Fritidsbåten: KNBF

Underavdeling for Sjøvett og fritidsbåt har vært bindeledd mellom brukere, bransje og myndigheter i alle spørsmål som gjelder fritidsbåt og forebyggende arbeid. KNBF foretok en sjekk hos Nærings- og Handelsdepartementet(NHD) om nedleggelsen kunne være riktig. Der svarte man at de hadde gitt signaler til SDIR om at arbeidsfeltet fritidsbåt skulle prioriteres i 2013.  Da vi ikke helt forstod hvordan prioritering kunne ende med nedlegging av en fagavdeling, ba KNBF om et møte med Sjøfartsdirektøren for å få avklart en mengde spørsmål vi har.  Vi inviterte også andre interessenter til å komme med innspill.

Hverken NORBOAT eller Norges Seilforbund(NSF) hadde tid til å være med til Haugesund, men via NSF aktiviserte vi Norsk Båtråd, som er en interessesammenslutning av KNBF og NSF i felles sak. Vi representerer da ca 60.000 unike båtbrukere med familier. Det var denne hatten generalsekretæren i KNBF, Reidar Kjelsrud, reiste til Haugesund med. Sjøfartsdirektør Olav Akselsen hadde i møtet med seg leder for lasteskipsavdelingen, Lars Alvestad og kommunikasjonsdirektør Eiliv Fjon.

Sjøfartsdirektøren, som selv er ihuga fritidsbåtbruker med lang erfaring, ønsket velkommen og forklarte i grove trekk om omorganiseringen og løsningene. Et hovedelement er at man faktisk erkjenner et ansvar for fritidsbåt, i hele direktoratet. Tidligere har man ikke ansett fritidsbåt som et tema, og kun interessert seg for kommersiell skipsfart og større fritidsbåter. Til nå hadde man 4 årsverk på fritidsbåt. Etter som man(selvfølgelig) ikke har fått friske penger av departementet for å satse og prioritere, er det 4 årsverk man har til rådighet. I høst gjorde man en jobb for å se på ressursbruken i SDIR. Man fant ut at mange avdelinger arbeidet med samme tingene, f.eks statistikk og analyse.  Likeledes definerte man fagområdene(problemområdene) til forskjellige typer fartøy. På fritidsbåt definerte man ca 10 områder hvor det behøves spisskompetanse. Etter omorganiseringen er det nå mer enn 10 personer med spisskompetanse som er involvert i fritidsbåt, mot 4 tidligere.

KNBF hadde på forhånd presentert problemstillingene som brukere og bransje lurte på. Lars Alvestad tok oss gjennom en presentasjon hvor ny organisasjonsplan var viktig.

Hovedpunktene i fritidsbåtplanen til SDIR er;

Statistikk, den offisielle statistikken for ulykker med fritidsbåt blir behandlet mer profesjonelt, både innsamling og analyse av data skal bli bedre.

Markedskontroll med CE-merking på både norskproduserte og importerte fritidsbåter skal utføres av distriktskontorene, 18 kontor og ca 80 inspektører.  Disse skal kurses på pensum.
Dette vil bety en dramatisk forbedring av tilsynsfunksjonen og markedskontrollen.

Informasjon og tips for fritidsbåtflåten vil nå bli håndtert av avdelingen for kommunikasjon og samfunnskontakt. Her vil også ansvar for messer og andre aktiviteter ligge. Et profesjonelt apparat som til nå stort sett har vært forbeholdt kommersiell shipping, blir stilt til rådighet.

Avdeling for kommunikasjon og samfunnskontakt skal også drive Vis Sjøvett, som skal videreføres på samme nivå som i fjor.
Andre kampanjer skal også styres fra denne avdelingen.

Sakkyndig råd for fritidsbåt, et tverrfaglig forum for bruk av fritidsbåt, blir videreført etter å ha ligget brakk et års tid.

Vi har fått en dedikert person å forholde oss til i fritidsbåtrelaterte spørsmål.

Havarikommisjon for Fritidsbåt: Sentral undersøkelse av alvorlige ulykker med fritidsbåt, en gammel KNBF-fanesak;  Avdeling for kontroll og inspeksjon(utestasjonene) skal benyttes til dette. Sjøfartsdirektøren er enig i at dette burde ligget til Statens Havarikommisjon for Transport(SHT), slik KNBF hevder, men sier at så lenge SHT ikke får ressurser til undersøkelse av fritidsbåtulykker, så får SDIR ta jobben.

Internasjonalt arbeide med standarder for bygging og utrustning av fritidsbåter fortsettes.

