Glem CE-godkjenningen

Forventningene til nye turer på egen kjøl med nyinnkjøpt drømmebåt gir en glede som overgår det meste. Kanskje var det ikke førstevalget som ble kjøpt på grunn av tilgjengelighet og pris, men det var ganske sikkert et godt kompromiss som gjør at hele familien skal kunne kose seg på sjøen i uker, måneder og år framover.

     Man skal kunne føle seg trygg på at man kjøper et produkt som tilfredsstiller alle sikkerhetskrav og byggekrav for øvrig. Kanskje er ikke alle detaljer helt på plass, men det grunnleggende skal man kunne være sikker på. Vi har jo CE-krav som er unnfanget ved en felles europeisk forståelse om kvalitetskravene i alle trinn av en byggeprosess. Når så man opplever at enkelte tar snarveier som blir avdekket av ekspertisen på området, skulle man tro at man har en god sak når tvister oppstår og skal prøves for rettsapparatet. Når man så opplever at domstolene fullstendig overser vurderingene til den fremste ekspertise på området her til lands og ser helt bort fra alt som heter CE-regler, skjønner vi godt at Olaf Hjelmeland, som er IMCIs kontrollorgan i Norge, reagerer kraftig. Det gjør vi også. Det skal ikke lønne seg å jukse og ta snarveier som kan medføre at folks liv og helse blir satt på spill. Her har domstolene et særskilt ansvar som de nå har bevist at de ikke er seg bevisst. Forhåpentligvis vil Høyesterett behandle saken slik at vi kan få en prinsippavgjørelse som forteller om vi i det hele tatt skal bry oss om CE-merking i fremtiden. Den siste dommen fra Agder lagmannsrett sier at vi ikke skal gjøre det.

     Men enda mer forstemmende er det å oppleve at de som er satt til å kontrollere at regelverket overholdes, nemlig Sjøfartsdirektoratet, er så å si fullstendig fraværende på fritidsbåtarenaen. Da skjønner vi enda bedre frustrasjonen og håpløsheten til de fortvilte kundene og de som gjør en samvittighetsfull jobb for å avdekke skavankene. Svarene sjøfartsdirektør Olav Akselsen gir på Båtmagasinets spørsmål er stort sett bare henvisning til regelverket og svært lite om hva direktoratet faktisk gjør. Summert opp gjør de omtrent ingenting, og det lille de gjør er stort sett bare papirarbeide. Samlet sett oppfatter vi svarene fra sjøfartsdirektøren som at fritidsbåter i Norge egentlig bare er til bry for direktoratet. Direktoratet har satt av 1 – en – stilling til dette. Tre bedrifter har vært besøkt/revidert (hva nå det måtte bety) de siste tre årene. Altså et snitt på én bedrift pr år.

     Det er politikerne som har det endelige ansvaret for at offentlig tilsynsmyndighet fungerer etter intensjonen. Hvis Akselsen og hans folk i direktoratet ikke klarer å gjennomføre det de er pålagt av våre politiske myndigheter og CE-regelverket på grunn av manglende kapasitet eller økonomi, er det deres plikt å rope varsku. Men hvis årsaken er at fritidsbåter ikke ansees som noe prioritert område av direktoratet, må sjøfartsdirektøren ta konsekvensen av det. Norge har – som alle andre land innen EU og EØS – et ansvar for- og en plikt til- å etterfølge CE-reglene, og hvis noen aktører ikke gjør det, må det få konsekvenser. Når det ikke gjør det, skjønner vi godt ekspertenes sinne og frustrasjon. Er det noen vits i at de gjør jobben sin?

     Til syvende og sist er det en kunde som sitter igjen med Svarteper og med utsikt til økonomisk ruin. Det som skulle bli en gledens seilas med venner og familie er blitt et mareritt av verste sort. Kunden har ikke gjort noe annet galt enn å kjøpe en båt som det viser seg har vært jukset med helt fra starten av. At han skal gå skadesløs ut av dette burde vært en selvfølge. Ansvaret ligger først og fremst hos produsent, men også hos domstoler og Sjøfartsdirektoratet. Ingen av dem har fulgt opp ansvaret de har i følge intensjonene og CE-reglementet. Vi er fristet til å si til våre lesere at de bare kan glemme CE-godkjenning på båter de ønsker å kjøpe. Slik situasjonen er nå, har den ingen som helst betydning. Nærings- og handelsminister Trond Giske har i mange tilfeller vist seg som en handlekraftig statsråd med friske utspill. Han er Sjøfartsdirektørens øverste leder. Han bør ta affære snarest. Fritidsbåtfolket krever å bli tatt på alvor.