Beinløs og båtgær’n

Ustoppelige Ole-Gunnar

Beinløs og båtgær’n

Hjerteinfarkter og koldbrann gjorde at Ole-Gunnar Engebretsen måtte amputere begge bena. Et over kneet og det andre under kneet. Dette har ikke stoppet ham i restaureringsarbeidet han bedriver på stålbåten sin. ”Valborg” er dessuten i bruk hele sesongen på Øyeren med Ole-Gunnar alene ombord.

Tekst og foto: ANNE MARIT KLOKK

Hver dag hele sommerhalvåret kjører Ole-Gunnar Engebretsen ned i Havnen Båtforening som ligger vakkert til ved Øyeren i nærheten av Lillestrøm. Ved hjelp av rullestol og varebil parkerer han sine fremkomstmidler på brygga og med en imponerende teknikk kommer han seg raskt ombord ved å bruke armene og det som er igjen av bena. Enten tar han seg en tur utpå eller så jobber han ombord.
Båten ”Valborg” har han hatt i ti år. Han byttet den til seg med den forrige båten sin, en Risør 23, fra en sjømann i Svelvik, men den 35 fot lange stålbåten så da ganske ille ut. Alt over fenderlisten har han skiftet ut og skroget er i dag reint for rust og andre uhumskheter. Han har lagt inn varme, instrumenter, kjøleskap og nytt toalett. Men Ole-Gunnar har hele tiden oppgaver som må gjøres og bruker dagen fra tidlig morgen til seine kvelden. Opprinnelig satt det en 60 hk motor i båten, men den frøs i stykker da Ole-Gunnar ble sjuk for fem år siden.
-Det begynte med hjertet og koldbrann i høyrebeinet. Da det var kappa, var jeg på rekreasjon. Litt senere var en kompis og jeg på båttur da propellhylsa røyk og båten sank under oss på grunt vann. Jeg fikk ikke gjort noe med motoren før det bar inn på sykehus igjen da venstrebeinet ble angrepet. Jeg var to timer unna døden da de tok det. Siden har hjertet vært litt ut og inn av infarkter. Men i alle fall var båtmotoren gåen, innredningen ødelagt og med innbrudd og hærverk ombord, så det ikke ut her da jeg omsider kom med på beina, eller hva skal man si?

Selvhjulpen

Ole-Gunnar takler sitt handicap på en imponerende direkte og åpen måte. Han innrømmer dog at det verste ved å miste bena var at han måtte slutte som musiker. Han spilte trommer i et popband a la ”Shadows” på 60 tallet og holder fremdeles kontakt med de gamle gutta på festivaler og konserter.
-Hva med proteser?
-Jeg har det, men de er bare i veien. Du kan i hvert fall ikke spille trommer med dem. Jeg bor rett oppi bakken her og har bil og er ganske selvhjulpen. Det alle andre mangler mest, har jeg nok av, nemlig tid. For meg er ”Valborg” ferie og fritid, jobb og rekreasjon, terapi og kos og det blir mye planlegging og hodebruk. Jeg kan tenke ut løsninger om natten og da må jeg notere ideene der og da. Mens andre båtfolk alltid er så opptatt av ståhøyde, er for mye takhøyde mitt problem. Men gutta her i Havnen stiller opp på det minste vink, skulle jeg trenge en hånd.
Motoren jeg har nå er en 85 hk Ford, men jeg ønsker meg en seks sylindret og en baugpropell, for det kan være litt vrient å komme seg ut fra brygga her med en slik kjølbåt. Ellers har jeg alt jeg trenger ombord. Sist jeg var ute varte turen fra lørdag til onsdag. Da slapp jeg opp for brød og røyk og måtte gå inn, sier Ole-Gunnar.

”Flo og fjære”

Selv om Øyeren er fin i all slags vær, fabler nok skipperen om andre farvann. Drømmen er å komme seg inn i de svenske kanalene. Men på en slik tur kan han ikke være alene. Det kan ingen klare.
-Forskerne roter ille til her hos oss i Øyeren. Det er så stor forskjell på vannstanden at du skulle tro vi hadde flo og fjære. Av og til går vi på grunn på de rareste steder. Du kan våkne om morgenen og stå på tørt land. Dette er et problem for oss som har båter av en viss størrelse.
-Like du å bade?
-Jeg elsker å bade og et av de neste prosjektene mine er en badeplattform med en trapp jeg enkelt kan komme uti og opp fra. ”Valborg” skal stå på land rett her oppe i vinter og da blir det badeplattform og lagt nytt vakkert natet dekk. Sier en gigant som ikke lenger vet akkurat hvor høy han er i dag...