Kysten rundt: Flere gjesteplasser på Stangholmen mm

Flere gjesteplasser på Stangholmen

STANGHOLMEN: Risør kommune vil ha flere småbåtbrygger i tillegg til en gjestehavn på Stangholmen. Planen omfatter også bygging av en molo i forlengelsen av den eksisterende. Dette for å oppnå en bølgebrytereffekt. Det er et stort drag i sjøen i Stanggapet som gjør at en molo er nødvendig for å få en tilfresstillende gjestehavn.

   Hva som blir løsningen er i skrivende stund uklart. Fylkesmannen har sterke innvendinger mot en permanent molo, både fordi han mener Stangholmens karakter blir vesentlig endret og fordi en molo kledd i naturstein er et irreversibelt inngrep. Han vil heller ha en flytende betongbrygge. I motsetning til fylkesmannen gir fylkeskommunen ros til reguleringsplanen fordi en tar godt vare på kulturminnene og kulturmiljøet rundt den tradisjonsrike fyrstasjonen.

   Det er imidlertid hevet over tvil at planene om nye gjestebrygger blir tiljublet av båtfolket. På fine sommerdager er gjestehavnen i byen sprengfull, da er Stangholmen god å ty til. Det går ferge mellom fyret og byen.

Bildet:

STANGHOLMEN: Risør kommune vil ha flere gjesteplassert på Stangholmen. (Foto: Atle Knutsen).

Hvalshow i nord

SENJA: Fjordene på Senja er stappfulle av hval nå på vinterstid.

Bergsfjorden er spesielt populær å besøke for sultne hvaler. For det er det de er ute etter, å spise seg mette. Når store sildestimer kommer innover fjordene, følger hvalene etter – til stor begeistring for skuelystne folk, bade fastboende og tilreisende.

- Vi har truffet på hval hver gang vi har vært ute på fjorden, enten på fiske eller hvalsafari. Vi treffer på grupper fra 10 til 50 hvaler. Og her er alle sorter, bade spekkhoggere, niser, vågekval grindhval og knølhval. Det er flest grindhval og spekkhoggere, forteller Heidi Munkvold ved Hamn i Senja.  (Tekst: Ronny Trælvik)

Bildet:

SPEKTAKULÆRT:  Å følge hvalene på nært hold er et spektakulært syn. (Foto: Mogens Wium).

Nye regler for fritidsfiskere

1. februar i år ble det innført nye regler for fritidsfiskere.

I fjor kunne man som fritidsfisker nord for 62. breddegrad levere 1.000 kilo torsk i rund vekt for salg – noe som tilsvarer 667 kilo i sløyd vekt.

Dette er i år økt til 2.000 kilo, eller 1.333 kilo sløyd. Mens kvoten for de som fisker sør for 62. breddegrad er som før.

– Nytt av året er også at fritidsfiskere som skal fiske torsk for salg, først må registrere båten sin i Småbåtregisteret eller Skipsregistrene.

Det opplyser Elisabeth Richardsen i Fiskeridirektoratet.

Tetter smutthullet

Kravet om å registrere båten i et register har en enkel forklaring. Fiskeridirektoratet ønsker nemlig å skaffe seg en bedre kontroll over hvor mye fisk hver fritidsfisker faktisk leverer.

– Det hendte jo at en fritidsfisker leverte fisk på andre familiemedlemmer, sier Richardsen.

Men med de nye reglene, tettes altså dette smutthullet. Og fritidskvoten følger dermed èn båt og én person.

– Man kan altså levere fisk med naboens registrerte båt, men da kan ikke eieren levere på samme fartøy, sier Richardsen.

Øvre grense

Andre forskrifter gjelder som tidligere. Som fritidsfisker kan du derfor bare selge fisk opp til øvre omsetningsgrense på 50.000 kroner.

– Fritidsfiskerne har ingen kvote på sei og hyse. Men samlet sett må de altså holde seg under denne grensa, sier Richardsen.

Ellers gjelder fredningsbestemmelser for eksempelvis kveite på samme måte både for yrkesfiskere og fritidsfiskere.

Turistkvote

Når det gjelder kvoten for turistfiskerne, ligger denne fremdeles på 15 kilo. Det vil si at man ikke kan frakte mer enn 15 kilo fisk ut av landet.

