LEKK!

LEKK!

Engstelige stemmer i mørket. ".....Jeg tror håndpumpen er under her". "Hvor i h.... kommer alt vannet fra". " Utløpsslangen på pumpen er jo alt for spinkel!" At jeg bråvåknet, er mildt sagt.

Av Ingvar Johnsen

Jeg hadde slumret av på en "frivakt" forut ombord på fisketur i en gammel tresjark sammen med to kamerater. Et raskt blikk opp i styrehuset avslørte fortvilede fjes og løse dørkplater. Båtens bevegelser var rare og uvante. En rask inspeksjon avslørte over 30 cm vann i bunnen av båten, skvulpende fram og tilbake i den late dønningen og i ferd med å bli en trussel mot motoren og batteriet.

Ikke tid til å være redd

Det lyder kanskje både hult og klisjeaktig, men ingen av oss hadde tanke for å være redd. Den elektriske lensepumpen virket ikke! En mann satt i gang med den manuelle lensepumpen, men anstrengelsene resulterte kun i en spinkel stråle med vann ut av skutesiden. Den andre hadde i mellomtiden funnet lekkasjen, sto på hodet ned i benken i lugaren og prøvde å tette lekkasjen som kom fra et bord som hadde mistet forankringen i et råttent spant. Alle så ut til å hente krefter fra en eller annen instinktiv energi.
Jeg tok umiddelbart ut en kurs mot det nærmeste stedet der båten kunne settes på land, og vannet steg. Vi byttet på å pumpe, mens de andre lette etter en større utløpsslange til lensepumpen. Redde var vi som sagt ikke, men den spøkefulle praten kvelden før om at vi ikke hadde noen redningsflåte ombord, var plutselig ikke morsom lenger. Kun en tanke sto nå i alles hoder: Å få stanset lekkasjen.

Små detaljer

I slike situasjoner har små detaljer lett for å kunne bli helt avgjørende. I dette tilfellet ble den lille detaljen en støvsugerslange. Den gamle utløpsslangen på lensepumpen var av en eller annen grunn tapet fast inni utløpsrøret på pumpen, og var derved alt for liten. Støvsugerslangen ble tapet fast der utløpsslangen skulle monteres med taperull til 25 kroner. Slike detaljer gjør verdinormeringene i en liv eller død - situasjon annerledes enn ellers.
Men selv med den større slangen, klarte vi ikke annet enn å holde vannstanden i båten sånn passe konstant. Det neste skrittet i retning av en berging, var at vi fant en college – genser som ble dyttet inn i sprekken med en skrutrekker.
Det reduserte lekkasjen til et minimum, og vi konsentrerte oss om den elektriske lensepumpen som ikke virket. Vi skjøtte noen kabelrester og tvangskjørte pumpen direkte fra batteriet, og vannstanden begynte å synke omtrent samtidig med at solen sto opp.

Ettertankene

Hadde uhellet skjedd i dårlig vær, eller det dårlige været hadde satt inn på tur hjem, hadde du antakeligvis ikke lest dette. Så da jeg kom hjem, kastet jeg meg med stor iver over emnet "vann på den gale siden av skroget og hvordan forhindre det."
Ekspertenes regnestykker sier at et ca. 10 cm. stort hull 25 cm. under overflaten slipper inn 4500 liter vann pr. minutt. Et hull på 2,5 cm. 5 cm. under vannlinjen slipper inn ca 130 liter vann pr. minutt. Det vil si at når vannet først strømmer inn, er det ikke det riktige tidspunktet å starte en omfattende tankevirksomhet hvordan du skal hanskes med situasjonen. Da bør du allerede ha grunnprosedyre klart for deg.

Grunnstøtinger

Redningsapparatet kan fortelle at et defekt skrog sjelden er årsaken til lekkasjer. Sort sett er årsaken grunnstøtinger eller mekaniske feil som defekte slanger i kjølessystemet, sjøvannskraner o.l.
Mange av dagens mindre båter har så mye innebygget flytemiddel, at den store faren er at båten går rundt heller enn å synke hvis lensepumpene ikke klarer å ta unna alt vannet som kommer inn.
Jeg unnslapp min store lekkasjeopplevelse med følgende tre livsviktige erfaringer:
·Dra aldri utpå uten ordentlig overlevingsutrstyr/sikkerhetsutstyr!
·Ha alltid med en ekstra manuell lensepumpe. (Den vi hadde, gjorde at vi klarte å holde lekkasjen stangen til vi fikk orden på den elektriske)
·Gi aldri opp jobben med å berge din egen båt.
Praktisk talt alle jeg har fortalt denne hendelsen til, har bemerket til det siste at det jo betyr at du i så fall kan komme til å bli med båten din ned. Her gjelder det selvsagt å finne den riktige balansegangen. Hvis du sloss mot det stigende vannet for lenge, risikerer du til og med å glemme å anmode om hjelp mens du fortsatt er i stand til det.

