If I had a Hammer

If I had a Hammer

Rektor Tor Hammer tar elever på alvor. Med et skarpt blikk også for "taperne" har han gjort Sollerudstranda skole i Oslo til et sted med lyst og læring. Det praktiske maritime innslaget er et faglig bærende element. Elevene som ikke fikset vanlig skole, blomstrer på Sollerud. De bygger båter og læret livet i praksis. Skolen hadde fortonet seg annerledes for mange av oss, om vi bare hadde fått holde en Hammer i hånden.

Tekst og foto: Atle Knutsen

Man er fristet til å antyde at de som hevder at skoletiden var livets beste år, må ha valgt feil yrke. Med unntak av lærerne. De trivdes så godt at de aldri vil bli ranselløse.
-Jeg føler meg ikke helt hjemme i rekken av vanlige rektorer. Opplegget her på Sollerud bryter med det konvensjonelle utdanningssystemet, som er fylt med mange lærere som aldri sluttet på skolen, ikke kom i kontakt med det virkelige liv, men fortsatte å formidle drøvtygget kunnskap uten nerve og engasjement. En slik skole skaper mye frustrasjon blant elever. Den blir en taperarena som kan anspore unge mennesker til kriminalitet og stoffavhengighet. Å endre dette systemet er en enorm utfordring fordi styringsrommet er så lite. I knapt noe annet land i verden er skolen mer detaljstyrt enn her i landet, kanskje med unntak av Kina og Tyrkia, ifølge en undersøkelse. Skolen må utvide sitt repertoar - søke nye samarbeidspartnere og gi elevene anledning til å utvikle andre interesser, dreie fokuset vekk fra kriminalitet og destruktive løpebaner, sier Tor Hammer. Engasjert, men behersket. Hans lune nærvær og varme smil får en til å føle seg vel.
- Sollerudstranda skole står for en betydelig rekruttering av maritimt interesserte unge. Men vi ser at myndighetene er i ferd med å gjøre inngangsbilletten til sjølivet uoverkommelig for vanlige mennesker. Kravene blir for detaljerte også her. Det er skremmende at myndighetene nå foreslår å justere 16-årsgrensen til 18 år for førere av raske båter. Forslaget føyer seg inn i rekken av populærtiltak som ikke treffer rette målgruppen, men snarere bidrar til å fremmedgjøre ungdom. Jeg er prinsipiell motstander av reglene som landkrabber påfører båtfolket. Jeg opplever det som en intervensjon i privatsfæren, murrer Hammer.

Hele mennesket

- Her på Sollerud har vi tatt faget pedagogikk på alvor. Vi lar elevene føle hvordan det er å bygge opp noe, skape noe. At båt ble en viktig del av opplegget, skyldes min egen interesse for det våte element. Jeg har drevet med seiling siden jeg var guttunge og har opplevd gleden ved å være på sjøen i min egen selvbygde seilbåt på 33 fot.
- Ved å ta den enkeltes evner på alvor, klarer vi å gi elevene læringslyst og selvtillit tilbake. Skolesystemet forøvrig mener jeg har en kultur som ikke tillater noen å være annerledes, den fanger ikke opp annen intelligens enn skoleflinkhet. Sosiale og praktiske ferdigheter, for eksempel, er på ingen måte like høyt skattet. Sollerudstranda skole er en reaksjon på denne ukulturen. Vi ser elevene som hele mennesker, og stimulerer den enkeltes interesser og ferdigheter. For at elevene skal gjenvinne troen på seg selv, er det viktig å vise dem at man ikke behøver å være flink i "kj-lyd" eller diktanalyse, for å kunne jobbe. Den konvensjonelle skolen er en forberedelse til akademiske studier, noe som slett ikke passer alle. Det paradoksale er imidlertid at planverket åpner for den undervisningsform vi driver på skolen vår.
- Sollerudstranda skole slutter seg ikke til noen -isme. Det er ingen Steinerskole. Vi forholder oss bare til læreplanen L97 ved å vektlegge prosjektarbeid. Alt ligger til rette for denne typen undervisning, skolene må bare vite å benytte mulighetene L97 åpner for. Det er faktisk et krav om at minimum 20 prosent av undervisningen skal være prosjektarbeid. Vi er blant de få skolene som følger dette opp i praksis, sier Tor Hammer.

