Njord (Del 17): Maling og lakk

Del 17: 42 fot organisert vanvidd

Maling og lakk

Når jeg rusler bryggelangs under trebåtfestivalen i Risør, kan en stakkars selvbygger få prestasjonsangst. Trenger en trebåt se ut som et nypolert flygel? Har vi gjort trebåten om til et utstilligsobjekt? Min mening er klar, jeg overflatebehandler for å få minst mulig vedlikehold. Utstilling for andre ta seg av.

TEKST: RAGNAR STEINHOVDEN

I forrige utgave av Båtmagasinet kom jeg inn på at vi må tenke annerledes når vi bruker tokomponent produkter som epoksy, maling og lakk. Med så mange problemstillinger vil nok mange mene at enkomponent produkter er det beste. Men tokomponent maling har en helt overlegen styrke. Tradisjonell enkomponent maling og lakk ville gitt meg vedlikehold hvert år. Tokomponent gir meg 6-8 år før jeg må male og lakke. Og dette stemmer i praksis, for Vaagen Båtbyggeri har en båt seilende der skroget ikke har vært malt opp igjen på hele 15 år.
Tokomponent maling er ekstrem sterk, men trenger stabile konstruksjoner som ikke beveger seg. Njord består nettopp av limte stabile båtdeler, for vedlikeholdet er satt i fokus allerede på tegnestadiet. Resultatet blir en trebåt som holder like bra som om den var laget av plast. Og det er viktig her på Vestlandet, for det er langt mellom høytrykkene.

Tokomponent maling og lakk

Malinger kan generaliseres i to grupper: fysisks tørrende malinger og kjemisk herdende malinger.
Fysisk tørrende malinger, som er den malingen vi kjenner best, endrer ikke molekylstruktur fra påføring til tørr maling. Kjemisk herdende malinger reagerer kjemisk allerede fra blanding til ferdig utherding, noe som kan ta opp mot en uke. I denne prosessen endrer den helt egenskaper og bygger opp store 3-dimensjonale molekyler. En prosess bedre kjent som polymerisasjon, det kjemiske grunnlaget for all plast og syntetisk stoff. Det er dette som gir malingen helt overlegen styrke og holdbarhet.
Tokomponent maling og lakk krever mer årevåkenhet av maleren, men er ellers lette å bruke. Vi må bare passe på at vi følger bruksanvisningen til punkt og prikke. Malerarbeide må planlegges nøye før vi begynner. For alle produktene fra tynnere til bunnsmøring og toppstrøk, må passe sammen. En annen hovderegel er: skal du overflatebehandle epoksy, må malingen være tokomponent. Faktisk er den eneste enkomponent malingen på skroget, bunnstoffet (Hempel Mille Dynamic)
Før bruk må herder og maling blandes sammen og reagere med hverandre i ca en ½ time, slik at komponentene blir til enkomponent som kan påføres. Tokomponent maling og lakk har overmalingsintervaller, dvs. at herder malingen for lenge før neste strøk, må du slipe overflaten matt for å få feste for påfølgende strøk. Derfor er det lurt å få tatt alle strøkene frem til finish i en arbeidsoperasjon.
Etter blanding, har malingen brukstid på opp mot 6 timer. Men herdingen pågår hele tiden. Særlig under lakking, må vi passe på å vaske ut herdet lakk fra penselen med tynner hver ½ time slik at den er myk og ikke avsetter striper. Videre, må vi ha skikkelig verneutstyr. Særlig tynnere til tokomponent produkter er sterke saker. Vi må bruke en god maske for organiske løsemidler. Ta gjerne med deg malerboksen til butikken som selger verneutstyr, og be dem finne noe som passer til innholdsdeklarasjonen. Husk at løsemiddeldamper er tyngre enn luft. Eventuell ventilasjon må derfor foretaes fra laveste punkt. Hendene må beskyttes med hansker, for epoksyharpikser er allergifremkallende. Og så et råd fra Hempel: Skift ofte hansker og bruk ikke om igjen de brukte selv om malingen er herdet.

