I småbåt over Alpene

I småbåt over Alpene

Noen få nordmenn realiserer det mange betrakter som et hasardiøst prosjekt. Seks grimstadværinger i to ”små” Halco 29 har roet seg for vinteren i Spania etter å ha forsert Europa på elver og kanaler.

Tekst: Kalle Seip
Foto: Marianne J. Seip

I en trygg havn i Alicante på Costa Blanca i Spania ligger Roar og Åse Ribe Johnsens 29 foter, ”Bella”, forskriftsmessig fortøyd. Ved siden av ligger tvillingbåten ”Kritho” med venneparet Hilde Gunn og Rune Jensen og lettmatrosene Kristine (5) og Thomas (2) om bord.
Drømmen om å bryte alle bånd med en rutinetilværelse i hjemlige farvann, skaffe seg en båt og ta turen ut på de syv hav, er neppe ukjent for mange nordmenn. Fra tid til annen leser vi også om at enkelte gjør dette. Motivet er gjerne eventyrlyst eller behovet for avstand til et stadig mer materielt stress-samfunn.
Da båtene i august forlot Grimstad med kurs for Skagen i Danmark, manglet ikke advarsler og omgivelsenes skepsis til prosjektet. Kløktige hoder regnet ut at det ikke var mulig å gjennomføre dette økonomisk, og ideen om å nå Middelhavet med en båt, som for de fleste oppfattes som mest egnet for skjærgården på Sørlandet, var for mange vanskelig å forholde seg til.
Pent dekket kaffebord med nybakte kaker gir ikke indikasjoner om hardbarkede utbrytere som i protest forlater hjemlandet. De fire voksne, som befinner seg i ”tredve pluss-alderen”, gir heller ikke inntrykk av å være ”pappagutter” som på andres bekostning kan ture rundt i verden. Tvert i mot er det inkarnasjonen av sørlandsk ro og nøkternhet som preger stemningen i båtene.
- Folk mener vi er tøffe som gjør dette. Det er vi uenige i. Hvis du ikke har ye gjeld, lar dette seg helt klart gjøre. Vi lever på ingen måte som grever, og vi var forsiktige med penger mens vi planla turen, forklarer Åse for å overbevise om at dette er et prosjekt mange kunne gjennomføre uten å måtte vinne det store loddet. At de voksne fikk permisjon, har skapt trygge rammer om eventyret. Men Roar var innstilt på tur uansett og ville sagt opp jobben om nødvendig.

De to Halco 29 har parene innredet selv. I løpet av en to-års byggeprosess oppsto ideen om et års ferie. Noen venner som skulle til Karibien for et par år siden, tok dem med på kanalferie i Europa og løypa til et år i Europa ble lagt. At de har ”overvintret” i rolige omgivelser i Alicante, er en konsekvens av at kanaler og elver på senvinteren er utsatt for kulde og flom.
- Selv om kanalene var målet med turen, ville jeg følt meg snytt uten denne delen av turen, sier Rune, som får støtte av de andre i at det nå blir godt å ligge i ro en periode under Spanias vintersol, bli godt kjent på ett sted, og leve en slags normaltilværelse.
Alle har fortalt dem om problemer man kan møte. Om vanskelige tollere og havnemyndigheter, umulige sluseforhold og kriminalitet i Spania. Men de har hittil ikke hatt trøbbel, bortsett fra at et sykkelhjul er stjålet.
- Vi opplever at tollerne ser undrende på oss når vi melder vår ankomst på grensene, og at havnesikkerheten i Spania ligger over den norske. Her i Alicante er det døgnvakt og videoovervåking, og alle som skal inn på området må vise adgangstegn. Her forventer heller ingen at du kan seile. I det du melder din ankomst, blir du geleidet på plass av havnepersonalet, sier Rune. - I Norge venter gjerne noen flirende tilskuere med fryd på at du skal gå rett i brygga når du legger til.
Fra Skagen, gjennom Lillebelt, gikk turen inn i det europeiske fastland ved Kiel. 2100 kilometer og vel to måneder senere forlot båtene elve- og kanalsystemet og bega seg inn i Middelhavet ved Sète i Frankrike.
- I løpet av den turen møtte vi ikke noen norske båter, forteller Roar og undres over at denne form for båtliv ikke er mer utbredt blant nordmenn. Svensker, tyskere og nederlendere frekventerer kanalene, men de måtte helt ut i Middelhavet før de så et norsk flagg, da de møtte et seilerektepar på bryllupsreise.
- Vi har fått mange venner underveis og det er et fantastisk miljø i havnene, sier Rune som forteller om grillparties på brygga med canadiere, nederlendere, tyskere og svensker.
Bremerhaven, Duisburg, Koblenz , Nancy og Lyon er byer mange av oss har besøkt via landeveien. Men å legge inn til brygga på de nevnte stedene i en 29 fot motorbåt etter å ha brukt Rhinen, Mosel, Saône og Rhonen som veinett, er det ikke mange nordmenn forunt å oppleve. Når turen i tillegg fører småbåtene 364 m.o.h gjennom 93 sluser fra 1880-årene for å forsere enden av Alpene, blir opplevelsen ganske unik.

Sykler

- Bare reis, er rådet de fire voksne gir alle oss som går med drømmen. Hvorfor vente til du blir pensjonist, er gjennomgangstonen. Og barn er tydeligvis ingen hindring. Kristine og Thomas trives over all forventning og lengter ikke hjem.
Grimstadværingene er ikke så opptatt av å planlegge for mye. Men enkelte formaliteter bør en sikre seg på forhånd, det er en åpenbar fordel å være båtvant i utgangspunktet. Det kreves at du har VHF i båten, og vær nøye med forsikringer og papirer som viser at du eier båten. Sørg i det hele tatt for å ha mest mulig papirer og stempler, sier Roar som ser fram til en rolig tid med sykkelturer i Alicanteregionen.
- Et godt råd er også å ta med sykkel. Dermed har du aldri fritidsproblemer, sier de seks sjøfarerne og gjør seg klare til en bytur i Alicante på en av de få gråværsdagene vinteren på Costa Blanca har å by på.