Leder: Det er ikke så ille

Det analyseres og spekuleres. Teoriene er mange, men det er ingen fasit. I sommer er vi blitt oppringt av mange forskjellige medier som vil ha vår kvalifiserte mening både om salget av nye og brukte båter og båtlivet generelt. Vi har heller ikke fasiten, men drodler med teoriene. Den første uken av fellsferien tråklet vi oss rundt i Hvaler-skjærgården for å finne idyller og feriefolket i båt, men det var skremmende tomt mange steder. Har folket gått over til bobil? Har den vedvarende fokuseringen på lover og regler, bøter og straffer, ulykker, promille og drukninger og hissige pekefingre fra offentlige og halvoffentlige aktører skremt folk vekk fra sjøen? Er bensin- og dieselprisen så høy at folk heller tar sydenturen som blir billigere enn en båttur fra Oslo til Lillesand? Eller er det finanskrisen i verden som har skremt vettet av folk?  

Vi spurte Nils. En av veteranene. Han som alle møter ved pumpene på Herføl Marina. - Det er så få båter i skjærgården her. Hvor er alt folket, Nils? - Det må bli 30 varmegrader og vindstille. Da tyter de ut fra alle havner, sa Nils som ikke virket særlig bekymret.

Er det virkelig så enkelt? At det er været som avgjør om folk drar på båttur eller ikke? - Vi har hatt fire dårlige somre. Folk holder seg unna sjøen, påsto en av dem vi møtte tidlig i fellesferien.

Men har det virkelig vært så dårlig vær? Vi hadde noen knallsomre på midten av 2000-tallet. Folk ble godt vant med mange tropenetter. Det har vært litt kjøligere enn normalt i sommer, men ikke mye. Generelt har det vært noenlunde normalsomre. Det blåser ofte i juli måned. Så også i år.

Vi dro over til sørlandskysten. Vårt lokale barometer er hovedleia forbi Lyngør. Det myldret av båter, både store og små. Massevis av blide og fornøyde mennesker på båttur. Falsk alarm? Trolig. For de vi møtte var ihuga båtfolk. De som var på tur før boomen på begynnelsen og midten av 2000-tallet. De som har sparte seg opp tre fot gjennom mange år. De som ikke kan tenke seg en bedre ferieform enn båttur.

Mange av dem som vi ikke kaller for båtfolk, men folk i båt, var ikke der. My kan tyde på at vi er tilbake til normaltilstanden før boomen.

Det ligger i skrivende stund ca 15.000 båter til salgs på finn.no. Ca 3.500 av dem er cabincruisere. 1/3 av dem selges av forhandlere. Mange er fabrikknye. Den store båtundersøkelsen forteller at det er ca 750.000 fritidsbåter i dette landet. Da er det ca. 2 prosent som ligger ute til salgs. Det er ikke mye. Altså er 98 prosent av fritidsbåtene her til lands ikke til salgs. De pusses og stelles og brukes av sine dedikerte eiere. På dagsturer, på helgeturer, på ferieturer.

Det er konkurser og flytting av produksjon til utlandet som har preget overskriftene. Det gis inntrykk av en bransje i dyp krise. Mange sliter i disse tider. Vi opplevde det samme på slutten av 1980-tallet. Det hadde dukket opp mange importører av uodde båter som ville surfe på medgangsbølgen. De ble borte så snart markedet normaliserte seg igjen. Det samme skjer nå, selv om forutsetningene er litt annerledes. Forrige gang var det jappebølgen her hjemme på berget som kollapset, men de som hadde stor andel av eksport klarte seg greit gjennom den krisen. Nå er det hele eksportmarkedet som svikter. For det er langt fra bare sorgen for bransjen her hjemme. Flere forteller om godt salg. Bavaria har hatt sitt beste salgsår siden 2008. Tønsbergs eldste og mest velrenommerte forhandler, Herholdt Andersen har hatt et gyllent salgsår. Eksemplene er mange flere, men kanskje ikke så interessante for avisspaltene. Den positive nyheten skal være langt større enn den negative før den får spalteplass. Hos oss i Båtmagasinet dyrker vi den gode nyheten, men unnlater selvsagt ikke å påpeke negative ting når det er påkrevet. Målet er jo å vri det negative til det positive. Vi skriver jo om en fritidsaktivitet som betyr mye glede og mange hyggelige opplevelser for veldig mange i dette landet.