Dekksbygget

Dekksbygget består av stabile 22 mm kryssfinerplater pålimt 2,8 mm knivskåren mahogni. I hjørnene er det felt inn mahognilister. Listene er lagt med overmål. Nå skjæres de plane med en håndoverfres påskrudd en hjemmelaget freseanordning. Den gjør det mulig å la fresestålet flyte eksakt på overflaten slik at en kan trimme utstikkende lister, plugger, kryssfiner mot dekk etc. En oppgave som er nærmest umulig uten freseanordningen. For en plugg, for eksempel, hvor hardt epoksylim sitter rundt sidene på hullet og inn i trematerialene. Prøver du å slipe dette ned med sandpapir, vil det myke treet bli slipt ned og epoksyen stikke opp. Fremme på kahytten kom jeg ikke til med fres på enkelte av pluggene. Her brukte jeg opp mot en time per. plugg med alt fra skrape, kniv til et lite Dremel multiverktøy. Detaljer for å lage fresutstyret finner du på internettsiden min.
Før sliping må vi forsegle kryssfinerkanten i utskjæringene for protligh’ene med 3 strøk epoksylim. Den 2,8 mm tykke mahognioverflaten må slipes med lett verktøy. Eller sliper du deg rett inn på kryssfineren. En 200 watt eksentersliper på medium hastighet og pussing for hånd er det beste. Mikrofiberkluter er ypperlige til å fjerne slipestøvet før beising.

Mahognibeis på mahogni

Når vi er på trebåtfestivalen i Risør, beundrer vi vakker mahogni som ikke ser ut som den på snekka hjemme. Hele hemmeligheten er mahognibeis. Mahognibeis på mahogni kan høres ut som smør på flesk. Men den er nødvendig for å beskytte mot sollyset som etter få sesonger tar bort gløden i mahogni og gir den en gråbrun farge. Mahognibeis er ikke noe mysterium, kun lysekte fargepigmenter tilsatt ett løsningsmiddel.
Påføring av mahognibeis er et sant mareritt. For første strøk blir fullt av skjolder og flekker. Andre strøk skal utjevne dette, men her trengs mye erfaring. Vi må arbeide kjempehurtig og unngå å komme tilbake på allerede behandlete områder. Problemet er at beisen suges inn i treverket i løpet av sekunder, og kommer beisfilla over en gang til, blir det for mørkt. Mørke områder kan lysnes med en fille vætt med ren teknisk sprit. Men problemet er at dette kan gi nye skjolder.
Jeg prøvde derfor å rette opp fargeforskjellene under lakking. For første strøk lakk, tilsatt 40% tynner, løser opp noe av mahognibeisen ved påføring. Ved å dra ut lakken flere ganger over de mørke områdene og så tørke av fargen på en klut, fjernet jeg overskuddsbeisen. Resultat ble omsider veldig bra, men mahognibeis og lakk er produkter som så avgjort krever sin mester.

Lakk på dekksbygget

Jeg valgte kun polyuretanlakk på dekksbygget, selv om vi fra litteraturen får anbefalt å bruke 3 strøk epoksy med tokomponent lakk som toppstrøk. Lakken er ment å ligge som et lysfilter over epoksyen. Men mange jeg har kommet i kontakt med, amatører som profesjonelle, har fått problemer med denne overflatebehandlingen. Særlig feste mellom lakk og epoksy har vært et problem. Når lakken flasser av, nedbrytes epoksyen og vi får vanninntregning. Dette er vanskelig å reparere, og som regel ender man opp med å male over treverket.
Det er mange teorier om hvorfor lakk på epoksy mislykkes. Produsentene mener vi gjør for dårlig arbeid, noen skylder på epoksyens egenskaper. Andre mener at lakken beskytter for dårlig mot UV-ståler, og at vi må fornye lakken hvert år for å holde UV-filteret ved like. Men en ting er sikkert, maling på epoksy holder uten problemer. Og hvorfor det, er det pigmentene i maling som bedre holder UV-stråler ute, eller er det andre forhold? Meningene i fagmiljøene spriker i alle retninger, så dette får dere leverandører prøve å bli enige om. For det er etter hvert mange selvbyggere med ødelagte prosjekter som vil vite hvorfor det gikk som det gjorde.
Mitt valg ble Hempel Poly klarlakk, en tokomponent polyuretanlakk. Mahognifineren på dekksbygget er kun 2 mm tykk etter sliping. Første strøk, tynnet 40 %, metter derfor helt opp mahognifineren. Når denne utherder, binder den sammen mahognien som et plastlaminat. Senere hull og skader i lakkfilmen, vil derfor ikke føre til vanninntregning. Hempel anbefaler 6 strøk lakk, jeg tar 8. Mellom strøkene kan en slipe lett med 180-papir. Mikrofiberkluter er gode til å fjerne pussestøvet med før neste strøk. Resultatet av lakkingen ble utrolig bra, blank som et flygel. Så her er det muligheter for oss amatører å komme på trebåtfestival.