Sjøfartsdirektøren forsikret oss om at Rapport om Sikkerhet ved bruk av fritidsfartøy som ble levert til politikerne i april i fjor, ikke er lagt i en skuff. Rapporten inneholder mange konkrete råd fra brukere og bransje om hvordan bedre sikkerheten ved bruk av fritidsbåt,. Det vurderes konkret flere tiltak som følge av rapporten.

For å øke aktiviteten til SDIR på fritidsbåt, må politikerne på banen. Det blir opptil brukere og bransje og overbevise politikerne om at dette er viktig.

Med disse forklaringene på en del av problemene fritidsbåtbrukere og bransje har overfor myndighetene, reiste jeg hjem fra Haugesund med en følelse av at det endelig begynner å skje noe positivt. På vegne av ca 60.000 båteiere og bransjen vil jeg takke Sjøfartsdirektøren for hans engasjement og håper at de virkelig klarer å få med seg alle på huset i Haugesund på tanken om at de har et ansvar for fritidsbåter også.  Vi skal i alle fall gjøre vårt for å hjelpe til!

Båthilsen fra
Reidar Kjelsrud
Generalsekretær

(Leder)

(leder)

Båtmesser - det første ordentlige vårtegnet

Hvordan blir dette året? Båtbransjen starter i hvert fall med blanke ark, det er jo snart ingen igjen som selger utstyr eller produserer båter i Norge. De som er igjen, har gjennomført kraftige omstillinger, det er i hvert fall sikkert. Noen påstår at båtbransjens "svartedaud" har vært sunt, de usunne elementene er borte og de livskraftige bransjeelementene som har klart omstillingen, er igjen. De vil sikkert klare seg bra. Det er positive signaler for dette året etter de første utenlandske messene. Man er begynt å selge båter igjen, og utstyrsleverandørene har bedre dager.

Sikkerhet i fritidsbåt?

I fjor leverte alle bransjefolk en rapport via Sjøfartsdirektøren til Handels- og næringsminister Trond Giske. I rapporten var det en rekke tilrådinger om ymse tiltak som bør iverksettes for å bedre sikkerheten for fritidsbåtbrukere. Oppunder jul fikk vi vite at Nærings- og Handelsdepartementet (NHD), hadde lagt føringer til Sjøfartsdirektoratet (SDIR) om at man skulle prioritere Fritidsbåt.
Jeg tolker det som et tegn på at i hvertfall noe av rapporten er lest. Det har vært en øredøvende stillhet etter at rapporten ble levert.  I et møte med Sjøfartsdirektøren har KNBF fått forsikringer fra Sjøfartsdirektøren om at det nå foregår arbeid for å se på de muligheter for å sette noen av forslagene som brukere og bransje kom med, ut i livet. Med andre ord; rapporten havnet ikke i en skuff… ennå!

Denne spalten har inneholdt urovekkende mange ord om vannscooterbruk og totalforbudet, til tross for at KNBF ikke er en interesseorganisasjon for liberalisering av vannscooterbruk.
Denne gangen er ikke noe unntak;

Den 15.januar sendte Miljøverndepartementet ut nye regler for bruk av vannscootere på høring, igjen! Er det mulig?

Den gode nyheten for vannscooterbrukere er at Miljøvernministeren nå er på rett spor. Dessverre har han fremdeles ikke skjønt at vannscooteren ikke hører hjemme i dette departementets regelportefølje. En vannscooter er ikke et miljøproblem lenger!

En vannscooter er en liten båt! Bruk av små båter er gjennomregulert i Norge. Førere av vannscootere som ikke klarer å oppføre seg som ansvarsbevisste båtførere og overholde de regler som gjelder for bruk av småfartøy, så kan straffes på lik linje med alle andre båtførere.

Tidligere president i KNBF, Bjørn Iddeng, sa en gang i en debatt om arrangering av det første båtracet i Oslo; Hvis noen gidder å lage et flott arrangement i Indre Oslofjord, som drar folk til byen og ut på fjorden, som lager liv i byen og gjør at folk trives fordi noen skal kjøre fort på fjorden, så bør det forbys! Det er jo moro!

Her er vi ved kjernen av dette temaet, noen få oppfatter bruk av vannscooter som et problem og irriterer seg over at noen har det moro på sjøen. Problemet som det er laget regler for er ikke reellt.

KNBF og veldig mange med oss hevder at, i beste fall har føreren et adferdsproblem, som ganske sikkert kan påtales og straffes.

