Leserbrev - april 2004

Månedens hilsen

På Båtmagasinets diskusjonsforum Båtplassen på internett mottar vi glade, sinte, sure og engasjerte innlegg døgnet rundt. Her er så mye interessant stoff at det stadig er fristende å trykke det. Vi plukker et innlegg til hver trykte utgave som "Månedens hilsen" og belønner forfatteren med en T-skjorte. Månedens vinner tar kontakt med: turid.kristensen@afj.no .
Denne gangen tar vi med innlegget fra "Frillen": Vannvittig sikkerhet
Det spørres både titt og ofte om en bør ha to motorer i båten. Det er denne sikkerheten som skal ivaretas. Javel, men det er helt ødeleggende økonomisk sett. Både drivstoffmessig, fartsmessig og vedlikeholdsmessig. Dette forundrer meg storlig. Vi fritidsbåteiere har ikke stort annet å gjøre enn å holde motoren i stand. Så trenger vi ikke å gå til sjøs annet en i blikkstille, om vi er engstelige.
Fiskerne, som må ut enten det ryker eller fyker, klarer seg alltid med en motor. Selv om det er vinter og uvær, hele året. Nei la oss ikke gjøre oss så interessante at vi liksom skal bevege oss på "farlige områder" når vi våger oss utenfor en holme i solsteiken. Er det så at disse Volvoene eller hva det er slags motorer som brukes i lystbåter er så livsfarlige? Ja da må vi se til å skaffe oss skikkelige motorer. Mange gjør det, og at de er litt tyngre spiller ingen rolle. Tvert imot; har man to motorer er vektforskjellen oppspist og mer en det. Sats alltid på en skikkelig motor. Det er sunt både for lommeboka, ekteskapet, og resten av livsførselen. Er det slik at det er blitt et statussymbol å være vettskremt på sjøen, ja da trekker jeg alt tilbake.
(opi/flem18)DOBBEL motorinstallasjon, ødeleggende for både økonomi og ekteskap(!), mener "Frillen". Her fra Flem 340. (Foto: Atle Knutsen)

Innsenderens mening dro i gang en het debatt, for og imot to motorer. Jan Andal skriver for eksempel dette:
Jeg tror at du overdriver dette med sikkerhet og to motorer en smule. Jo visst er det greit å ha en motor ekstra når den andre svikter. Det hersker vel ingen tvil om at du kan berge både liv og båt i pålandsvind, hvis du har to motorer og får havari i den ene.
Men dette er vel aldri hovedgrunnen til at mange velger to motorer. Jeg har selv hatt to motorer i en årrekke, til og med Volvo, og merker det mest på stabiliteten i åpen sjø. Selv om jeg har en bred båt (3,70) så er det svært stor forskjell på sjøstabiliteten på min og en tilsvarende båt med èn motor.
En annen enorm forskjell er når du skal legge til kai, eller manøvrere deg inn i trange farvann med vind. Da kan du rett og slett sette roret i midtstilling og styre fartøyet med motorene. Det er en opplevelse morsomt. Skal du legge til kai mellom to båter, så går det også lekende lett. Det ER en grunn til at båter har to motorer. På minussiden er det selvsagt at du må ut med dobbel oljeforsyning, to av alle filtre og lignende. Men bevares, det koster ikke særlig. Så jeg vil i hvert fall påstå at det ikke er pysete å ha to motorer. Det vitner om godt sjømannskap - og det kan ikke diskuteres. Ærbødigst, Jan Andal.

Båtløs takstmann vant plotter

Vinneren av ”abonnent-plotteren” ble Frode Ramsvik fra Ålesund. Han abonnerer på bladet i forbindelse med jobben som takstmann.
- Det blir mest bil på jobben, men også noe båt. Jeg har nytte av både nyheter, reportasjer og andre innlegg, sier han. Selv bruker han fritiden på hytta på Strynsfjellet. Båt har han ikke. Hva gjør han da med plotteren / ekkoloddet fra Raymarine som han vant?
- Jeg har mange kjenninger med båt, så jeg får selge den til en av dem, smiler Ramsvik.

