Leserbrev: Honnør til norske båtbyggere

Honnør til norske båtbyggere

Leste i siste nummer av båtmagasinet om reservedeler til gamle båter. Det er interessant. Det ser ut til at folk holder på båtene sine mye lengre enn før, og da kan det vel være fornuftig å oppgradere, endre eller rett og slett bytte ut gammelt interiør. Jeg jakter selv på en 20-30 år gammel bruktbåt, nettopp med tanke på å fornye den. Det viser seg jo at skrogene stort sett holder til evig tid. Der har norske båtbyggere virkelig gjort en god jobb. All honnør til dem.

Kalle

Fredrikstad

En With-båt

Jeg ser i siste utgave av båtmagasinet (4/2013) at det spørres omkring en klinkbygget 15 fots småbåt. (Kjell Rune Walla, Sandnes).

Jeg overtok en nøyaktig tilsvarende fra båtkonstruktøren Bror With midt på 1980 tallet. Den var i mahognyutførelse, og var, såvidt jeg husker, prototypen til produksjon av en "drommedillebåt" som skulle settes i produksjon i plast senere. Tror derfor dette kanskje kan være en "with-båt".

Jan A. Sannem

Moss

En regional båtmesse

Årets ”Sjøen for alle” ble i grunnen en fin opplevelse. Passe mange mennesker og tett med båter. Likevel var det med sannhet å melde en liten messe. Det var fort gjort å ta runden mellom båtene på den gamle fotballbanen på Fornebu.

   Det er mitt inntrykk at ”Sjøen for alle” med denne messen har nedgradert seg selv til å bli en regional messe. Nå har den plutselig fått stor konkurranse fra flytende båtmesser i andre norske byer. Det er fint at Oslo ikke nødvendigvis er sentrum for alt som skjer i landet.

   Det er et minst like stort, om ikke større, båtmiljø på Sørlandet og Vestlandet. Men som sagt, det var en fin messe som sikkert reflekterer den situasjonen norsk båtbransje for øyeblikket befinner seg i.

Sturle S.

Kragerø

Vær obs i små bakveggbåter

Leste med interesse Eivind Ambles betraktning om ”Bakveggbåter i småformat” i siste nummer av Båtmagasinet. Han stiller de relevante spørsmålene som jeg også har gjort.

   Hvor trygge er disse båtene? Mellom linjene aner jeg en viss skepsis til slike båter, i hvert fall dersom tyngdepunktet blir for høyt. Han skriver: ” Skal det forlige styrhuset ha akseptabel høyde for å gi romslighet og forskriftsmessig sikt, er resultatet gjerne mye vindfang – både langt fremme, og i høyden. Et overbygg med mye vindfang forut, gir fort litt trøbbel når båten kjøres i sidevind. Amble sier videre at dette betyr en utfordring; i sidevind vil kreftene forsøke å få båten til å endre kurs, til å dreie mot le. Skal kursen holdes rett og steady, må vindens sidekrefter møtes med styrekrefter i motsatt retning – altså mot lo. Men gir vi båten ror mot lo for at den skal holde rett kurs, vil farkosten på grunn av styrekreftene, enten båten har ror eller drev, krenge mot lo. Dét er en erfaring som vi fort gjør oss allerede den første blåsende dagen vi er på fjorden med en planende båt med litt overbygg.

   Slik verden har endret seg mener Amble at vi kanskje må akseptere at denne nye generasjon båter kan ha noen bruksmessige begrensinger.

   Jeg kan ikke annet enn å si meg enig. En uerfaren familie som ønsker seg en båt som gir ly for vær og vind, bør tenke seg om. Det er ikke bare-bare å kjøre disse båtene, selv om de er praktiske. Det er min erfaring.

Andreas K.

Svelvik

Kurant eller ukurant

Jeg ser at det i de senere år har dukket opp flere ukjente navn på påhengsmotorer. Jeg vet lite om det, men noen forteller meg at det ofte er kjente merkevarer, kanskje gammel teknologi, som er solgt etter utrangering. At motorene rett og slett kan ha samme innmat som eldre utgaver av kjente merker.

Jeg legger blant annet merke til at Kina kommer for fullt. Så lite som en påhengsmotor blir brukt, må jeg si det er fristende å kjøpe en billig kinautgave enn dyre amerikanske eller japanske. Kan ikke båtmagasinet ”røntgenundersøke” slike motorer og gjennomføre en langtidstest? Det skulle være artig å se om de er så mye dårligere enn de dyre kjente.

Jon Haldor

Haugesund

Svar: Det kan hende at de nye kinapåhengerne ikke er aller nyeste teknologi, men særlig gammel kan den uansett ikke være, siden det må være firetaktere. Det er som kjent ikke lov å selge påhengere med gammel totaktsteknologi i EU/EØS-området lenger. Forbudet ble innført 1. januar 2007. Kun det som fantes av konvensjonelle totaktere på lager i Norge etter denne tid kunne selges.Såvidt oss bekjent fantes ikke kinapåhengere på det nor