Leder - Sak(u)kyndig?

     I skrivende stund er det to slike rettssaker som er aktuelle, og felles for dem er at flere sakkyndige vitner er kalt inn og gir sine vurderinger. Vi stusser over at dommere i så vel tingrett som lagmannsrett ikke vektlegger de sakkyndiges bedømninger i langt større grad enn hva tilfellet er, i hvert fall der flere sakkyndige er av samme oppfatning. Hadde det vært stor dissens blant de sakkyndige, hadde man kunnet forstå det. Da må nødvendigvis avgjørelsen gå i den ene eller den annen sakkyndiges favør.

Man kan da undre seg over hvilke kvalifikasjoner dommere i de angjeldende rettsinstanser sitter inne med på fritidsbåtområdet når de har en helt annen oppfatning enn fagfolk i så komplekse spørsmål. Det som tre sakkyndige i det store og hel er helt enige om i en av sakene og som de karakteriserer som grunnleggende og alvorlige feil og mangler som går ut over stabilitet, sikkerhet og sjødyktighet og som i verste fall kan få fatale konsekvenser er ikke tillagt vekt. Juss er en ting, men håndverkskunnskap om båtbygging noe helt annet. Ikke på noe punkt fikk båteierens sakkyndige medhold av lagmannsretten som sier at det ikke er sannsynliggjort at det forelå vesentlige feil og mangler på leveringstidspunktet. Det er tydeligvis to helt forskjellige verdener som ikke forstår hverandre. Hvem er egentlig sakkyndig og hvem er sakukyndig?

Vi har ikke grunnlag for å ta stilling til hvem som har rett eller feil, for det har lagmannsretten gjort etter det som sikkert er en grundig gjennomgang av alle sakens detaljer, og vi formoder at det har vært sakkyndige meddommere i lagmannsretten, men hva er poenget med å innkalle sakkyndige vitner i en rettssak hvis ikke de sakkyndiges vurderinger blir tillagt vekt? I omtalte sak sågar noen av de aller fremste ekspertene på fritidsbåtproduksjon her i landet, og retten mener altså at deres klokkeklare uttalelser ikke har sannsynliggjort at det forelå vesentlige feil og mangler på leveringstidspunktet.

En lærdom man kan høste av denne saken er at dersom man ønsker en rettslig behandling av en tvist med en leverandør av en fritidsbåt, holder det ikke med sakkyndige uttalelser. Kravet til dokumentasjon av feil og mangler kan bli så omfattende og kostbart at svært få – om noen – har økonomiske muskler nok til å kjøre løpet helt ut. Det er synd sett fra forbrukerstandpunkt, men behagelig sett fra produsentstandpunkt. Vi kan neppe forvente så mange rettsoppgjør i tilsvarende saker fremover.

Hans Due