Båten min: Huldra

Båten min

HULDRA

Hun er en mystisk hulder fra Molde. Med en fortid ingen kjenner før i 1944 da tyskerne solgte vraket til Haldor Laukholm som ved for 50 kroner. I dag er det sønnen Jan som eier båten. Den er restaurert og bygget om og brukes kontinuerlig. Men ingen vet hvor hun kommer fra, som for huldere flest...

Tekst og foto:ANNE MARIT KLOKK

-Jeg veit bare at ho er frå 1920, men ikke hvor ho er bygd. Det er skrogformen med den rette baugen som vitner om hvor gammel båten er. Noen sier den er bygget på Sunnmøre, men ingen vet sikkert, sier Jan Laukholm. Han er fornøyd med sin ”Huldra”, til tross for at han skulle gjerne visst litt mer om damens fortid.
Det har ikke alltid vært så godt forhold mellom de to som nå. For noen år siden hadde Jan bestemt seg for å plukke ut motoren og søkke hele båten. Han var gått lei av henne.
-Like før dette skulle skje, kom en båtfrelst bekjent og spurte om jeg mente alvor med planene. Da han fikk høre at slik var det, tilbød han å hjelpe meg å få båten i stand. Dette var om høsten og neste sommer sjøsatte vi ”Huldra” nok en gang, forteller Jan Laukholm.

Krigsoffer

Den ukjente ”Huldra” var en av mange norske småbåter som havnet i tyskernes hender. Hvis man kjenner krigshistorien fra Nordmøre og spesielt fra Aukra utenfor Molde, var det voldsomme byggverk og bunkers som ble satt opp og sprengt ut. Behovet for transport, både av mennesker og materialer, var kolossalt og de beslagla og brukte alle transportmidler de kunne få tak i.
”Huldra” var bare et vealass da Haldor Laukholm overtok vraket for en femtilapp og han slepte sin ”skatt” inn Langfjorden hvor hun sto i et naust fram til 1955. Da slepte han henne inn til Molde igjen, satte henne på land og begynte en omfattende restaurering og ombygging.
-I dag er hun 27 fot, men opprinnelig var båten spiss bak og noe lenger. Bygget i furu på eikespant og var sikkert et vakkert syn. Men far min saget av hekken fordi den var pil råtten, og han brukte ellers det han hadde for hånden for å få båten flytende. Dekket bygget han av en gammel kjøkkeninnredning og trakk det med malt presenningsduk. Til hyttetaket brukte han huntonitt. Vi hadde en familiehytte ute på en øy og trengte båten til transport. Den to sylindrede 812 FM-motoren må ha vært en mandagsmotor, for den var det mye plunder med.

Så huldra

Navnet ”Huldra” fikk båten fordi fars bestemor hadde sett huldra. Familien var fra Brønnøysund og den gamle damen snakket stadig om sitt møte med en hulder, noe barnebarna likte å høre historier om. Til minne om oldemor, kalte far opp båten etter huldra, forteller Jan Laukholm.
I 1974 skulle Jan kjøre båten til Ålesund en dag og fikk skikkelig motortrøbbel. Den gangen jobbet han som fisker og hadde penger i lomma. Han tok en rask beslutning, kjøpte ny motor, en 60 hk Leyland og fikk satt inn hydraulisk styring. Siden, altså i 25 år, har motoren gått perfekt.
- Derfor ville jeg ta den ut den dagen jeg i 1991 ville søkke båten. Da var fordekket råttent, hytta var kaputt og jeg orket ikke å gå løs på en omfattende restaurering. Jeg arvet båten etter far i 1987 og hadde ikke tatt skikkelig vare på den. Det var da Svein Mathiassen kom i 12. time og fikk overtalt meg til å la ”Huldra” leve. Vi plukket unna alt det gamle som ikke var noe verdt, la nye dekk i mahogni og oregon pine, bygget nye skjermer og nå er det bare småting som benker og innredning jeg pusler litt med. Det viktigste er at jeg har fått en fantastisk trivelig turbåt som gjør god fart og ”Huldra” og jeg utforsker stadig nye fine plasser i Romsdalsfjorden, sier Jan Laukholm.