Kajakk på "vinterhavet" fra Homborsund

I kajakk ut mot vinterhavet

Av Hans Eidstuen

"Kjendiser i livsfare på Telemarkskysten" og "Sørlandskysten overgikk Everest og Grønlandsisen". Slik lød noen av avisoverskriftene da Båtmagasinets utskremte padlet seg fra Homborsund og nordover i januar sammen med tre kamerater. En tøff tur de ikke ville vært foruten.

Tidlig januar. Fire mann og fire kajakker i en bil nedover sørlandske mot Homborsund. Stein Aasheim, Odd Eliassen, Jo Toftdahl og undertegnede. Det er trangt om plassen. Bagasje og utstyr overalt, og to kajakker på taket, to på henger bak. Stemningen er oppløftet og vi ler litt av alle formaningene fra før start. -Dere kommer til å fryse i hjel!
Alt er deilig usikkert. Det eneste vi vet er hvor vi skal starte å padle og hvor langt vi har lyst til å nå. Resten får vær, sjø, kondisjon og impulser bestemme.

Maksvær og unnabakke

Lørdag morgen med solskinn og lett sydvestlig bris. Vi pakker og ordner. Telt, sovepose, mat og drikke. Radio, nødraketter og fotoutstyr.
Etter møte med den lokale verdenspressen, sa vi pip pip til vår vert i Høyfallsvik, Jarle Bjørklund som ved siden av å styre museet i Grimstad, er et levende sjøkleksikon og en pratemaskin.
Vi hadde lagt opp til dagsetapper på 30-35 km , eller l5-20 nautiske mil. Målet første dagen var Tromlingen utenfor Tromøya. Vi tok turen i en jafs og etter fem timer i kajakken, var det fint å finne en liten sandstrand og slå leir. Det var så vidt dagslyset holdt, og fingrene var nokså stive da vi slo opp teltene. Den første natten ute om vinteren er alltid litt jævlig.
Neste dag virket bedre enn hva værmeldingen hadde varslet. Vi skled lettet ut sundet på innsiden av Tromlingen for å gå mot Gitmertangen, Tromøyas østligste pynt, som er nokså utsatt. Det har roet seg. Bare noen late dønninger å takle. Topp! Neste stopp Lyngør.

Vinterlig Lyngør

Kan dette være det samme Lyngør jeg padlet gjennom for noen måneder siden? Ufattelig! Jeg babler i vei om slaget ved Lyngør i l8l2 da den engelske fregatten Dictator dundret den dansk-norske fregatten Najade sønder og sammen. At Lyngør er kjent for å ha verdens dyreste fiskesuppe, vet alle gutta.
Vi utnytter gamle bekjentskaper og oppsøker min folkehøyskole fra l7 år tilbake. Gjestfriheten omfattet kaffe og kaker, overnatting og en prat med elevene neste morgen.
Sildeodden var neste prøvelse. Her møtes bølger og strøm og sjøen kan være rotete og uoversiktlig. Vi skjerpet oss ekstra og kom vel inn til Risørs konditori. Vi måtte ha sett nokså underlige ut der vi vagget opp Strandgaten på jakt etter kaffe og berlinerboller. Det var midt på dagen og vi ville forsøke å nå Kragerø.
Det begynte seg fredfylt. Ute på åpent hav skjedde alt velidig fort. Sjøen vokste, det rotet seg til og spruten fra skjær og grunner slo skremmende høyt. -Vi må inn, ropte Stein fra toppen av en bølge. Vi surfet innover og fant en smal passasje med en åpenbaring på innsiden. En ny verden. Stille og fredelig og fast grunn under skjelvende føtter. Vi ordnet bilskyss for fire mann og fire kajakker til Viktoria Hotell. Vi kom i hvert fall i mål den dagen, selv om stilen kan diskuteres.

Kragerøskjærgården

Vi vil videre. Innaskjærs. Det lysner på vei inn mot Kreppa og vi glir gjennom stille vann. Varmen kommer og vi skuffer videre mot Langesund. Det er nesten sommerlig midt på dagen. Men mørket kommer tidlig og alle hyttene er spikret igjen.
Vi padlet over Langesundsfjorden fra Langøytangen fyr. Dønningene var store, høye og raske og krevde vår fulle konsentrasjon. Om kvelden grublet vi på fortsettelsen. Ville vi komme rundt Rakkebåene? Slik ble det ikke. Vi avrundet turen neste formiddag i Nevlunghavn hvor det også er konditori med godsaker for frosne uteliggere. Vi hadde fått nok for denne gangen.
Hva det neste blir? Tja. Vår venn i Homborsund mener at vi liker å fryse og foreslår fottur over Skagerrak med start i Sarons Dal.