M/S Alpen. Sjelden motorskøyte

Båten min

M/S Alpen

Sjelden motorskøyte

Pensjonert skipstømmermann og båtbygger Arne Pedersen (73) i Harstad har dermed berget en liten del av norsk båtbyggerhistorie.

Tekst og foto: Svein Helge Falstad

Det var i 1992 at Arne slippsatte den historiske båten han kjøpte fra Selseth i Hamnvik fjorten år tidligere. Den Colin Archer-lignende skøyta som ble bygd i Rognan i 1914 var slitt og tydelig merket etter nærmere åtti års bruk. Båtmagasinet skrev om båten i januar 1993. Den har tjent sine eiere oppigjennom årene både på sildefiske på Vestlandet, på reketråling langs kysten og torskefiske ved russergrensen i nord. Selv har Arne brukt den til hobbyfiske og fritidsfarting fra Harstad.
- Det føles godt å ha kommet så langt med arbeidet, sier båtbyggeren som medgir at restaureringsprosjektet ble langt mer omfattende enn han hadde tenkt.

Skifte hudplank

- Jeg skulle egentlig bare skifte noe hudplank, men oppdaget fort at her måtte det mer til for å berge skøyta for fremtiden. Det så nemlig ille ut bak morkne planker, og derfor rev jeg like godt ned all hud, alle spant og stevner.
Ikke bare ble arbeidet med M/S Alpen større og mer tidkrevende enn først tenkt, Arne har i tillegg gjort alt arbeidet selv. Alpen er etter det han har klart å finne ut, den eneste gjenværende båten av dette slaget. Som gammel båtbygger satte han derfor helt fra starten av sin ære på at arbeidet skulle utføres fagmessig korrekt. Bare de som selv kjenner skipstømrerfaget vet hva det innebærer når et slikt restaureringsløft skal utføres av én mann alene. Det blir mange kinkige og tunge arbeidsoppgaver som ved et normalt slipparbeid ville blitt utført av to-tre karer sammen.
Arne forteller om mye smyging, kryping og plaging. På den mest gjenstridige hudplanken brukte han åtte timer for å få den slik han ville.

Tøffe tak

-Jo, det har vært tøffe tak. Største utfordringen var nok å ta sju-åtte meter lange to-toms furuplanker ut fra lageret, dra dem bort til saga for å dimensjonere dem, derfra via steamrenna og videre bort til båten for å få dem på siden mens de var varme. Da røynet det på, det innrømmer jeg. Men jeg gikk ærlig talt aldri lei. Hele prosjektet har vært lystbetont til gagns. Innerst inne tror jeg at denne jobben har bidratt til at helsa fortsatt er god, selv om jeg snart er halvveis i syttiårene, sier Arne som ser til å få riggen på plass etter den originale utformingen.
Hvor mye penger som er gått med på restaureringsobjektet, har han ikke oversikt over. Men Arne er ikke i tvil om at en ny båt i samme utførelse raskt ville ha kostet nærmere to millioner kroner. Han er temmelig sikker når han svarer at båten ikke er til salgs. Den skal han kose seg med selv så lenge ha makter.

Hobbyfisker

-Og nå blir det full fart på hobbyfisket igjen?
- Ja, selv om båten er fin å se til nå, vil det nok bli bløgget en og annen sei ombord. Dette er en båt som skal brukes. Men jeg kommer til å være nøye med renholdet. Ikke noe blodsøl skal få gro fast her, nei.
- Hvor går jomfruturen?
-Det hadde vært jækla artig å gå til Selseth og vise den fram til mannen jeg kjøpte ho av i 1978. Det kan kanskje bli en slags jomfrutur, når riggen og alt er klart. Ellers sysler jeg med tanken om å gå til trebåtfestivalen i Risør neste sommer. Vi får se. I motorrommet står en nyoverhalt firesylindret Marna 48-hester fra 1960. Den karen er i form til å gå langt, svært langt, slutter en stolt Arne Pedersen, som opprinnelig kommer fra Forra i Evenes kommune.