet å slippe å støpe i polyester, både på grunn av temperaturen vi har nå og alt det ekstra arbeidet. Høres dette bra ut, eller burde jeg bruke andre typer lim, festemasser?

Hilsen Frank.

Svar:
For en tre - fire år siden var jeg med på en test med bruk av PL-400 på tre mot plast, skriver "Ulka" på Båtplassen på Båtmagasinets Internettsider.
Vi limte et bord på 12mm x 8 cm på glassfiber. Limet var PL 400 - og stod i 2 døgn før vi prøvde å løsne bordet. Det gikk ikke i det hele tatt. Bordet satt fast, så PL400 er et meget godt lim til dette bruk. Bare husk å gjøre skikkelig godt rent først - også på lister/panel, sier "Ulka".
Pass bare på at du har relativt store limflater på hvert feste, skriver "Lotus" på Båtplassen. Eksempelvis holder 10 x 10 cm mange hundre kilo - også etter 20 år. Det er treverket som ryker først, ikke limfugen. Ikke vær gjerrig med limet. Det er heller ikke nødvendig å sette det i press, men det må holdes på plass slik at det ikke forskyver seg. Glassfiberen er såpass ruglete at du får nødvendig fugetykkelse selv om du presser det helt sammen. For min del ville jeg brukt et polyuretan gummilim a la Sikaflex 291som er en fuge- og tetningsmasse med gode limegenskaper. Sikaflex 292 er mye av det samme. Forskjellen er at den har omlag dobbel så god limeffekt. Patronen koster 200 kroner i steden for en hundrelapp, og du skal lete lenge for å finne andre farger enn hvit. 292 brukes spesielt til å lime GRP mot GRP og GRP mot stål, tre osv. Brukes ofte ved sammenføyning av hele seksjoner og feste av innredning mot skott. Dette limet bør være ditt førstevalg, men 291 holder sikker mer enn godt nok. Alternativt kan du bruke 3M sine tilsvarende polyuretanprodukter: 5200FC for gode limegenskaper og 4200FC for allround liming og tetting. Kjenner ikke PL400, men denne skal visst dekke alle områder ganske bra. Antar at det tilsvarer Sika291, skriver "Lotus".

Behold alle kystradiostasjonene!

Nå må det snart bli en slutt på alle nedbemanninger som går ut over sikkerheten. Som båtbrukere blir vi pålagt strengere og strengere krav av myndighetene og truet med bøter. Men hva hjelper det med flytevest dersom ingen plukker en opp av sjøen igjen? Da er det vel bedre uten. Var selv ute for ett uhell syd for Tristein i sommer med seilskøyte. Vi fikk full storm om natta på vei til Færderseilasen og ble slått rundt av en bråttsjø. Vi rettet oss opp igjen, men både båten, skipper og mannskap var ganske skadeskutte.Tjøme Radio ble kalt opp, og maken til profesjonell hjelp skal man lete lenge etter. Deres lokalkunnskap om farvannet var avgjørende under hjelpeaksjonen. En lastebåt i området ble kontaktet og vi ble fulgt med kikkert. Det var en god følelse å vite att vi var under oppsyn. Tjøme Radio holdt kontakt med lastebåt, redningsskøyta, Hvasser losstasjon og oss på seilasen innover. Losene på Hvasser,som også trues av planer om å flytte lenger innover i Oslofjorden, gikk raskt ut og møtte oss og fulgte oss inn til Hvasser der vi ble servert rykende varm kaffe og fikk tørre lugarer ombord i losskøyta Færder. Jeg tør ikke tenke på hvordan denne turen hadde vært dersom vi skulle forholdt oss til en kystradiostasjon langt vekk fra Færder og med ett helt annet vær enn det vi hadde denne natta(50knops vind). En stor takk til Tjøme Radio, losene på Hvasser og Redningsselskapet!

Hilsen Roy Isaksen

Hva varmer best?

Jeg skulle gjerne hatt en elektrisk varmekilde som kunne stå på mer eller mindre permanent under hele vinteropplagringen på land. I fjor brukte jeg en oljefylt elektrisk radiatorovn. Nå har jeg hørt at de kan være ganske brannfarlige.
Kan noen gi meg et råd om hva jeg kan bruke uten at dette medfører særlig brannfare. Det behøver ikke være så stor effekt. Takknemlig for svar, skriver Kjell V på Båtplassen.

