Fem på ferie i liten båt - Fire fot til hver

TEKST OG FOTO: TROND J. HANSEN

Vi slår oss ned sammen med den entusiastiske familien. De har rigget seg til med feltkjøkken på kaien.

 - I dag gjør vi det litt enkelt, det blir varme pølser i brød, smiler Arnhild Svindland og byr oss på en matbit. Rundt beina på oss svinser den sommerfriserte puddelen Leo på 6 år. Guttene Ivar Andreas (6) og Øystein (9) vil gjerne fortelle om turen de nettopp har hatt til toppen på Alden, ”Norskehesten”. Mest opptatt er de av at det var så morsomt å kjøre båten over til Alden.

– Det var masse bølger og da er det gøy å kjøre båt, sier guttene i kor. Mens de serverer kaffe og jordbær forteller pappa Øystein Vågsholm at dette er andre året de har sin Skibsplast 605 DC. I fjor gikk turen fra Bergen til Kvitsøy og Røvær, utenfor Haugesund, og innover Hardangerfjorden til Kinsarvik og Herand.

   De snakker med entusiasme. Vi får høre om fantastiske Røvær, om fin natur og store opplevelser, om hyggelig folk de har møtt. Derimot er det lite snakk om båt og utstyr. De setter opplevelsene på sjøen høyere enn det å ha den største båten og det flotteste utstyret. Ekte båtglede kan lett forsvinne når det materielle blir viktigere enn de storslåtte omgivelsen vi har langs kysten.

Mamma Arnhild har billetter til Moldejazzen uken etter.  Det betyr at de må rundt Stadt i småbåten sin.

– Vi gambler aldri med sikkerheten, slår Øystein fast. De bruker alltid redningsvest, også Leo, og de har med seg nettbrett og mobilt bredbånd for å hente inn værmeldinger og spesialvarsler for kysten. Om bord har de bærbar VHF med DSC. Nødpeilesender står på ønskelisten.

Natt på Stadt

Vi er nysgjerrig på om familien kom seg til Molde og kontakter dem utpå høsten for å høre hvordan det hadde gått med dem.

  Når vi mønstrer på i Dolviken er allerede båten ferdigpakket, bare puddelen Leo må ha en liten luftetur før vi kaster loss. Det er en av disse fine høstdagene med intense farger, for mange kanskje den siste helg i båten for i år. For nettene er blitt kalde og kveldene mørke. På flytebryggen ligger is etter en natt med kuldegrader. Solen greier ikke helt å varme opp luften, men det gjør ikke så mye. Luften er klar, himmelen høy, fjorden blank. – Vi tenke oss en tur til Oksebåsen, sier pappa Øystein. Det er et populært friluftsområde ved Strøno, i skjærgården utenfor Os. Guttene har allerede funnet fram sine Nitendo DS og krøpet inn i hulen sin.

-Vi kom oss til Molde og fikk med oss en strålende konsert med Norah Jones. Heldigvis fikk vi noen dager med greit vær og kom oss problemfritt rundt Stad, forteller Arnhild. På vei mot Molde rakk de innom flere fine havner, blant annet Sandshamn, fugleøyen Runde og Finnøy. Spesielt fremhever de Finnøy som en hyggelig og fin havn. Her er blant annet et utrolig flott badeanlegg som strekker seg helt ut i havet. En perfekt gjestehavn, ikke minst for dem som har med seg barn. Da de skulle returnere fra Molde, så var det meldt dårlig vær de neste dagene.

 – Vi traff noen som nettopp hadde kommet rundt Stadt med en RIB, de fortalte at det har helt stille utpå og anbefalte oss å dra. Vi dro fra Molde i 23-tiden på kvelden. Det var faktisk veldig fint å gå om natten. Havet var helt flatt og lyset fantastisk flott. Det var rett og slett en strålende tur. Vi var fremme på Selje i fire-tiden på natten og hadde da tilbakelagt en distanse på 80 nautiske mil.

Men turen var ikke slutt med det. Familien fortsatte sørover helt til Røvær, hvor de hadde likt seg så godt året før. I løpet av sommeren fikk de med seg fire fylker; Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal.

Som hytte uten strøm

Vel fremme i Oksebåsen rigger Øystein og  Arnhild til for matlaging på kaien. Selv om de har et lite butanbluss i båten, foretrekker de å lage mat på land, på en transportabel og praktisk kokeapparat og grill fra Primus. I dag står grønnsaker stekt i folie og grillet biff på menyen for de voksne, hamburgere til barna. De har allerede tatt med seg hunden og dratt på oppdagelsestur i fjæresteinene. Ivar Andreas og Øystein er vant til å være på tur, og de er flink til å aktivisere seg selv.

