Livsfarlig slurv

Livsfarlig slurv

Tekst og foto: Ingvar Johnsen

Siv. Ing. Eivind Amble er inne på et av områdene i sin artikkel på neste side. Norges Båtbransjeforbund jobber seriøst med å få orden på sakene. Selv om det fortsatt er et stykke igjen, er man på god vei til å få satt autorisasjonsordninger på plass og opplæring er i gang på flere felter - blant annet når det gjelder plastreparasjoner.

Vårt første eksempel denne gangen gjelder nettopp en plastreparasjon. En østlandsmann gikk på grunn med sin Nidelv 26 og fikk skadet i kjølen med påfølgende lekkasje. Han fant telefonnummeret til en plastreparatør i Lier, som møtte med bil og utstyr, reparerte skaden, mottok beløpet for reparasjonen og dro. Da mannen sjøsatte og dro avgårde, var det ikke lenge før vannet igjen sto høyt inne i båten. Heldigvis var han ikke langt fra en kran da “uhellet” ble oppdaget, så det var bare å få båten opp i kran fortere enn svint.
Båtmagasinet ble varslet av Jackie Gustavsson, selv plastreparatør i sin bedrift Bærum Plastservice og en av nøkkelpersonene i Båtbransjeforbundets arbeide med opplæring og autorisasjon av plastreparatører. Med selvsyn kunne vi konstatere at reparasjonen rett og slett var utført så dårlig at det er under enhver kritikk. Kjølprofilen var bygget opp med epoksysparkel. Over dette var det lagt et tynt glassfiberarmert lag som lett lot seg løsne med en tollekniv. Ikke før hadde kniven kommet gjennom det tynne laminatet, før vannet rant ut.
Hva om reparasjonen hadde holdt litt lengre og gått opp i limingen på åpent hav? Faren for et totalhavari ville vært overhengende.

Lettvint og farlig

Det neste eksemplet er en alt for lettvinn måte å løse problemet når man ikke har den samme ytre dimensjon på pakkboks og hylse. Med dagens myke motorlabber, må det en fleksibel kopling til mellom pakkboksen og hylsa. Dette er en gummislange med skikkelige klemmer. Hvis denne sammenføyningen slipper taket, flyr hele pakkboksen rundt og vannet strømmer inn i store mengder.
Bærumsmannen med en Skarpnes 32 skulle på ferie med kone, barn og to mindreårige barnebarn. Heldigvis skjedde uhellet under prøveturen. Slangekoplingen slapp og det strømmet inn vann i slike mengder at båtens lensesystem ikke klarte å holde vannet unna. Han fikk heldigvis assistanse og klarte å berge båten.
Årsaken til den enorme lekkasjen var at den ytre diameteren på pakkboksen ikke var den samme som på hylsa. For å få til en sammenføyning hadde man først brukt en stor slange, så trædd en mindre inni for å komme ned på diameteren til hylsa. Med blanding av fett og saltvann vil en slik sammenføyning etterhvert bli mer og mer usikker før den slipper helt. Tenk deg igjen uhellet på havet og i sjø. Det er selvsagt mulig å gjøre noe med lekkasjen med en T-skjorte eller liknende, men du kan ikke kjøre fordi forbindelsen mellom pakkboksen og hylsa er brutt.
-Vi har hatt flere slike tilfeller, sier Erik Brauner ved La-sa båt og motor.
-Det er kun en forsvarlig måte å løse denne sammenføyningen på, nemlig med lik diameter på pakkboks og hylse, en slange i riktig materiale og dimensjon og fire skikkelige slangeklemmer. Brauner jobber også med opplæringsordning av båtmekanikere og autorisasjon av verksteder i Norges Båtbransjeforbund.
-Jeg råder alle som har båter med strak aksel om å sjekke hylse/pakkbokssystemet jevnlig. Hvis du mistenker at ikke alt er som det skal, kontakt fagfolk, gjerne med autorisasjonsskiltet fra NBF på veggen”, sier Erik Brauner.

Plast på tanken

Det siste tilfellet denne gangen gjelder slurv fra en underleverandør av dieseltanker til Nimbus i Sverige. En av kompisbåtene til reportasjebåten "Båtmagasinet" fikk problemer underveis i ferien. Turtallet falt til det minimale. Det var heldigvis flatt vann, for med litt gass var det full kveling av motoren. Heldigvis har vi en kvalifisert mekaniker i gjengen, og det var å begynne i den ene enden. Filtre ble skiftet o.s.v., men ingenting hjalp. Til slutt var det bare å åpne tanken. Til Nimbus sin ros skal det sies at tanken ligger slik at man tross alt kommer til mannlokket på drivstofftanken uten å bygge om båten eller skjære hull i dørker og skott - noe som ikke er uvanlig.
Mekaniker Ulf løftet opp sugerørene for å se om det var noe som tettet for røret, og gjett om det var! Først trodde vi det var en stor bærepose, men hvordan i alle dager kommer en bærepose ned i en dieseltank? Etterhvert så vi at det sto Avestad på den sorte plasten. Ganske sikkert er det beskyttelsesplast som sitter på de nye stålplatene som er glemt fjernet, og som har hengt fast i platen til den slapp denne sommeren. Nok en gang: Tenk om dette hadde skjedd i åpen sjø der du trenger motor for å manøvrere. Du kan bare glemme å åpne en trekvartfull dieseltank i over en halv meter sjø.

Det vil helst gå bra!

Det er alltid lett å ty til ovenstående ordspråk, men på sjøen holder det ikke! La oss håpe at given i Båtbransjeforbundet og en bevisstgjøring i forbindelse med kravet til CE-merking av båtenr gjør at vi er på rett kurs og en bedre generell kvalitetssikring i bransjen. Til deg som båteier: Når det gjelder vitale reparasjoner som går på båtens totale sikkerhet: Vær nøye med valg av verksted!