De eldste hurtigrutene: D/S Capella

De eldste hurtigrutene: D/S Capella

Hurtigrutene har gjennom tidene vært livsnerven langs store deler av kysten. Dessverre har bilder og dokumentasjon, særlig på de eldste fartøyene, vært mangelvare. Skutemaleren Roald Solberg bøter nå på dette ved å male detaljerte bilder av de eldste hurtigrutene. Båtmagasinet presenterer en serie av båtene. Denne gangen er det D/S Capella fra 1898.

AV ROALD SOLBERG
Etter påtrykk fra handelsinteresser på Vestlandet ble endepunktet for den tredje ukentlige hurtigrute lagt til Bergen. Denne ble tildelt Bergenske og Nordenfjeldske i fellesskap, og 5. oktober 1898 gikk Capella nordover fra Bergen, den første hurtigruteseiling fra Vestlandet. Ruten gikk utenom Trondheim, og Nordenfjeldske truet med å bryte samarbeidet med Bergenske hvis ikke Trondheim kom med i ruteplanen. Fra 5. april 1899 fikk byen derved sin tredje ukentlige hurtigrute med avganger nordover til Hammerfest hver onsdag, fredag og søndag. Vesteraalen hadde søndagsavgangene mens Erling Jarl, Orion og Capella opprettholdt de andre rundturene.
Capella tilhørte serien med kombinerte passasjer-og godsruteskip levert på 80-tallet. Den lå ferdig ved Martens, Olsen & Co på Laksevåg i desember 1885 og var det første av Bergenskes skip hvor det var tatt spesielt hensyn til turistfarten. Som stormdekker på 873 br.tonn og 191 fots lengde hadde den lugarer og innredning under dekk, delt i tre klasser med 1. klasse akter, 2. midtskips og 3. forut. Maskinen var av compound-type på 800 ihk og farten 11 knop i rute. I Bergenskes flåte var det nærmest et søsterskip av Sirius, levert fra Flensburg samme år, begge beregnet for Hamburg-ruten.
Med Capella hadde Bergenske nå et førsteklasses skip i hurtigruten, og den seilte her fast inntil august 1900 da Astræa ble levert. De neste årene ble skipet dels drevet i hurtigruten og dels i kystruten Oslo - Finnmark, og etter leveringen av Lyra i 1905 vendte det tilbake dit. Den var likevel god å ha i bakhånd, og etter Astræas forlis i januar 1910, kom den igjen inn i hurtigruten for en tid og gikk her til leveringen av Polarlys i 1912.
Selskapene satset store summer på modernisering og fornyelser. I 1902 fikk skipet nye kjeler, og ved en ominnredning i 1908 ble passasjerkapasiteten endret til 38 køyer på 1. klasse, 30 på 2. og 40 på 3. klasse. På prøvetur samme år kom farten opp i 12,4 knop.
Under første verdenskrig ble flere av Bergenskes gamle ruteskip bygget om til lastebåter. I løpet av 1915/16 mistet også Capella salonger og lugarer og fikk lasteevne på 790 tonn. I 1924 ble skipet bygget om ved Bergenskes verksted på Laksevågneset og fikk satt inn nytt maskineri, en triplemaskin og kjele fra 1919, opprinnelig fra en britisk tråler. Det viste seg at denne maskinen på 397 ihk bare ga 8,5 knops fart, som var i minste laget for å holde ruteplanen. Capella var derfor moden for utskifting da krigen kom i 1940.
I april var Capella på Sunnmøre og ble 28. april senket i Tingvollfjorden av tyske fly. Skipet lå likevel ikke dypere enn at det kunne heves, og vraket ble av assurandørene solgt til brødrene Anders og Gabriel Andersen på Hillevåg i Stavanger. I tonnasjeknapphetens tid ble skipet reparert og satt i fart i juli 1943 under navnet Hillevaag. Det fikk nå en skiftende tilværelse, først godsrutefart og etter krigen fraktfart og islandsfiske. Våren 1950 ble det befraktet til en fransk vitenskapelig ekpedissjon til Vest-Grønland med plass for 35 mann om bord. Men det gikk ikke bedre enn at Hillevaag fikk propellskade i isen 5. mai og måtte slepes tilbake til Norge.
Vinteren 1951 ble skipet overtatt av Thv. Schølberg-Knudsen i Kristiansand og senere på året innenbys til Skips - A/S Songdal. Hillevaag var nå landets eldste skip i utenriksfart inntil det i januar 1952 ble solgt til opphugging i Belgia.