Leserbrev: Baugen går til værs

Vi har kjøpt "ny" båt, en 29 fot halvplaner 2007 modell med 290 hk Yanmar. Planløsninger er tipp topp, men sjøegenskapene er vi ikke helt fornøyd med, blant annet løfter baugen seg altfor mye etter hvert som farten øker. Bikker vi 15 knop, ser ikke fruen i sofaen mer av det som foregår på fjorden framfor båten.
   Finnes det noen greie løsninger på dette? Masse ballast langt framme i båten? Det er kanskje ikke gunstig. Kanskje bygge om eller dempe de kraftige stigelistene? Er det komplisert? Eller kanskje doble størrelsen på trimflapsene? Vil sylindrene tåle et betydelig større "mottrykk"?

   Har noen synspunkt på dette? Det enkleste er sikkert å selge skuta og gå over til hekkaggregat. Da har jeg kanskje full kontroll..

Per

Det finnes mange løsninger her. Problemet ditt er vel at du ønsker å kjøre i grenseområdet der båten går fra deplasement til planende. Alle båter setter seg på hekken her og denne er nok intet unntak.
   Du kan øke trimflapsarealet og eventuelt doble antall sylindre. Du kan flytte vekt, det hjelper. Eller du kan kjøpe en kraftigere motor som holder den over 18- 20knop. Hekkaggregat vil ikke hjelpe deg så mye, fordi det er mest effektivt for å heve baugen og det er vel ikke det du trenger. Det finnes også båter med flatere hekk som har mindre markant planingsterskel. Men det gir ulemper på komfort.
   Det finnes også andre båter der man ikke har full oversikt fremover når man sitter i sofaen.

Draco

   Ser mange slike halvplanere som har doble sett trimplan. Det kan hjelpe, eller som Draco sier, øk arealet.

Naustet

Når skal el-motoren overta?

Jeg ser frem til den dagen elektriske motorer blir hovedfremdriftsmotor i båter. I dag har de jo utviklet et noen lunde brukbart system med elektrisk motor som hovedkilde og en liten diesel til å lade denne opp.
   Det blir spennende å se hvor høy diesel og bensinprisene blir fremover. Skal vi ta politikerne på ordet så bør prisene i veldig nær fremtid ligge på rundt 25 kr literen. Og det vil vel antakelig ikke stoppe der. Hva båteiere med dieselslukere da vil gjøre skal bli interessant å se.
   Jeg regner med at vedlikeholdsutgiftene stiger i samme takt som prisene på drivstoff i årene som kommer. Hva vil da skje med alle som ikke har råd å bruke sine båter, de får vel heller ikke lenger solgt dem.
   Imens får vi som ønsker en hurtiggåendes båt, men som ikke vil betale de dyre kostnadene dette medfører, kose oss på sjøen med snekker som er billige i drift og rimelige og enkle på vedlikeholdet.

Fersking

Bytt bare motoren

Jeg kjøpte en godt brukt Scand 550 for 10 år siden. Båten er fra 1985 og var ikke akkurat pen da jeg overtok den. Det satt en gammel haug av en bensinslukende totakter på den.

Etter noen år gikk jeg i gang med en totalrenovering, for dette var en båt jeg bestemte meg for å ha. Ikke er den stor, ikke vakker heller, men praktisk på vei ut til skjæra og helt greit til mitt hobbyfiske. Det hender til og med jeg tar den med til hytta, og da er en 550 absolutt enkel å ta på henger.

   Jeg har for moro skyld fulgt med på priser på Scand 550 på Finn.no. Ser jo at verdiene faller mye med årene. Det i seg er jo en god grunn til ikke å selge den, eller gi den bort.

En så fin og restaurert båt fortjener en skikkelig motor, tenkte jeg. Den gamle Marineren fra 1985 hadde sett sine beste dager og den har i altfor lang tid vært alt for dyr i drift.

Jeg valgte derfor nylig å bytte motor på båten. Valget falt på en Honda 115 hk, en deilig firetakter som ikke gir lyd fra seg og som er supersnill på forbruk.

   Nå har jeg faktisk ny båt og ny motor. Dette holder min levetid ut. Jeg er storfornøyd og vil absolutt anbefale andre til å tenke i de samme baner. Med godt stell har plastbåtene et langt liv. Det gjelder bare å ta vare på verdiene. Jeg har gjort mitt.

Tollef

Glem CE-merking

Når det gjelder CE-merking på båter er det langt mellom liv og lære. Tilsynsmyndigheten, les Sjøfartsdirektoratet, viser ingen interesse for å foreta kontroll av produsenter. Jeg tenker med gru på hva slags kontroll som foretas på båter importert til Norge fra land utenfor EØS-området.

Båtmagasinet har i flere artikler rettet søkelyset på temaet og vist hvilke horrible utfall denne manglende kontrollen kan føre med seg.

Redaktøren har helt rett når han i sin leder skriver at vi bare kan glemme CE-merkingen. Det er jo ingen som bryr seg likevel. Helt tragisk, men sånn er det!

Båtmannen

Friheten på sjøen

Sjøen har alltid vært stedet for frihet og lave skuldre. 99.9 prosent av oss oppfører oss som folk. Det er bare noen få idioter som går bananas, og disse historiene blir selvsagt omtalt i media; ”Nå må noe skje, dette går ikke an, myndighetene må på banen”.

   Det neste er vel at alle båter, uansett størrelse, skal påmonteres AIS slik at "Båttrafikksentralen" kan se hvor vi til enhver tid er. Kanskje blir vi avgiftsbelagte hver gang vi tar en tur. Kanskje må vi betale for hver utkjørt nautisk mil. Kanskje "avgiftsfri" diesel blir enda mer avgiftsbelagt. Kanskje alle ombord skal se ut som astronauter iført overlevingsdrakter, dykkermasker og nødpeilesendere.

Nei, jeg tror helsevesenet sparer masse penger på at vi fortsatt kan kaste loss, senke skuldrene og nyte freden på sjøen.

Snekkemann