Personlig hilser jeg de nye reglene velkommen. Det foreslåtte nye regelverket er tett opptil det eiere av vanlige båter må forholde seg til.  Det gjenstår i grunnen bare en ting, å vise byråkratene en moderne vannscooter slik at kanskje skjønner at dette er en liten spesiell båt, og at den ikke er noe større miljøproblem enn en liten jolle. For en byråkrat som har sett båt på bilder og på Dagsrevyen, er dette nok et problem å se at det ikke er noe forskjell. Jeg håper at vannscooterentusiastene tar med Hr.Solhjell ut en tur og viser han en moderne vannscooter, slik at han skjønner at dette lovverket ikke hører hjemme i hans departement!

Båthilsen fra

Reidar Kjelsrud

Generalsekretær

Kongelig Norsk Båtforbund (KNBF)

(undersak 1)

Årets første messe rett rundt hjørnet!

Båtmessen Sjøen for Alle er båtfolket i Oslofjordens første ordentlige vårtegn.
Messen i år er ikke noe unntak. Det som er nytt, er at messen for første gang arrangeres på Telenor Arena på Fornebu. Telenor Arena er noe mindre i areal enn Norges Varemesse på Lillestrøm, men Merete Rustad, messesjefen hos NORBOAT, forsikrer om at det blir en intim og fin messe. Det er i skrivende stund lange ventelister for å delta!

KNBF vil som alltid stille med stand og personell på messa for å fortelle dere om alle fordelene det er ved å være medlem i KNBF. Er du medlem, kom innom så spanderer vi en kopp kaffe! Vi har også med oss trykksaker og en del medlemsartikler for salg.

Kom innom på vår stand på tribunen for en hyggelig båtprat!

(undersak 2)

”Oppussing” av vedtektene

Vedtekts- og organisasjonskomiteen er godt i gang med opp-pussing av KNBF vedtekter og kursen fremover er nå godt i gang i KNBF. Som en følge av dette har Forbundsstyret sendt en bestilling til Vedtekts- og Organisasjonskomiteen (VOK) på forslag til modernisering av vedtektene til KNBF. Bestillingen gir føringer om at vedtektenes reelle innhold ikke skal forandres, men at man skal forsøke å skille vedtekter og instrukser for drift i såkalte styrende dokumenter. I dag inneholder vedtektene detaljerte beskrivelser om det daglige virke i KNBF på alle nivåer.

Det er nå vanlig å ha et sett med generelle vedtekter som årsmøtet eier og kan forandre, samt et sett styrende, mer detaljerte dokumenter som forbundsstyret eier og kan forandre.

VOK holder nå på med og «klippe og lime» slik at man skiller mellom viktige ting som Båttinget skal bestemme, og detaljer som kan flyttes ned til Forbundsstyret, eller ennå lenger ned i organisasjonen.

VOK er ledet av visepresident Oddleiv Torvik, og har to medlemmer; leder av Region Vest, Jan Inge Kleppevik og styreleder i Trondheim Båtforening, Olaf Hjelmeland.

Ombyggingen av vedtektene en stor og krevende jobb, men når den er ferdig vil den gi oss muligheten for å raskere foreta endringer på underliggende nivåer i organisasjonen, slik at vedtektene blir til hjelp, og ikke til hinder for utvikling.

Forslag til nye vedtekter skal være ferdig før sommeren, kvalitetssikring av innholdet skal foregå i høst.  Forbundsstyret tar sikte på å legge reviderte vedtekter frem for Båttinget i Stavanger i 2014.

Bildet:

OPPUSSING: Vedtekts- og organisasjonskomiteen er godt i gang med oppussing av KNBF vedtekter Fra venstre: Jan Inge Kleppevik, Oddleiv Torsvik og Olaf Hjelmeland.

Undersak 3

«Tusen Takk» prosjekt
 

KNBF fikk sommeren 2012 tilgang til et holdningsskapende konsept som heter «Tusen Takk». Sammen med initiativtager, Henrik Gerner som er basert i Sjøparken i Stavern, utførte vi et par eksperimenter med å belønne gode holdninger på sjøen.

Pilotprosjektet fikk god mediedekning og vi har valgt å fortsette samarbeidet.

Denne sommeren vil vi forsøke å utvide konseptet fra Østlandet til hele landet. Regionstyrene vil få belønningstalonger og vil på lokale arrangement kunne belønne gode holdninger på sjøen.

Hvis man får en belønning vil den kunne heves via ett nettsted hvor bidragsyterne profileres.

Vi har stor tro på at smitteeffekten ved å gjøre noe bra for andre vil kunne skape en holdningsendring hos mennesker som ikke tar hensyn.

Et bedre båtliv er avhengig av gode holdninger!