Kaikanten: Med Hole på skjæret mm

Skjellsettende opplevelse

Alle som har båt har også et lite mareritt. Jeg tenker da ikke på svigermor som skal være med på sin obligatoriske tur, men på disse små svina.

   Ja, det er jo ikke svin, da – for svin er godt. Hvis du ikke er muslim. Og det er de færreste av oss som har båt i Norge.

Jeg tenker på disse skjellene som fester seg på det meste under båten. Fikk du skuta opp i 20 knop da sesongen startet, kan du være nede i 14–15 utpå høsten. Da står svina – altså skjellene – tett i tett, bremser farten og ler av deg.

Men hvorfor i all verden fester skjell seg på båten? På vårparten kliner vi på bunnstoff for at svina – ja, skjellene da – skal holde seg unna. Så gjør de isteden stikk motsatt. De danner gjenger og erobrer undersiden av båten din.

   Jeg kan ikke så mye om biologi – ikke det heller, for å si det sånn – men disse skjellene er da levende organismer? Kanskje ikke så smarte, bare på høyde med en full finne, men de finner i alle fall frem til båten min år etter år.

Elsker de bunnstoff? I så fall; hvorfor kliner vi på bunnstoff? Skjønner ikke disse skjellene at bunnstoff inneholder kjemikalier som sikkert ikke er sunne for hverken lever eller tykktarm. Kanskje svina – vi snakker fortsatt om skjellene – er blitt immune mot bunnstoff?

Skulle vi finne på noe annet å kline under båten neste år? Hva med litt bedervet ertesuppe, lungemos eller Falukorv av simpleste kvalitet? Litt muggost kunne kanskje også gjøre susen.

   Selvpolerende bunnstoff er det de fleste av oss bruker. Altså skal lag av bunnstoffet slippe taket litt etter litt utover sommeren. Da skal skjellene miste fotfestet, skli og falle til bunnen, der jeg ønsker dem alt mulig vondt.

Men har noen opplevd at et skjellsvin ikke greier å klamre seg fast? Tvert imot. Det blir gjerne også familiegjenforening, sånn at de riktig kan klase seg rundt propellakslingen.

Er du så dum at du prøver å fjerne disse fulle finnene, altså skjellene, altså svina, med bare fingrene mens du bader, så skjærer de seg gjennom huden og lager små kutt som gjør at spising av lettsaltet potetgull blir det reneste marerittet. I stedet må vi ty til gulrøtter og stangselleri med dipp. Med andre ord begynner skjellene også å bestemme kostholdet ditt utpå høsten.

   Hadde det enda vært kamskjell som vokste under båten, så skulle det ikke ha blitt noen protest fra min side, men disse båtskjellsvina er sikkert ikke spiselige. 

Til våren starter jeg kampen for skjellbestemt abort.

Hole

BÅTBITEN

I konkurransen ”Båtbiten” presenterer vi en del av en båt. Det er det opp til våkne lesere å fortelle oss hvilken båt den tilhører (tilstrekkelig med fabrikat eller merke).

Løsningen må vi ha på mail til

batbiten@aller.no innen: 10. oktoberr.

Vi kårer en vinner som vil motta Båtmagasinets T-skjorte.

Svar på forrige båtbit var en Scand, nærmere bestemt en

Scand 25 Classic. Den kom i to versjoner, skriver vinneren; én med toalettrom akter og én med rundsitter bak. Og vinneren er André Frugaard fra Sandefjord.

T-skjorte er på vei. 

Galskap!

Ser du denne vimpelen i masten på en gammel trebåt, vet du at eieren er gal. Han er nemlig medlem av foreningen ”Nautica Schizofrenia”. Ser du vimpelen i masten på en annen type båt, vet du at eieren er gal og har hatt trebåt.

Foreningens hovedformålsparagraf er: ”Det skal brennes en stykk plastikkbåt per treff, formålsparagrafen utføres av foreningens President med hjelp og støtte fra foreningens medlemmer.”

Fra foreningens nettsider leser vi:

Nautica Schizofrenia er en forening for de med uhelbredig røtetrang. For oss er båtsesongen 365 dager lang hvert år.

Som medlemmer i foreningen Nautica Schizofrenia, organiseres i hovedsak trebåter som betegnes som A-medlemmer, båter av andre materialer kan dog være medlem men betegnes da som B-medlemmer. B-medlemmer har ikke forslag eller stemmerett, men må skåle når A-medlemmer sier skål.
B-medlemmer plikter å medføre minimum 20 cm. nytjæret tjærehamp i sin salong.
Medlemskontingent går til innkjøp av Gammel Dansk for servering på foreningens skippermøter. https://www.nauticaschizofrenia.no

Båtpicnic

Midt under messen Båter i sjøen utenfor Operaen i Oslo i september kom denne farkosten sigende inn mellom bryggene med båter til salgs. Om bord observerte vi blant annet ekteparet Tore Foss og Eline Bjerke, kjent fra husbåten ”Levebåten Marie” og et vennepar, alle blide og fornøyde der de nippet til noe rosa sprudlende med et jordbær i og vinket kongelig mens de utstilte båtene ble studert fra baugsiden. Og Pioneren de seilte i var vakkert pyntet med campingbord med polagrismønstret duk, høye stettglass, norske flagg, picninc-kurv og med blomsteroppsats i forpiggen. Sittebenkene var byttet ut med komfortable campingstoler. Men møkkete fender, da Tore. Huff….

Egen klubb for Viksunds motorseilere

Nå har eiere av Viksunds klassiske Goldfish 31 og 33 laget sin egen klubb. Den berømte motorseileren fra Viksund, de første ble bygget så tidlig som i 1971, seiler fortsatt på alle hav. Stadig flere eiere av den gamle stoltheten fra Strusshamn samler seg på Facebook Goldfish, hvor de deler erfaringer minner og gir oppdatert informasjon om hvor båtene befinner seg. Den nye klubben har forgreninger både til USA, Nederland og Sveits.

- Jeg blir en smule sentimental av alle tilbakemeldingene og historiene om den klassiske Goldfish, sier Erling Viksund til Båtmagasinet. Dette er hans baby fra båtbyggeriets storhetstid på 70- og 80-tallet.

   Selv tok han i 2011 veien over til Halifax i Canada for å kjøpe tilbake Goldfishen ”Magnus” og seile henne utaskjærs den værharde strekningen langs USAs østkyst til New York. Båten er senere brakt tilbake til Erling Viksund og Strusshamn.

-Jeg håper enda flere eiere og brukere av Viksund Goldfish vil slutte seg til Viksund Goldfish Owners Club. Vi vet at det er mange båteiere der ute som fortsatt ikke kjenner til oss. Målet er å samle så mange som mulig til meningsfylt dialog og deling av gode minner, sier Erling.

Og vi kan henvise til Viksund Goldfish Club international som du finner på Facebook (Goldfish).

Bildet:

VIKSUND GOLDFISH: Viksund Goldfish 33 "Magnus" ble bygget hos Erling Viksund i 1972 Erling i 1972 og solgt til Bjarne Eikevik i Fort Louderdale, Florida, i 1973. I 2010 ble den solgt av den kanadiske forfatteren Silver Donald Cameron, i Halifax, Canada, tilbake til Erling Viksund.

Helt i periferien….

I vår serie om kreative og morsomme båtnavn har vi denne gang beveget oss litt ut i periferien for å finne en egnet kandidat. På hekken på en nyere Marex i vakre Fjällbacka fant vi – nettopp – ”Periferien”.  (Foto: Tore Halvorsen).