– I en såpass liten båt blir det litt som å være på tur med Turistforeningen. Man må pakke fornuftig og leve litt enkelt. Og så er det viktig at alle er innstilt på at ting skal fungere og villig til å ta ting litt på sparket. Vi synes det er avkobling å leve litt enkelt. Det er litt som å være på ferie i en hytte uten strøm, sier Arnhild. Om bord i båten overnatter guttene i den lille lugaren fremme, mens foreldrene rigger seg til i salongen under kalesjen. Litt som å være på telttur. Båten har setearrangement som kan legges ned og gjøres om til dobbeltseng.

– Første året brukte vi soveposer, men nå har vi dyner. Det er mye mer behagelig, sier Arnhild. Det finnes et enkelt pumpetoalett under benkene i lugaren, men det brukes helst bare når nøden er størst. Paret forteller at de hovedsakelig overnatter i etablerte gjestehavner, for der er det tilgang til toaletter, dusj og vaskemaskin.

- Vi liker å ta en joggetur om morgenen. Da blir det mye skitne og våte klær, så vaskemaskin og tørketrommel er helt nødvendig, sier Øystein. For å tørke sko har de med seg en elektrisk skotørker. En liten, veltesikker vifteovn bidrar til å holde det rimelig varmt og tørt om bord. – Selv om båten ikke er så stor, er det forbausende god plass. Når vi skal på tur fyller vi to stasjonsvogner med saker og ting – alt dette får greit plass i båten, sier de. Men det forutsetter at man har et godt system. Alt pakkes i bagger og på en slik måte at det er lett å finne frem. De fremhever også at det er viktig å rydde og vaske opp etter hvert.

– Første året hadde vi litt problemer med å få dette til å fungere helt, men nå har vi et bra system om bord, sier Arnhild. Når det gjelder mat sier de at det egentlig ikke er så mye de trenger å ha med seg.  Proviant kjøper de hos den lokale landhandleren, så det eneste de trenger å oppbevare i kjøleboksen om bord er litt pålegg og det de ellers trenger underveis.

Hyggelige havner

Familien tar seg god tid når de er i havn.

– Når båten er liten er det ikke hyggelig å bli sittende for mye i båten. Da blir også ungene og hunden rastløse. Det er utrolig hvor mange hyggelige mennesker vi treffer i havnene. Vi opplever båtfolk som veldig positive og greie, sier de to.

– Det største problemet er faktisk å få tak i bensin. Mange steder har de bare diesel på kaien, og det er litt stressende å ikke være helt sikker på at vi har nok drivstoff, sier Øystein. Skipsplasten er utstyrt med en 135 hesters Mercury. En tank på 110 liter rekker ikke veldig langt. Ingen av de to har fått båtlivet inn med blodet. Litt har de vært på tur med foreldre og familie, men dette er deres første egne båt. I så måte har de fått gjort utrolig mye på to sesonger. De har tilbakelagt distanser som mange i mye større båt vil kvie seg for å gjøre

Grei størrelse

Det er åpenbart at familien ikke ser noen  problemer med å være på fire uker sommerferie i en liten båt. Og de har heller ingen umiddelbare planer om å bytte til større båt.

 – Vi synes det er en fin ferieform å oppleve kysten med egen båt, men har egentlig ikke båt som altoppslukende interesse. Det er ikke hobby å polere badeplatform, så vi ønsket oss en båt med lite vedlikehold, sier Øystein muntert. Nå skal det legges til at han faktisk jobber med båt til dagen. Han er skipsingeniør. Kiropraktoren Arnhild legger også vekt på at selv om de to guttene elsker å være i båt, så er det også viktig at de også får oppleve fjellet og ta del i andre aktiviteter. Begge føler at når de har en såpass nøktern båt, så behøver de ikke å ha dårlig samvittighet om de ikke får brukt den hele tiden. Da kan de sette ekstra stor pris på den tid de har i båten.

 – Vi synes dette er et behagelig liv. Fire uker går utrolig fort. Vips og det er over, ler Arnhild . Når guttene blir eldre kan det kanskje bli behov for litt større båt.

-Råd til andre som vurderer langtur i småbåt?

-Så lenge man er varm, mett og tørr er det bra. Ta ikke med for mange ting. Stuv båten fornuftig. Hold orden. Snakk med folk. Vær innstilt på å ta ting på sparket og vær positiv. Dersom alle er innstilt på at det skal gå bra, så går det bra, sier entusiastene fra Blomsterdalen.