Svar:
En oljefylt radiatorovn tilhører den sikreste gruppen av ovner. Den har forholdsvis lav overflatetemperatur. Det består av et lukket system og tåler dermed kondens og fuktighet bedre. Den har en termostat som kan settes slik at den kan holde en jevn temperatur på noen plussgrader, eller styres av en tidsbryter hvis du heller ønsker det. Den er ikke avhengig av vifte eller sirkulasjonspumpe, svarer Delmo og fortsetter:
Eneste ulempe er at den tar betydelig mer plass enn en vifteovn eller en panelovn. Panelovn er forøvrig bannlyst i et slikt miljø. Og våtromsovner blir vannvittig varme i varmeelementet. Vifteovner er relativt usikre. Mange leverandører fraråder bruk av vifteovner når man ikke kan holde dem under oppsikt. Stopper vifta, starter brannen hvis smeltesikringen ikke fungerer.
De vifteovnene som brukes i bilvarmesystemer er bygd for disse forholdene, men det er og blir vifteovner. Dessuten har kupeen på en bil ikke den samme høye fuktigheten som en båt delvis tildekket av en pressenning har. Har du plass til en liten radiatorovn, så bruk den i kombinasjon med termostat og tidsbryter. Og i kuldeperiodene slår du den av. Da har fuktigheten i luften kondensert til iskrystaller og luften er tørr og fin. Det er i regn, tåke og noen plussgrader dette er kjekt å ha. Mugg- og råtesopp gjør ingen skade i temperatur under null grader.
På den annen side: Det beste er god ventilasjon kombinert med en elektrisk avfukter (ca. 2-3.000 kroner) eller en fuktsluker med salt (ca. 100 kroner)

Skal bytte båt

Jeg er en ung mann som har hatt min første båt i fire år nå,
en Scand Classic 25. Jeg har vært godt fornøyd med båten, men nå har tiden kommet for
å utvide fartsområdet en del. Min samboer og jeg ønsker derfor å skifte til en helplanende
båt med midtcabin, bra uteplass og gode sjøegenskaper. Etter en del undersøkelser har vi landet på en Joda 7900 SL med VP AQAD41A og 290 DP drev. Dersom noen har andre gode forslag til valg av båt/motor så tar vi imot med takk.
Det er en del spørsmål anngående Joda 7900 SL som vi lurer på :
1. Hvordan er sjøegenskapene til dette skroget i grov sjø ?
2. Er dette en solid og pålitelig motor forutsatt riktig vedlikehold ?
3. Hvor driftssikkert er drevet ? Vi er noe skeptiske til hekkaggregat da vi har hørt om en del havari. Hva med fare for vanninntrengning ved skader på drev ?
4. Hvordan kan vi lettest få tak i denne båten og hvor mye må vi eventuelt betale for et godt vedlikeholdt eksemplar?
Jeg håper noen erfarne båtfolk kan dele sin kunnskap og svare på disse spørsmålene.

Med vennlig hilsen
K.A. Eskevik

Gjørtlerfaget gjenreises

Kulturringens opplæringskontor i Akershus har som hovedmål å verne, videreføre og gjenreise gamle håndverksfag og fag med verneverdige teknikker. Vi har nå greid å gjenreise GJØRTLERFAGET og har nå utplassert en lærling hos en gjørtler i nærheten av Jønkøping. Yrket har røtter tilbake til 1200-tallet i Norge og går i korthet ut på å smelte og støpe edle og uedle metaller i sand- og kleberstensformer, samt bearbeide gjenstandene for bruk. Jeg kjenner Krystad, som ble nevnt i artikkelen (Båtmagasinet nr. 6/1997). Han og Bjørn Røtzer (gjørtler) hjalp oss med å sette opp forslag til læreplan overfor departementet.
Vi kjenner ikke til båtgjørtlerfaget, men har utdannet den eneste nåværende skipssmed, Gustav Sletsjøe, som arbeider på Verksmia på Bærums Verk i Akershus. Han tar imot bestillinger til smijern beregnet på båter (spesielt restaurering).

Hilsen Kari Stensaker
lei-sten@online.no
Kulturringens opplæringskontor i Akershus.