”Stjernen” tent på ny

”Stjernen” tent på ny

”Kongeskipet ruster bort” lød overskriften i Hamar Dagblad i april 1995. Rett nok var hun aldri et skip, men rusthaugen ved Mjøsas bredd var av kongelig byrd. Krefter i Horten ville redde kulturskatten, men en bonde i Ringsaker med flåten i opplag motsatte seg slike fremstøt. Det fikk en ung østerdøl til å gå i klinsj med kongesjaluppens eier i Furnesåsen. I sommer ble hun sjøsatt for andre gang.

TEKST OG FOTO: ATLE KNUTSEN
Det var den våren alle vassdrag skulle komme til å flomme over på Østlandet. I april var foråret fortsatt ungt, og restene av det som engang var kongesjaluppen ”Stjernen” bygd for unionskongen Oscar II ved Akers Mek. Verksted i 1899, lå på tørt land innerst i Furnesfjorden nord for Hamar. Oppslagene i lokalpressen fortalte at en gjeng virketrengende ”guttær” i Horten, i foreningen Marinemuseets Matroser, var villige til å forbarme seg over vraket og gi det tilbake sin verdighet. Viktige komponenter som den originale dampmaskinen var konservert ved Marinemuseet – det sto i hovedsak på bonden i Furnesåsen. Forhandlingene mellom bonden og matrosene hadde ikke ”ført frem til konkrete planer”, som det het i lokalavisene, som også kunne bringe nyheten om at man i Horten vurderte å bygge en kopi av sjaluppen dersom forhandlingene ikke ga resultater.
Full av ungdommelig overmot og et sterkt maritimt engasjement satte jeg meg derfor i forbindelse med matrosene i Horten, som begeistret mottok idéen om å la en ung mann fra Elverum gjenoppta forhandlingene. Siden det ble forventet at en fra samme målføre hadde større overbevisningskraft enn hortenserne, kunne jeg med ferskt sertifikat og forhandlingsfullmakt legge av gårde mot Furnes en vakker vårdag. Jeg trådte inn i bondens hjem og tok sete i storstua, som var arena for et lite lynkurs i forhandlingsteknikk. Etter en halvtime var matrosene 50.000 kroner fattigere og den lange prosessen med å bringe Kongesjaluppen ”Stjernen” tilbake til original forfatning kunne ta til!

Frem fra bekkefaret

Tidlig i juni 1995 ble ”Stjernen” slept fra Furnesfjorden til Brummundal hvor den ble løftet på en trailer og kjørt til Horten. Med Rolv Wesenlund som matrosenes høibåtsmann og frontfigur, fikk prosjektet stor medieomtale. Da de sørgelige restene av den royale farkosten hang i stroppene over den flomdigre Mjøsa, var en nøyaktig 50-årig epoke over. Båten kom nemlig til Mjøsa i 1945, antakelig via Direktoratet For Fiendtlig Eiendom, som overtok og fordelte alt tysk krigsmateriell – også tidligere norsk eiendom.
”Stjernen” ble fraktet fra Horten til Minnesund hvor Brede Gulliksen og Kåre Ivar Karlstad endret både utseende og bruk til sandlekter. Her fantes mannskapslugar i baugen og styrhus på akterenden. Frigjort for all opprinnelig innredning, med tre ekstra bordganger og en 12 hk Rapp glødehodemotor, gjorde ”Stjernen” nytte som fraktebåt frem til 1955, da Erling Bjerkek på Kapp kjøpte henne. Bjerkek drev sementstøperi og lot den kongelige sjalupp frakte grus mellom Brøttum og Kapp. Etter en lengre opplagsperiode, ble så ”Stjernen” kjøpt av Johs. Lindstads transport i Breiskallen våren 1969. Overbygget ble revet og restene satt fyr på, noe som fikk kromnikkelplatene til å bulke seg. Vedderbaugen ble fjernet og restene bygget om til turbåt. Med lastebilmotor og bilstyring var det vanskelig å overbevise folk om at dette engang hadde vært Kong Oscar II’s stolte skute. I styrhuset ble motoren betjent med fotpedaler og gearstang.
Svært lite var tilbake fra 1899. Det lekre teakoverbygget akter, med rød plysj og vinduer av slipt glass, vet ingen hvor ble av og skorsteinen i messing var også forsvunnet. En del andre gjenstander var imidlertid ”tatt vare på” av noen hortensere. Underveis i restaureringen har disse dukket opp igjen, blant annet fløyte og ratt, som atter er på plass i den nyrestaurerte ”Stjernen”.