Be om hjelp

Redningsapparatet anbefaler at du informerer dem, eller nærliggende båter med en gang du registrerer at du har foruroligende mye vann ombord i båten. Det er spesielt viktig for mindre båter der batteriene er plassert nær bunnen og lensekapasiteten er begrenset. Trenger du assistanse, er de som skal hjelpe avhengig av å vite din posisjon, så sørg for at du alltid vet hvor du er.
Når vannet som strømmer inn overstiger det volumet lensepumper klarer å ta unna, skal du be om hjelp!

Lensepumper

Hvert avdelte rom ombord i båten skal ha en lensemulighet. En elektrisk pumpe er det aller beste. Pumpen bør både ha manuell bryter samt en nivåbryter. Jo dypere skroget er, jo større kapasitet bør pumpen ha fordi vannet skal pumpes ut "oppover bakke". For å være helt sikker, kan du installere en føler som gir lys eller lydalarm hvis vannet stiger over et visst nivå. Da blir du alarmert selv om lensepumpen ikke skulle virke.
Hvis båten din har innenbordsmotor, kan du installere en utmerket reservelensepumpe som alltid vil virke så lenge motoren går. Dette gjør du ved å montere et T – rør til kjølevannet (på saltvannssiden på en ferskvannskjølt motor). Fra den andre delen av T – stykket, fører du en slange med kran ned i kjølsvinet. Hvis kjølsvinet fylles med vann, stenger du av for det normale kjølevannsinntaket og åpner kranen på slangen som suger fra kjølsvinet. Derved sørger motorens sjøvannspumpe for at båten lenses og vannet blir pumpet overbord i båtens eksossystem.
Men uansett hvor erfaren du er, skal du ikke la alt moderne superutstyr lulle deg inn i en falsk følelse av trygghet. De fleste skrekkhsatoriene jeg har hørt om båter som har sprunget lekk, har skjedd erfarne og dyktige båtfolk.

Tett hullet

En venn dundret på et skjær "moder jord" med en 34 – foter, og sto godt på. Skjæret hadde dratt propellen og den ene propellakselen ut av båten. Han registrerte raskt at det strømmet vann ombord, men ikke hvorfra. Det viste seg at en kompakt vannstråle sto som "en påle" inn i båten der propellakselen var borte. Strålen var helt ren og så nesten ut som en propellaksel. Etter de få korte øyeblikkene det tok før ha skjønte hva som hadde skjedd, stappet han sokker inn i hullet og forseglet helt med ventilasjonstape (bred, aluminiumsbelagt og armert tape). Dette var nok til at båten kunne trekkes av grunn og slepes til verksted.
En erfaren Redningsskøyteskipper sa en gang: "Å finne en lekkasje, kan være vanskelig, men du behøver ikke være Serlock Holmes for å forstå at den ligger under vannlinjen. Når du har funnet den, så dytt alt du kan enke deg inn i hullet: jakker, puter, regntøy, gensere, sokker o.s.v."
Redningsfartøyer har i tillegg til effektive bensindrevne lensepumper ofte trekoner, kiler eller annet spesiallaget tetteutstyr ombord. Velutstyrte båtutstyrsforretninger har både koner og andre remedier til å tette lekkasjer. De siste årene er det også kommet flere tetningsmasser som herder både under og i forbindelse med vann. Men koner og andre faste gjenstander sammen med tøy, sokker og gensere er utrolig effektivt. Du kan også fylle en (eller flere) bæreposer med sokker, gensere o.l. og stappe inn i hullet fra utsiden av båten. Da får du hjelp av det utvendige vanntrykket til å tette lekkasjen.
Viktigst er det selvsagt å unngå lekkasjer, men hvis uhellet er ute er det viktig med ordentlig lenseutstyr som virker.