Båtliv i fred og ro

Kalesje til besvær

Kjøp aldri kalesje på forskuddsbetalt "postordre", har jeg erfart etter hele 2003-sesongen uten kalesje.
I januar 2003 kjøpte jeg en brukt, sjelden båt (støpt i 35 eksemplarer). Selgeren hadde bestilt ny kalesje fra firmaet Alf Hansen i Trondheim. Firmaets representant hadde tatt mål, men kalesjen var ikke sydd da jeg overtok båten og jeg overtok bestillingen med levering i april - mai. I midten av mai purret jeg firmaet, men der visste ingen om noen bestilling. En time senere innrømte de at bestillingen hadde havnet i feil skuff. "Du får kalesjen om en uke", lovte de. Nesten tre uker senere hadde ingenting skjedd. Ny telefon: "Har du ikke fått den, da?". Stengene viste seg å være sendt, mens kalesjen fortsatt lå i en krok. 19. juni kunne jeg løse ut oppkravspakken til 11 000 kroner.
To uker senere - halvannen uke før ferien - fikk jeg tid til å montere kalesjen. Den passet ikke, og jeg ringte på ny til Trondheim: "Passer ikke? Tull, det må være du som er klønete", var svaret (meningen, om ikke ordrett). Før de lovte å sende sin Oslo-representant måtte jeg love å betale for fremmøtet dersom det ikke var feil med kalesjen. Han kom, og konstaterte at feilene var for store til at han kunne rette dem opp godt nok.
Uten kalesje måtte vi bare håpe på pent vær i ferien. Midt i august kom en mann med tommestokk fra Trondheim. "Nei, dette er ikke bra", sa han, pakket kalesjen i kofferten og reiste hjem til symaskinen. Ny telefon til Trondheim halvannen uke senere. "Nei, den er vel sendt. Vi må sjekke", sa fyren. To dager senere ringte jeg igjen, og han innrømte at kalesjen fortsatt lå der. Da sprakk det for meg…
Dagen etter kom kalesjen for tredje gang. Passet den, tror du? Nei. Av frykt for mine ord og handlinger overlot jeg kontakten med firmaet til min kone. En krass e-post resulterte i besøk av mann med tommestokk dagen etter. Da lo jeg for første gang i denne saken: "Hva tar du sånn på vei for? Den passer riktig nok ikke helt, men den er jo bare et par centimeter for kort," sa tommestokkmannen.
Ny tur til Trondheim, denne gang med krav om montering av deres egne folk og prisavslag på 2 000 kroner. Noen dager senere var faktisk kalesjen på plass og pengene på konto. Det regner ikke inn lengre, men passformen er det så som så med. I følge bestillingen skulle kalesjen være 13 cm høyere enn hyttetaket, men endte på 29 cm høyere. Ikke veldig vakkert.
Det er ikke noe i veien med viljen til å rette opp feilene de gjør, det er bare evnen til å lage ikke-serieproduserte kalesjer etter mål som mangler. Min oppfordring: ikke betal mer enn halve kjøpesummen på forhånd, og vær på vakt hvis produsenten ikke godtar en slik løsning.
Båthilsen
Vidar Edvardsen, Sarpsborg

Kommentar til servicehistorie

Jeg leste i Båtmagasinets utgave 1/2004 om den lykkelige eier av en Princess V42, som var uheldig og fikk kilt det ene drevet i beach-stilling. Da eieren kontaktet oss, oppfattet vår kundemottager på delelageret situasjonen som at kunden ønsket å bestille time for reparasjon, og informerte derfor om at verksmesteren var på plass på mandag og at han kunne kontakte oss da.
Mandag 26. juli kl 08 var kunden på plass og forventet at vi skulle slippe ham først i køen. Juli er naturligvis den travleste tiden på året for oss, og gjør det derfor svært vanskelig å forsere jobber.
For å forsøke å hjelpe flest mulig, undersøker vi alltid med konkurrentene våre om det er noen som har ekstra kapasitet. Da den lykkelige eieren av en Princess V42 kom innom, gjorde vi det vi følte var det eneste rette og sendte han derfor videre til en konkurrent hvor vi visste han kunne få hjelp med en gang.
Vi føler derfor at vi ikke har gjort oss fortjent til negativ omtale, da vi faktisk sender kundene videre til konkurrentene når vi vet at det vil ta tid før vi kan gjøre jobben.
Med Vennlig hilsen Framnæs Maritime AS
Joachim Steinsett, Daglig leder

Bortkastede penger

500 kroner kostet en plasthubro som ifølge båtutstyrsforhandleren skulle være et meg effektivt skremsel som holdt måkene unna. En time etter at hubroen var satt opp, var situasjonen som bildet viser. Har noen et brukbart forslag til måkeskremsel?
Med hilsen Tor Haugan, Oslo