Følgebåt

Hvilke gjester som gjennom tidene har latt seg frakte av ”Stjernen”, vet ingen. Men historiene vil ha det til at både dronning Victoria og keiser Wilhelm skal ha risset sine initialer inn i de gamle vinduene. Og det er slett ikke umulig at kongen av Siam drøftet finansiering av kunstgjødselproduksjon med Sam Eyde i den lune salongen, en gang på 1930-tallet. Det var nok imidlertid som følgebåt for de kongelige under seilregattaer ”Stjernen” fylte sin viktigste funksjon. Fem mann var fast mannskap ombord og turene gikk ofte fra Dronningen i Frognerkilen til Hankø, som var den absolutte ytterkant av fartsområdet.
I 1905 gikk som kjent Norge ut av unionen med Sverige. Båten fulgte kongehuset og ble derfor overtatt av Kong Haakon 7 som også gjorde bruk av den ved sportslige evenementer, blant annet som dommerbåt under regattaer.
Med sitt lange, smale skrog (55 fot langt og 10 fot bredt), var ”Stjernen” kjent som noe av en utfordring å manøvrere. En av dem som husker båten fra den gang Kong Haakon 7 disponerte den, Finn Christian Stumoen fra Skarnes som avtjente verneplikten ombord i 1938, uttalte til Aftenposten i 1995 at ”kongen likte seg godt om bord”. Av mannskapet var to på dekk og to i maskinen, foruten kapteinen. Vi pleide å møte kongen, kronprinsesse Märtha og prinsessene Astrid og Ragnhild ved kaien på Dronningen. Kronprins Olav seilte ofte regatta.”

Gjenoppbygget

Optimismen og forventningene til restaureringen av ”Stjernen” var stor da den kom til Horten sommeren 1995. Intensjonene om å bringe båten tilbake til fordums prakt kun ved frivillige henders hjelp, ble etter hvert skrinlagt. Pengemangel førte i perioder til at progresjonen var minimal. Man innså derfor at profesjonell hjelp var eneste løsningen, og at tunge sponsorer måtte på banen. Ved hjelp av penger fra shipping-miljøet i hovedstaden kunne ”Stjernen” settes inn hos båtbyggeriet Hansen & Arntzen på Stathelle i Telemark hvor det til sammen ble nedlagt 13.000 arbeidstimer – bare fra verftets side. I tillegg kom innsatsen fra en liten gjeng matroser som jevnlig pendlet fra Horten. 38.000 nagler ble skiftet i skroget, en del av bunnplatene, over halvparten av spantene og bunnstokkene ble også fornyet. Den opprinnelige trippel ekspansjons dampmaskinen kom på plass og ny dampkjele ble bygget i England. Dekkshus og innredning i teak utført i imponerende kvalitet og dimensjoner er på plass. I kahytten står også det opprinnelige ”toalett-skapet” med vaskeservant, som har befunnet seg i Horten siden etter krigen.
Et opprinnelig kostnadsestimat på 900.000 er med årene blitt til syv millioner kroner. I optimismen håpte man også at båten skulle være ferdig til hundreårsjubileet i 1999. Skjønt det skulle ta enda to år før ”Stjernen” omsider kunne sjøsettes offisielt i Horten 7. juni – datoen for kongens hjemkomst i 1945.
”Stjernen” er et uvant syn, der hun ligger ved sin faste kaiplass ved Marinemuseet på Karljohansvern i Horten. Med åpen styreposisjon foran maskinkeisingen, sitt store overbygg og særegne skrogfasong er hun ingen havgående skute. Fartsområdet er derfor områdene rundt Horten hvor eieren, Stiftelsen Kongesjaluppen ”Stjernen”, vil arbeide for at den maritime juvelen skal bli Horten og Borres ”hvite svane”. Tanken er at båten skal benyttes ved offisielle anledninger, men også kortere charterturer og turer med betalende passasjerer, noe man kom i gang med allerede i sommer.
Fyrt med Svalbardkull fra Norcem puster hun stille av gårde i seks-syv knops fart, med pensjonert kommandørkaptein Steinar Sandvold som fast skipper – og en gjeng ivrige matroser som tar godt vare på damen. De er med rette stolte av båten - som er resultatet av et av de virkelig store fartøyhistoriske krafttak i Norge på lang tid.