Maritimt mangfold

I alt 13 prosjekter danner grunnlaget for undervisningen ved skolen. Ni av disse er maritimt relatert.
- På Kystkultursenteret driver en gruppe med restaurering og bygging av trebåter, den mest kjente av dem er 8 meteren Carmen. Senteret er en lærlingbedrift hvor elevene kan ta tømrerfagbrev som et alternativ til vanlig videregående skole. Skolens virksomhet omfatter også et plastbåtstøperi som er i ferd med å sluttføre en 35 fots sjark, en dykkergruppe, Ungdommens Marina og Ungdommens Båtopplag som driver vinteropplag samt service, vedlikehold og reparasjoner av båtmotorer. Skoleskipet, Hardangerjekten Anna Kristina, er et kombinert kulturvern- og opplæringsprosjekt. Natur og Miljø-gruppa har et omfattende miljøengasjement i Indre Oslofjord, og har i samarbeid med Marinbiologisk institutt på Blindern bygget opp en laksetrapp i Lysakerelva hvor det nå går laks på opp til 12 kilo. Et annet stort prosjekt er restaureringen av den hollandskbygde havseileren Windeking på 55 fot. Stålskroget er fullstendig rehabilitert og det arbeides med innredning og rigging av skuta.
- Vi legger elementer fra prosjektene inn i den teoretiske undervisningen og unngår dermed å skille det praktiske fra det teoretiske. Mange av prosjektene drives som elevbedrifter med egne budsjetter. At vi har fått lov til å drive med alt dette, betyr at det tross alt er litt høyere under taket i skoleverket enn det mange rektorer og lærere tror. Skoleetaten backer oss opp, sier Hammer.
Skolens aktiviteter på Lysaker blir ytterligere komplettert når Sjøsikkerhetssenteret står ferdig. I dette maritime mylderet er også Sjøredningskorpset i Indre Oslofjord stasjonert med sin båt Stadt, sammen med forskningsfartøyet Trygve Braarud, eid av Universitetet i Oslo.

Mørke kapitler

- I vanlig skole ville mange av våre elever blitt rammet av et behandlingsapparat som diagnostiserer eleven og gir vedkommende et taperstempel. Mange av disse elevene har et dårlig selvbilde. Og for å få et tilpasset opplegg, bør de helst ha skulket i tre måneder og stjålet fem biler. Dermed kvalifiserer de seg negativt. Dessuten støter vi på et eksamenssekretariat bestående av folk med renspikket akademisk bakgrunn som produserer eksamensoppgaver som er en ren trakassering av disse elevene. Med sine akademiske snurrepiperier senker de en lyseslukker ned over elevenes hoder. Mange akademikere tror at om de har sett en båtbygger arbeide i tre dager, så har de lært alt om båt. Likeledes preges et stort antall av en himmelropende mangel på respekt og ydmykhet for andre yrkesgrupper og ferdigheter. Jeg kan hevde det fordi jeg er akademiker selv. Det har vært frustrerende å møte all denne uforstanden, men frustrasjonen må vike fullstendig for gleden jeg føler ved å se ungdom komme på fote igjen.
- For det har gått fremover siden jeg som nytilsatt rektor ved Lindern Spesialskole, som Sollerudstranda tidligere het, startet første arbeidsdag med å klippe ned piggtråden rundt skoleområdet. 20 prosent av dem som gikk der kom seg noenlunde vel gjennom livet. Mange endte det på egenhånd. Disse elevene ble offer for en skole som tilbød dem en nedverdigende form for spesialundervisning. Den tiden hører til mitt livs mørkeste kapitler, avslutter båtmennesket, læreren og spesialpedagogen, sambandsoffiseren og radioamatøren Tor Hammer.