Nr 7. 2012
Leder: Tro uten tall
Statsråd Trond Giske har nå fått overlevert rapporten han ba Sjøfartsdirektøren lage om sikkerhet ved bruk av fritidsbåt.
Arbeidsgruppen som ble nedsatt skulle vurdere sikkerheten ved bruk av fritidsbåt i et bredt perspektiv og komme med forslag til tiltak som skal øke sikkerheten.
Vi tror neppe statsråden er blitt særlig klokere etter denne rapporten. Den inneholder i stor grad selvfølgeligheter og faktorer som har vært trukket fram i en årrekke. Mest av alt er rapporten en adferdsrapport og ingenting om redskapens beskaffenhet og kontroll av båtproduksjonen, så man har overhode ingen peiling på om det kan ha vært feil og mangler ved båten som første til ulykker. I rapporten er ikke dette tema bortsett fra en setning om at man ønsker at Sjøfartsdirektoratet eller andre rykker ut og etterforsker ulykker grundigere enn det politiet gjør i dag.
Det fortelles om hvordan folk skal oppføre seg på sjøen. Viktig nok, men intet nytt, og arbeidsgruppen påpeker da også at det finnes svært lite statistikkmateriale å støtte seg til, så mange av konklusjonene er derfor meninger basert på tro istedenfor viten. Det er kanskje det eneste nye, men vi kan vanskelig se at det skal forsvare kostnadene ved å utarbeide en 100-siders rapport.
Det er fire punkter som arbeidsgruppen har samlet seg om som anbefalt satsningsområde: Innføring av høyhastighetssertifikat og aldersgrense på 18 år for å føre de hurtigste båtene, samordnet nasjonal fartsgrense, lavere promillegrense og påbud om bruk av flyteplagg/redningsvest i åpen småbåt.
Alle disse tiltakene høres fornuftig. Dog er det slik at flere av dem ikke kan underbygges med fakta. Det er en stor svakhet. Drukningsstatistikken er høyst mangelfull. Nylig kom statistikken ”Oversikt over drukningsulykker 2011” fra Norsk Folkehjelp som viser at det totalt druknet 69 personer i Norge 2011. I henhold til rapporten ”Dødsulykker i forbindelse med bruk av fritidsbåt” fra Sjøfartsdirektoratet, druknet 31 av disse etter ulykker fra fritidsbåter. De ferske tallene viser også at en overraskende stor andel av de druknede omkommer etter fall fra brygger og land. Hele 14 personer – altså nær halvparten av antallet som druknet etter båtulykker i fjor – druknet på denne måten. Så vet vi også at mange av ulykkene skjedde ved kantring fra småbåt, herunder kajakker og kanoer. At bruk av redningsvest redder liv er udiskutabelt, og ville gjort det i de aller fleste av disse tilfellene. Men det er ikke naturlig å ha på seg redningsvest når man er på land eller på brygge.
Sjøfartsdirektoratets tall viser at minst 13 av de 31 personene som druknet i båtrelaterte ulykker i fjor, var alkoholpåvirkede. Hva som defineres som ”båtrelaterte ulykker” er ikke nærmere beskrevet, men fall fra brygge vet vi er en årsak i noen tilfeller. Vi vet heller ikke om noen av dem var førere av båten eller passasjerer, og vi vet heller ikke noe om grad av alkoholpåvirkning, eller om det i noen av ulykkene var en promille på over eller under 0,8 som er grensen i dag. I det hele tatt vet vi svært lite, hverken om årsak til ulykker eller hvor opplysninger kommer fra.
Derfor er det merkelig at flertallet i arbeidsgruppen anbefaler å se på om promillegrensen bør senkes og Kongelig Norsk Båtforbund sender en resolusjon etter sitt båtting om at myndighetene bør arbeide for å sette promillegrensen til 0,2 på sjøen. Det blir bare å kaste et tall ut i luften uten at man vet noe om det – egentlig bare for å si et eller annet politisk korrekt. Den eneste som har gått mot strømmen er Peter Larsen i Norges Seilforbund som mener at nettopp fordi det ikke kan dokumenteres noen positiv effekt for ulykkestallene, bør heller høypromille bekjempes med mer effektiv håndheving av dagens gjeldende regelverk. Prestasjoner ved søvnmangel har vært sammenlignet med effekten av promille alkohol i psykomotoriske tester (Dawson & Reid, 1997). Det viser seg da at prestasjoner etter 20 timers våkenhet (kl. 3 om natten) omtrent tilsvarer prestasjoner ved ca. 1 promille alkohol i blodet. Hvis vi skal følge dagens lovverk i forhold til dette, er med andre ord en edru båtfører som kjører midt på natten farligere enn en med tillatt mengde dagen-derpå-promille i blodet hvis han ellers er uthvilt. Motsatt blir det selvsagt hvis både sen nattekjøring og alkoholpåvirkning faller sammen, men fortsatt finnes ingen statistikk som bekrefter eller avkrefter dette.
Båtliv er ikke samferdsel. Det er en fritidsaktivitet. Å sammenligne bilkjøring og føring av fritidsbåt blir derfor meningsløst. Skal du kjøre bil, holder du deg edru. Er du på båttur, bør du normalt være helt edru dersom du fører båt i stor fart og i mørke – selv om du ikke bør holde stor fart i mørke. Men tøffer du langs holmer og skjær i putrefart, bør du kunne unne deg en øl eller et glass vin eller to til maten uten fare. Det hevder vi inntil det motsatt er bevist selv om vi skulle bli beskyldt for politisk ukorrekthet. God, ansvarlig båttur i sommer og kos deg så mye du ønsker og kan.
Hans Due