Brev til redaksjonen:

Hvor er dette?

Riktig svar i nr 1/2013 var ”Startbua” på losbrygga i Sandeøysund på Hvasser.

Vinnere (Båtmagasinets bag) til:

Dagfinn Hermansen, 1743 klavestadhaugen, Jahn E. Pedersen, 3123 Tønsberg, André Kleftås Endresen, 3070 Sande i Vestfold

Propelljakten (Redningsvest)

Propellen i nr 1/2013 sto på side 8, vinner:

Marit Stene Osen,Nordsmøla,6570 Smøla

Forbruksmålinger på innenbords-motorer

Hvorfor kan dere ikke også teste forbruk på båter med innenbordsmotor? Dere tester jo dette på utenbordsmotorer i nesten hvert eneste blad.
Det er antagelig stor forskjell i forbruk på båter med sammenlignbar motorstørrelse og lengde, noe som vil være interessant å vite.  Det sier jo også en del om hvor vellykket skrog konstruksjonen er. Forbruksmålinger i bruktbåt tester hadde også vært fint.

Mvh

Karl M Strandvold
 

Hei Karl
Det er en ganske omfattende og komplisert å måle drivstofforbruket på innenbordsmotorer nøyaktig. Det er nesten utelukkende dieselmotorer som er innenbordsmotorer, og her må man bruke spesialapparater som måler både tur og retur på diesel, og det er en del montering som må til for å koble til et dyrt måleapparat.

Den viktigste årsaken til at vi i dag ikke gjør forbruksmålinger på dieselmotorer er at common rail-systemet ikke har noen retur i tradisjonell forstand, som på en mekanisk motor. Derfor må man kjøre svært lenge med en vanlig gjennomstrømningsmåler for å få et noenlunde fornuftig snittforbruk på en common rail. Skal det gjøres helt nøyaktig, er man nødt til å bruke kostbart og komplisert spesialutstyr som bare noen få har tilgang til, eksempelvis Test World i Helsingfors som vi har brukt på våre store motortester i Finland.

Bensinmotorer og påhengsmotorer er enklere fordi der bruker man en enkel gjennomstrømmingsmåler som enkelt og raskt kobles på bensinslangen. Siden det går med uforholdsmessig mye tid med til drivstoffmålinger på dieselmotorer prioriterer vi ikke det på båttester, men derimot i rene motortester.

Vi har jo foretatt en del motortester opp gjennom årene, og gjennom disse har vi fastlagt forbruket pr. time ved forskjellige turtall for de ulike motorene. Forbruket vil ikke forandre seg fra båt til båt pr. time men rekkevidden pr time vil selvsagt forandre seg, og dermed forbruket pr. nautisk mil. Det er jo et forholdsvs enkelt regnestykke hver enkelt kan gjøre i forhold til sin båt og som kan gi en god pekepinn på forbruket på hver enkelt båt uten at det er direkte målt.
Hilsen Hans Due

Logisk brist

Vi leser på Båtmagasinets nettsider at Sjøfartsdirektoratet vil sette større fokus på fritidsbåtflåten ved å legge ned sin dedikerte avdeling for Sjøvett og fritidsfartøy? R det ikke en logisk brist her? Hvordan kan man interessere seg mer for en sak ved å legge ned avdelingen som jobber med det?

Nå skal det sies at gjengen i direktoratet som har jobbet med fritidsbåter ikke vist altfor stor iver i tjenesten. Har det i det hele tatt vært noen oppfølging av produsenter og sjekk av CE-merking de siste årene? Ikke meg bekjent. Så i praksis gjør vel en nedleggelse ikke noe fra eller til. Sjøfartsdirektoratet vil nå spre inspeksjoner og oppfølging til sine mange inspektører rundt om i landet. Teoretisk er jo det også en idé, men jeg er skeptisk til om enda et fokusområde for inspektører som til daglig jobber med profesjonell sjøtransport vil se på fritidsbåtene som en prioritert oppgave. Vel, det gjenstår å se, men jeg er nok ikke så optimistisk i denne saken.

Birger U,

Sandnessjøen

Bildet:

AVVIKLING: Sjøfartsdirektoratet legger ned sin avdeling for Sjøvett og fritidsbåter. Hva betyr det for oppfølging av blant annet CE-merking?

Båtmessen i Arendal

Båtbransjen har opplevde nederlag på nederlag de siste årene. Det er trist. Noen av oss har i flere år håpet på en liten opptur, men den lar tydeligvis vente på seg.

   Og jammen fikk vi ikke nylig enda en nedtur. Vi leste i Agderposten at Sørlandets egen båtutstilling skal avvikles, etter 32 års sammenhengende drift. Idrettslaget Trauma på Tromøya har stått for regien, men det skal visstnok være helt umulig å stable på beina et styre for messen. Man skal ikke underslå at slike arrangementer kan tære på krefter for noen og en hver.

   Men likevel er det trist at vårens vakreste eventyr i Arendal ikke skal eksistere lenger. Kan ikke det som fortsatt finnes av bransje i landet bidra for å løse dette? Publikum vil savne båtmessen og bransjen må da trenge en arena som denne. Det handler om å stimulere til det gode liv. Båtlivet er det gode livet.

Ånon Snekkemann

Bildet:

AVVIKLES: I år blir det ikke båtmesse i Arendal. Dermed er en 32 år lang tradisjon brutt. Arrangøren greier ikke å stable en arrangementskomité på beina.

Enda mer oppussing

Noe av det beste stoffet jeg kan tenke meg i båtbladene er oppussing av gamle båter. Nå viser jo historien til det fulle at plastskrogene bygget både på 70- og 80-tallet fortsatt kan være like fine. Derfor kondemneres det jo relativt få båter i Norge. Noen flikker litt på stoff og interiør og klarer seg godt med den gamle båten, men noen setter i gang en total renovering.

Jeg har selv byttet motor og pusset opp en Scand 29, ikke noe totalrenovering, men såpass mye at jeg føler båten er ”ny”. Mange båtfolk er mye flinkere enn meg, det ser jeg jo i bladene. Men det er morsomt å få inspirasjon av slike reportasjer. Mange praktiske og fine tips.

  Fortsett med det, Båtmagasinet. Praktisk stoff for oss med båt kan det ikke bli for mye av.

Scandvenn

Tjøme

Bildet:

OPPUSSING: Båtmagasinleser vil ha mer stoff om oppussing av gamle båter.