Fra sommerferien: Petter og jeg

FRA SOMMERFERIEN

Tekst: Henning A. Nilsen
Tegning: Morten Tefre

Aldri har båten gått så silkelekkert som nå. Med god fart i halvplan, lydløs motor og maksvær. Det er bare en hake ved saken: Jeg er under slep av en redningskøyte.
Der jeg fosser frem gjennom kjølig klar morgenluft på vei inn mot Nøtterøy og en bøye som jeg vet kan tjuvlånes, er det med motstridende følelser. På den ene siden lettelse over at det gikk bra med både båt og reder da starteren streiket og opplevelsen av en morgen så utsøkt som bare en sommerlig Oslofjord kan mønstre. På den annen side tanken på hvilke jafs denne historien kommer til å ta av en allerede slunken bankkonto. Ikke ser hun det minste billig ut, "R/S Nanki Bergesen" der hun brummer av sted, hitkalt hele veien fra Stavern.(Om jeg bare hadde husket på at det er noe som heter KystPatruljen!) Og tanken på å måtte tilkalle mekaniker fra Tønsberg med sosiale utgifter, spisepause og bomtur fordi deler mangler; kanskje må det en ny startmotor til og den må antagelig koste mange tusen kroner selv for en gammel trofast Yanmar diesel.
Tidligere romslig privat økonomi er blitt merkbart trangere etter båtkjøp. Av årets små forlystelser var ekstra batteri, ny propell, kjøleskap og Autohelm i tillegg til de artige innbetalingsblankettene fra marinaen vår og høst og litt attåt fordi snøen tok presenningen. En båteiers liv kan være så mangt, men lukrativt er det ved Gud ikke!
Men så er det så avsindig praktfullt og verd alt sammen de dagene når alt klaffer, når Vårherre og Yanmar trekker i samme retning. Glemt er alle utpinende bankgiro innbetalingsblanketter og snøherjede presenninger når du kan stevne ut i den norske skjærgården mellom solvarme svaberg og med en kjølig pils på lur.
Og her står jeg - under slep fra Færder - og kan ikke annet. Kan man tenke positivt i en slik situasjon? Kan man løfte sin tanke fra bildet av en streng filialsjef i Kreditkassen som hoderystende holder fram en kontoutskrift?
Da slår det meg at jeg nå holder på å dele erfaring med Petter Sundt, million-rederen med sommerens flaueste grunnstøting med megayacht og pjolterkabinett.
Petter og jeg - i samme båt! Og attpåtil assistert av den samme redningsskøyta. At Petter opererer med en 60-70 fot mer enn meg, får heller stå sin prøve. Her er det prinsippene som råder. Gjør man seg bort, så gjør man seg bort.
"Da kjører jeg, serru serru, like fint som deg, serru, serru..." sang Einar Rose, og fortsatte: "dæ'kke no'n forskjell på deg og på meg".
Så får det heller koste litt å være kar!