Kysten rundt

Hellige sjøkuer i Florida

Kollisjon mellom motorbåter og sjøkuer, de såkalte manatees, er et stort problem i Florida. Mange av disse elskede dyrene har fått skader i ryggen fra propeller og man har faktisk et eget hospital i Miami hvor de kan få behandling. Grupperinger innen befolkningen har i mange år drevet kampanjer og skrevet sanger om hvordan man skal kunne redde disse fredelige og saktesvømmende sjøkuene.
Nå kan de ta det med ro. Den amerikanske båtprodusenten SeaRay led et sviende nederlag etter at en dommer innførte nye hastighetsbestemmelser i farvannet kuene frekventerer. Så nå må motorbåter gå sakte og la dyrene få være hele.

Telemarkskanalen med egen båt

Telemarkskanalen sto ferdig for godt over 100 år siden, og med sine 18 slusekammer åpnet den veien fra havet og langt opp i Telemarks fjellverden. Ferden bringer båtturisten gjennom et stadig skiftende landskap, fra tettbygde områder i Porsgrunn og Skien opp gjennom kanalsystemet til koselige småsteder som Ulefoss, Lunde, Kviteseid og Dalen. Underveis oppleves stille bukter, koselige småbrygger, trange kanaler, stupbratte fjellsider og et yrende sommerliv langs sluseanleggene. Erfarne slusemannskaper hjelper til med slusingen, som foregår under meget betryggende forhold.
I fjor gikk 770 lystbåter opp gjennom Skien sluse, dette er en økning på 25% fra året før. Turen koster kr. 800,- tur/retur Skien, Dalen, og turen kan gjennomføres i perioden 13. juni til 10. august. Det er fornuftig å beregne en uke på turen Skien – Dalen Skien.

Hekta på trebåt i Tysnes

Tysnes kystlag køyrer denne vinteren sitt femte kurs i bygging av færingar. 12 mann byggjer seg nå flotte robåtar under kunnig leiing av fagfolk. Tysnes har lange tradisjonar i trebåtbygging og kursene har så langt resultert i 50 skinande færingar. For dei fleste byggjarane er målet å teste nybåten på den tre dagar lange roturen Tysnes rundt i juli.
Egil Meland på Tysnes er hekta på trebåt. I seks år har han stått nokre tusen hobbytimar mellom spon og spant, bordgangar og trenaglar. Hausten 1996 var Meland elev på første færingskurset i regi av Tysnes kystlag. Så interessert i å læra faget at han like godt sette opp jigg heime i naustet og bygde seg robåt der parallelt med den på kurset. Arbeidet gjekk greitt unna og sidan har storparten av fritida gått med på å utvikla kunnskap og handverk for å bera trebåttradisjonane i heimekommunen ein generasjon framover. I dag er Meland sjølv lærar på færing-kurset. Det er imponerande kva han har fått til. I løa står ein så godt som ferdige robåt. Resultat av rundt 250 timars arbeid, henting av tømmer i skogen og skjering på eiga sag, medrekna. Han har og ei 35 fots Colin Archer ved bryggja på Skorpenesvågen.
– Det er ein stødig og god båt på alle måtar og masta ligg klar til å rigga skuta for segling. Det var ein grei båt å byggja og akkurat det er blitt bøygen for meg. Eg likar betre å byggja enn å bruka båtar, seier Meland og opnar naustdøra.
På beddinga der står den første kvitsøybåten som er bygt på mange, mange tiår. Kvitsøybåtane bygt på slutten av 1800 talet var kjende for sine spesielle former. Øya litt sør for Karmøy har havet som nabo på alle kantar og der har vore med å forma skroget. Godt ni meter lang, tre meter brei midtskips, likevel spiss i stamnen for å kunna gli lett i sjøen under segl eller for årar. Breidda gjev ein kombinasjon av god lasteevne og stabilitet når havet briskar seg med bølgjande krefter.
– Ein ven har ein originalbygt kvitsøybåt frå 1889 og det var den eg hadde å sjå etter når eg laga denne. Det spesielle med den farkosten er at borda er festa til spanta med trenaglar, så i dette faget er det stadig noko nytt å læra. Frametter våren skal kvitsøybåten riggast og få installert ein liten motor. Eg trur det blir ei god skute å farta rundt i distriktet med, seier Egil Meland på Skorpo i Tysnes kommune.

Har den overlevd?

Nei, det er heller tvilsomt. Bildet av denne nordlandsbåten ble tatt utenfor Høvik i fjor høst og senere så vi bare en bit av stevnen stikke opp. Så kom vinterkulda og isen har ikke vært nådig de siste månedene. Når den forsvinner, kan det melde seg problemer hvis man ikke har skalket alle luker. Er det vann i slangen på kjølvannsinntaket, vil den sprekke når vannet fryser. Når så mildværet kommer, vil vannet ha fri passasje.

Runde Fyr avfolket etter 236 år

Etter 236 år kan ikke lenger båtfolk regne med vaktsomme blikk fra fyrmester, los og fyrbetjent når de runder den utsatte havstrekningen ved Runde Fyr på Sunnmøre. Norges 4. eldste fyrstasjon gikk nemlig i høst ut av historien som bemannet fyr. Havet mellom Stadt og Hustadvika raste i ulende storm, måkene skreik sårt og regnværet pisket da mannskapet på fyret tok avskjed.
En gang ble det drevet gårdsbruk med både kyr og sauehold, slåttonn og slaktetid på fyrstasjonen. Her var egen skolestue med egen guvernante for barneflokkene til fyrmester og fyrbetjent. Opptil 16- 17 barn (!) var det i hver av familiene på 1800-tallet. Fyrmesteren selv gikk rundt med flosshatt og sjakett hver søndag.