– Men norske statsborgere kan jo også fiske til matauke, opplyser Richardsen.

Dette innebærer at man uavhengig av kvoter kan fiske til eget forbruk. (TEKST OG FOTO: Tekst: Ronny Trælvik).

Tryggere kystled

Kystverket skal gjennomgå 20 000 kilometer med hovedleder og bileder langs hele norskekysten. Målet er å merke kysten på en smartere og mer innovativ måte, tilpasset dagens og fremtidig behov, sier Kystverket.

– Totalt er det snakk om rundt 1075 hoved- og bileder som vi skal igjennom. Målsettingen er naturlig nok å gi sikrere navigasjon i ledene, fra svenskegrensen i sør til grensen mot Russland i nord. Gjennomgangen skal munne ut i en moderniseringsplan. Det vil blant annet bli gjort en vurdering av navigasjonsinnretninger som har dårlig tilstand – om de skal beholdes, vedlikeholdes, moderniseres eller fjernes, sier Roger Njord Svinø, avdelingsleder ved Senter for farled, fyr og merker (FFM) i Kystverket. Navigasjonsinnretninger som er fredet eller har historisk betydning skal selvfølgelig bestå.

– Målet er at Norge skal få verdens beste og mest moderne farledsoppmerking, noe som er i tråd med Kystverkets visjon om å utvikle kysten og havområdene i Norge til verdens sikreste og reneste, sier han.

Bildet:

TRYGGERE: Norge skal få verdens beste og mest moderne farledsoppmerking, sier Kystverket. (Illustrasjonsfoto: Amund Rich. Løken).

Adopterer klinktradisjon

Landsstyret i Forbundet KYSTEN har vedtatt å adoptere nordisk klinkbyggingstradisjon til kampanjen ”Adopter et kystkulturminne”.

   Kampanjen Adopter et kystkulturminne har i utgangspunktet kystlag og lokale foreninger som målgruppe, men landsstyret har imidlertid bestemt at forbundet sentralt også skal delta, leser vi på hjemmesiden til Forbundet Kysten.

  Valget av nordisk klinkbygging favner hele kysten og inkluderer båttyper og bruksområder fra Finnmark til Østfold i Norge. Samtidig understrekes at klinkbåten også er en del av en to tusen år lang tradisjon med fellestrekk som strekker seg over hele Norden.

   Valget av nordisk klinkbygging innholder først og fremst kunnskapen om det å bygge klinkbygde båter.

Kari går i land

BERGEN: Kvinner må gå fra å være den som holder i fenderen til den som legger til, sier Redningsselskapets nye sjef i Hordaland, Kari Dahl, en 34 år gamle førstestyrmann.

Kari var den andre kvinnelige styrmannen i Redningsselskapet. Nå går hun i land for å overta jobben som leder i distriktet fra Stord i sør til Gulen i nord.

   Til Bergensavisen sier den nye vestlandssjefen at hun vil skape ordninger i selskapet som gjør det mulig for styrmenn å ha små barn. Slik ordningen er nå er styrmennene på vakt annen hver uke.

- Arbeidstiden må tilpasses hvor kvinner er i livet, sier hun.

Kari Dahl fikk sin interesse for sjøen da hun var elev ved Katedralskolen i Kristiansand. Hun hadde sjøfag på skoleskipet ”Sørlandet”, men i følge BA tok hun ikke det videre før hun hadde vært utvekslingsstudent i USA ett år, au pair i Spania like lenge og tatt både ex.phil. og ex.fac. Senere kom det også baschelorgrader i spansk og litteraturvitenskap. Det ble studier i engelsk og nordisk mens hun jobbet i barnehage.

Kari Dahl vendte seg overraskende nok mot sjøen igjen. Den ivrige leserhesten ble matroslæring på ”Statsraad Lehmkuhl og seilte på skipet i to år, før det ble styrmannsskole på ”Sørlandet” igjen, før hun i 2011 begynte i Redningsselskapet. Nå har hun den høyeste styrmannsutdanningen man kan få, men velger å ta jobben for hele regionen.

Bildet:

BRENNENDE HJERTE: Kari Dahl går fra operativ jobb som styrmann på Redningsskøya til å bli sjef for hele regionen. (Foto: Arne Ristesund, Bergensavisen).