Solgte huset: Blinde Elsa bor i båt

Solgte huset

Blinde Elsa bor i båt

Reumatisme tok synet hennes for seks år siden. Han er sterkt plaget av allergi. Elsa og Sverre Bergsaker Fåland fra Lyngdal og hunden Chappo satser nå på en helårs tilværelse i sin 40 fots lange hollandske stålbåt.

Tekst:ANNE MARIT KLOKK
Foto: TOM ARILD STØLE

Da blinde Elsa ringte Båtmagasinet i oktober i fjor for å få et råd om hva slags båter som egner seg bra som helårsbolig, mistet vi pusten et øyeblikk. På sin blide stavangerdialekt forklarte hun at huset var solgt, at hun og mannen bodde i en leilighet, men så seg om etter en bobåt å flytte inn i. Hva mente vi om en Valkruiser?
-Du skjønner vi er så glad i å være på sjøen, sa hun enkelt. Sverre er svært plaget av allergi på landjorda, noe som forsvinner helt når han er i sjøluft. Og jeg er blind og vil gjerne ha det lite og enkelt, med alt innen rekkevidde og på faste plasser. Tidligere ble jeg alltid så forferdelig sjøsyk at jeg holdt på å gi opp båtlivet. Etter at jeg ble blind, har jeg ikke vært sjøsyk en eneste dag!
I februar flyttet de om bord med adresse Agnefest. Da var strømsystemet lagt om i båten og oljefyring installert. De trives begge to med sitt nye hjem. Båten har en åpen løsning med funksjonell bysse hvor det er gasskomfyr og kjøleskap som går på strøm, gass eller 12 volt, spisekrok og en lun salong med vakkert treverk og bad og to sovelugarer akterut. De har fikset mye inne, Elsa har sydd gardiner, vasket, pusset og lakkert.

Påsketur

I påsken var de tre på tur i distriktet sammen med venner som har samme type båt.
-Det gikk kjempegreit. Vi var ikke så langt for det ble mye styr med våre venners hund og små valper. Vår førerhund Chappo stortrives i båten. Han har lært rutinene når vi er utpå, under tillegging og når han fører meg i land etter at vi har lagt til kai. Det er nok en del folk som sperrer øynene opp når de ser oss to gå fra borde, sier Elsa. –Heldigvis er han ikke så glad i vann til tross for at han er en labrador, som av mange kalles for badehunder. Han holder seg om bord, bruker vest og hopper aldri på sjøen.
-Hvem styrer i byssa?
-Jeg lager maten og det var jeg som ville koke på gass. Hvis du synes det høres farlig ut, må jeg si at Blindeforbundet arrangerer fantastiske kurs så man lærer å klare seg sjøl. Og det er ingen som roter i mitt system. Det lille vi har nå er gjennomorganisert, lettstelt og enkelt for meg å kontrollere. Derfor savner jeg ikke hus og hage som krevde mye arbeid og bandt oss i stor grad. Nå kan vi kaste loss og dra av gårde, gjøre det vi har lyst til. Selvfølgelig ble ikke dette bestemt over natten. Slike avgjørelser må vurderes og planlegges nøye, og det har vært en del nytt å lære seg. Min leveregel sånn sett, er at er det noe du vil, så greier du det. Men du må ikke være redd for å dumme deg ut!

Vårpussen

40 foteren Elsa og Sverre har kjøpt er bygd i 1978 og er pent holdt. Teakdekket trenger en grundig rengjøring og stålskroget skal pusses på før sommerturen.
-En del vedlikehold må man alltid regne med, alt om bord må jo fungere hundre prosent. Men vi er kommet til en fase i livet hvor ting ikke betyr så mye. Vi har hverandre, barna, Sverre og jeg, og familien har stor frihet til å gjøre det vi ønsker. Vi har også våre spesielle triks og rutiner i og med at jeg ikke ser. Som når vi legger til. Da lytter jeg til motoren og Sverres instrukser og vet nøyaktig når jeg kan gå inn hvis ingen står på kaia og tar i mot. Da ligger hunden helt i ro så han ikke er i veien.
-Hva slags motor?
-En 120 hk DAF har sittet i hele tiden og den virker som den skal. Vi hadde litt problemer med styringen, noe som selvfølgelig ble fikset omgående. Båten gjør ni knop på marsjfart, noe som passer oss bra. Vi har det aldri travelt, sier Elsa og gleder seg til sommerferien. Da skal familien gå østover langs Sørlandskysten i sakte fart.