Husk solgangsbrisen!

Morgenstund er gull verdt:

Husk solgangsbrisen!

Solgangsbris. For landkrabber er ordet en slags sommerkaramell som smelter i sinnet og gir gode følelser. Båtfolket vet bedre. Den betyr stampesjø og sprut over dekk.

Tekst og foto: Jon Winge

Så tabbet vi oss ut igjen. Sto sent opp, badet og spiste frokost i ro og mak. Etter oppvasken var det på tide å gå. Allerede i utløpet fikk vi den første iskalde spruten. Utpå fikk vi solgangsbrisen midt i trynet og vi stampet oss frem mot sjøene med vindusviskerne på for fullt. Kalesjen var gjenknappet, men over oss strålte solen på en himmel så blå, så blå. Den som bare hadde ligget i en lun vik og slikket sol akkurat nå...
Erfarne båtfolk kjenner solgangsbrisen og vet hvordan den oppstår: Solen varmer opp landet, som varmer opp luften. Den blir lett og stiger til værs. Det oppstår et sug over land som trekker til seg kald luft fra havet utenfor. På grunn av jordrotasjonen, blåser vinden ikke rett mot kysten. Den samme effekten som får vannet i badekaret til å løpe ut i en virvel, får vinden til å komme nesten parallelt med land. Meteorologene kaller det Coriolis-effekten. Her er regelen for båtfolket på den nordlige halvkule:
Står du med ryggen mot land, kommer solgangsbrisen, som meteorologene kaller sjøbris, fra høyre
rundt middagstider. Den avtar mot kvelden, men det hender at solgangsvinden har begynt å puste allerede tidlig om morgenen, og at den står til langt på kveld, særlig når havvannet er ekstremt kaldt og solen varm.
I Kattegat får solgangsvinden stort sett råde alene, men langs Skagerrak-kysten får den en ekkel medspiller. Den store Skagerrakstrømmen setter nemlig nordøstover langs Nord-Jyllands vestkyst, feier opp langs Båhuslenkysten, forbi Torbjørnskjær og Oslofjordens utløp, forbi Rakke, langs Jomfruland og ned den lange Sørlands-kysten helt til Lindesnes. Skagerrakstrømmen kan gå med opptil et par knops fart, men på sin vei stanger den mot solgangsbrisen i motsatt retning. Resultatet blir krappe, hissige bølger som har en kjedelig tendens til å gjøre livet vått for båtfolket på vei til eventyret. Ikke rart at det blir barskt over Gula Humpen eller rundt Rakke, for å nevne et par fryktede eksempler.
Når solen står høyt, er det tid for soling og bading i havn. Den erfarne båtfamilie vet at de ikke bør være utpå mellom klokken 12 og 20 på en vakker soldag, men nyte båtfantens gleder i fulle drag og overlate til masochistene å bli våte “der ute”.
Den herligste måten å drive dank på langs Båhuslens- eller Sørlandskysten er å stå tidlig opp og gå dit du vil på flatt vann i godvær. Med endret rytme, er det fullt mulig. Morgenstund har gull i munn.
Spis gjerne frokost under veis. Når du kommer fram, er båten kanskje ryddet og klar – og drømmehavnen i ferd med å tømmes for båter på vei ut og du får den beste plassen. Tapt skjønnhetssøvn fra i morges kan du ta igjen på luftmadrassen nå.
Men må du, så må du. Da er det lurt å gå innaskjærs i bølgene eller langt ut. Solgangsvinden er et kystfenomen. Tyve mil fra land er den ikke født ennå, men jo nærmere land, desto sterkere blir den. Husk at solgangsbrisen ofte er tøffest rundt klokken 17.
Det er et bra alternativ å gå om natten. Da er virkningen ofte den motsatte; landet avkjøles fortere enn havet og du får en fralandsbris fra venstre. Dette kaller meteorologene landbris, men den blir sjelden så sterk som sjøbrisen. Den går dessuten med strømmen i Skagerrak. Både seilere og motorbåtfolk kan ha glede av å gå om natten.
Navigeringen er faktisk enklere enn om dagen, hvor mange landskapsdetaljer kan virke forvirrende og dessuten kamuflere viktige peilepunkter. Med de mange fyr og lykter langs kysten, går seilasen i mørket som en lek – ja det kan til og med gjøres til en spennende lek for hele familien å følge med og tolke hver lykt med sine blink, klipp og fargede sektorer, både utaskjærs og innaskjærs. Beregn gjerne strekket slik at du kommer i havn når det lysner. Noen timer “på øret”, en god frokost og dagen er din.