Alle grunner til overflaten

TEKST: AMUND RICH. LØKEN

Tall fra de siste ti årene viser at for hver kvadratkilometer som blir kartlagt på nytt med moderne metoder, oppdages det i gjennomsnitt 2,5 nye grunner (som ikke har vært merket av i sjøkartene tidligere). Det betyr at det under havoverflaten kan ligge 35.000 grunner som man ennå ikke vet om.

   Det gjenstår fortsatt store uløste oppgaver i arbeidet med navigasjonssikkerhet langs norskekysten. Sikkerheten er godt i varetatt i de etablerte hoved- og bifarleder, i følge Karverket, men utvikling av nye aktiviteter på nye steder skaper behov for nye farleder. Fritidsbåtfolket seiler ofte utenfor etablerte farleder.

Det meste gjenstår

Kartverket jobber systematisk for å avdekke nye grunner. Arbeidet går så fort at det bare i fjor ble avdekket innpå 1500 nye grunner, men det meste av arbeidet gjenstår.

-Nye beregninger viser at kun 27,5 prosent av arealet innenfor 0–20 meter er dekket av målinger med multistråleekkolodd. Vi har som mål at dybdeområdet fra 0–20 meters dyp skal være dekket med sjøkart basert på høyoppløselige flatedekkende målinger innen 2031. Grunne områder må prioriteres først på grunn av navigasjonssikkerhet, selv om det er langt mer ressurskrevende å måle grunne områder, sier Evert Flier, direktør Sjø i Kartverket.

   Både Kartverket, som innhenter informasjonen, og Nordeca, som er den største leverandøren av båtsportkart i Norge, har sendt ut kraftige skremmeskudd om hvor farlig det er å manøvrere etter gamle sjøkart. Erfarne sjøfarere tar akkurat det med en klype salt. Selv i gamle sjøkart er hovedledene godt dekket, selv om ingen er uenig at nye kart er det beste. Bortsett fra det er det et imponerende arbeid som gjøres for å kartlegge den lange norske kyststripen i detalj. Kartverket har ansvaret for å kartlegge alle norske kyst- og havområder, inkludert Svalbard og Jan Mayen. Dette er et samlet areal på 2,3 millioner kvadratkilometer.

Effektivt og nøyaktig

Det er et stort sprang i kvalitet fra de gamle, enkeltstrålemålinger til de moderne multistrålemålingene. Etter at Kartverket tok i bruk nye metoder i år 2000 avdekkes alle grunnene med høy nøyaktighet (DGPS). I tillegg genereres nå flere og nøyaktigere dybdekurver som gir et mye bedre bilde av dybdeforholdene. Enkeltstrålemålinger er ikke tilstrekkelig som grunnlag for framtidas sjøkart. Det er stadig større etterspørsel etter mer detaljerte data.

 Registreringene legges fortløpende inn i databasen og oppdateringene gjøres raskt tilgjengelig elektronisk. I tillegg til målinger i nye områder, erstattes nå gamle målinger fra perioden 1880 til 1990.

Stadig nye oppdagelser

– Vi oppdager nye grunner hele tiden. I tillegg endrer andre ting seg, som fyr, merker, kabler, rørledninger, luftspenn og brygge-anlegg. Vi legger stadig vekk inn ny informasjon i våre sjøkart, både digitalt og på papir, sier direktør Evert Flier til Båtmagasinet.

- Men hvordan definerer dere grunner?

- En grunne er en terrengformasjon under vann, med dybdeverdi grunnere enn 20 meter, som stikker opp over det omliggende terrenget og dermed er til fare for skipsfarten.

- Hvor mange av de 1450 grunnene som ble oppdaget i fjor er grunnere enn to meter?

- En god del av grunnene er funnet på Svalbard i umålte områder.  Langs Norskekysten ble det oppdaget 651 nye grunner i 2011. 119 av disse, det vil si 18 %,  er grunnere en to meter.

- Hvor mange av de ikke oppdagede grunnene er grunnere enn to meter og da eventuelt kan være til fare for fritidsbåtflåten?

- Basert på 18 % av de estimerte 35.000 grunnene kan vi forvente at det finnes 6.300 grunner under to meter som ligger uoppdaget langs Norskekysten, sier sjøkartdirektøren.

   Båtsportkartene til Nordeca blir oppdatert hvert annet år. Nye grunner står for omtrent halvparten av endringene. Resten fordeles på nye kabler og vannledninger, og endring av sektormerking av fyrlykter. De offisielle sjøkartene til Kartverket oppdateres gjennom Etteretninger for sjøfarende, som utgis hver 14. dag.

Tidkrevende kartlegging

På Norskekysten er 4.239 kvadratkilometer i dybdeområdet 0–20 meter målt med multistråleekkolodd over en periode på ti år.

Med dagens målemønster og ressursbruk er Kartverkets kapasitet vurdert til å være mellom 300 og 400 kvadratkilometer i året. Det gjenstår 11 256 kvadratkilometer i dybdeområdet 0–20 meter, og med dagens operasjonsmønster vil det ta mellom 28 og 37 år å ferdigstille jobben. Målet er likevel å halvere denne tidshorisonten ved teknologiutnyttelse, og ved å samarbeide med flere interessenter, slik at kartleggingsaktiviteten kan trappes opp.

VRAK: Her et eksempel på rettelser i kartet over Hillevåg i Stavanger,. I 2011 ble både vrak og kabel tegnet inn.

AVVIK: Et selskap har kjøpt info fra Kartverket til bruk i plotter. Her et eksempel på avvik. Nye grunner som har vært meldt i Etterretninger for sjøfarende er ikke med. Avvik på dybdekurver og dybdeangivelse på grunner mangler.