Maling av skroget

På skroget bruker jeg Hempel light primer som er en tokomponent primer. Light primer er et epoksy-polyamid produkt som herder ut selv om det er minusgrader. Men Hempel anbefaler likevel en temperatur på over 6 C for å unngå kondens og frost på overflaten. Boksene må oppbevares i romtemperatur før blanding. For under 10 C blir malingen seig å påføre.
Første strøk tynnes 30 % og påføres med pensel slik at malingen blir arbeidet godt inn i treverket. Dette gi bedre heft enn å bruke rulle. Vi kan imidlertid teste heften med å rise 5 x 5 mm ruter i overflaten med en tapetkniv og så sette maskeringstape diagonalt over. Når vi drar av tapen, skal ikke malingen løsne. Særlig viktig er denne testen der maling skal feste til en overflate behandlet med epoksy. For dette må vi lage en prøve, for eksempel kryssfinerkapp, behandle den med epoksy og maling for å teste malingens feste. En slik enkel prøve kan spare deg for år med ergrelser.
Det er epoksy-primeren som gir skroget den gode holdbarheten. For den ligger som en slitesterk film med stor motstandsdyktighet mot vanninntregning. Hempel anbefaler 3 strøk, jeg tok 5. Primeren leveres i to forskjellige farger, grå og offwhite. Bruker vi to farger, er det lettere å se forskjell mellom strøkene når malingen påføres.

Sparkling og finish

Etter første strøk med primer, oppdager man raskt hvor dyktig man har vært med slipingen. Og enda mer synlig blir dette når et høyglans toppstrøk legges på. Tokomponent maling har en tendens til å trekke seg bort fra små hull og hakk. Den fyller ikke opp slik som vanlig maling gjør. Alle småhullene må sparkles med Hempel unifiller, en enkomponent sparkel. På større områder (bredsparkling) brukte jeg epoksy tilsatt "mikroballonger" for å få slipeegenskaper. Så var det å legge på neste strøk med primer og se om dette ble bra. Vi kan bruke en halogenlampe langs skroget om kvelden når det er mørkt for å finne bulker og groper. Og slik får vi fortsette til vi får et plant og fint skrog. Særlig områdene ved stevn og akterspeil må være slette, for der er bulkene veldig synlige.
Toppstrøket skal gi skroget farge og glans. Men det er også en nødvendig beskyttelse av grunningen. For light primer er et epoksyprodukt som ikke tåler sollys over lengre tid. Jeg valgte hvitt som skrogfarge. For et mahognioverbygg mot hvite skrogsider er meget tiltalende. Når Njord sjøsettes, finner jeg den endelige vannlinjen. Nå bruker jeg vannlinjen på tegningene. I butikken fant jeg en laser med stativ til under 400 kr. Den var fin til å avsette vannlinjen med, men også et ypperlig verktøy til å avsette høyder for innredning på innsiden av skroget. (Du finner laseren på hjemmesiden min). Under vannlinjen er det brukt 3 strøk epoksy. Over epoksyen kommer 3 strøk Hempel light primer og så 2 strøk bunnsmøring (Mille dynamic). Siden jeg står innendørs, uten direkte sollys, kan jeg påføre bunnsmøringen nå.

Fenderlist

Når båten etter hvert begynner å ligne et nypolert flygel, er det bra å ha noe som tar av for støyten når en skal inn til brygga. Fenderlista er laget av 25 x 125 mm mahogni og går langs hele lengden på springet. Den er skrudd og limt fast til skroget. Akterut og frem til midtskips, går det relativt enkelt å bøye lista på plass langs springkurven med tvinger. Men fremme i stevnen er kurven for kraftig. Her må vi lage en kryssfinermal og så laminere lista til av 25 mm tynne lekter.
I overkant av mahognilista, der berøringspunktet mot brygga er, skrues det på en 15 mm tykk og 35 mm bred teaklist. Dette er den egentlige slitekanten til å skrubbe langs brygga med. Teaklisten lakkes ikke og den er lett å skifte ut om den får for mye skader. Mahognilista beises/- lakkes og den dype gløden i mahogni markerer springkurven mot hvite skrogsider. Dette endrer inntrykket av høyt fribord og er en viktig del av skrogets design. Men teak og mahogni er skrekkelig dyrt. Materialkost for fenderlist og mahognirekke ble like store som furulektene til hele skroget!
Vi kan bare drømme om de tider da da teak bare var litt dyrere enn furu. Ja faktisk sendte norske sagbruk granstokker til Frankrike og byttet dem likt mot teak. Det hører med til historien at franskmennene lo av de dumme nordmennene. For gran var ettertraktet materiale til store takspenn i de franske katedraler. Men det var nok vi som lo sist.

Neste artikkel blir om montering av hylse, aksling og oppbygging av ubrennbart motorrom av tre.

Hjemmesiden min www.njordforum.no har nå fått et debattforum. Ekspertene som er rådgivere for Njord, svarer på spørsmål. Kom gjerne med dine erfaringer og spørsmål omkring overflatebehandling.