42 fot organisert vanvidd: Mast, mastebeslag og støtte

Del 16

42 fot organisert vanvidd

Mast, mastebeslag og støtte

I desember utgaven av Båtmagasinet ble første del av masten limt av Ragnar selvbygger. Men en særdeles kald vinter satte en stopper for videre liming. Først nå i vårløsningen kunne arbeidene fortsette. Nå skal masten, mastebeslagene og støtte under dekk ferdigstilles.

Tekst og foto: Ragnar Steinhovden

Masten til Njord er laget hul av 48 x 198 mm tykke granplanker av beste kvalitet og limt sammen som en 4 siders boks. Byggemetoden finner vi beskrevet helt tilbake til 1930 årene da gaffelriggen gikk av mote og de nye riggene krevde høyere og slankere master som samtidig skulle være lette og sterke. Men en mast limt sammen av 4 planker, er fremdeles en god konstruksjon. Særlig med dagens epoksylim som gir en sterk mast med lite vedlikehold. Arbeidene med å bygge masten, var noe av det enkleste ved hele byggingen av Njord. Jeg tror den vanskeligste oppgaven blir å få den 14 m lange masten ut fra loftet der den ble bygget.

Rør for masteutstyr

Det er i sannhet utrolig mye utstyr som finner veien opp i masten på en båt. VHF, GPS, radar, vindmåler, lanterner, fjernstyrt lyskaster, dekkslys m.m. På en måte kan vi lese båteierens økonomi ved å studere det som ligger i riggen. En ”fattig” selvbygger tør nesten ikke å tenke på alle kostnadene her. Men å forberede masten for den dagen lottorekka slår inn, er billig. Regningen ble kr 150.- til elektrikerrør og klammer samt en kvelds arbeid.
Elektrikerrørene er 15 mm tykke og de samme som brukes i el-anlegget i boliger. Rørene må festes med rørklammer på ca 60 cm avstand. Mine ambisjoner til masteutstyret er moderate. På salingshornet må jeg ha dekkslys. I toppen av masten skal det være ankerlanterne og nedenfor salingshornet kommer topplanternen. Til dette hadde det vært nok med to el-rør, men jeg la inn tre ekstra slik at jeg slipper å legge kabler utenpå masten når evt. annet utstyr skal monteres.
Innsiden av masten er gitt tre strøk med epoksylim og forseglet mot fukt. Eneste hullene i masteplanken er der el-rørene skal ut, og her må vi hindre vanninntregning. Nede ved dekk kommer el-rørene ut på skrå nedover så der er det ok. Men ved salingshornet må de snues. Dette gjøres ved å ta en u-sving inne i masten, se tegning. El-rørene limes fast med epoksy i hullene. Enklest gjøres dette ved å bruke en sprøyte fylt med epoksylim og klemme det ned i et forboret hull. For å ikke svekke styrken på masten der rørene lager hull, limer vi på et stykke plank på innsiden, ca 30 cm til begge sider av hullet. Hullene må vi planlegge nøye og plassere dem i områder der masten er avstivet, for eksempel ved salingshornet. Vi trenger ikke å kjøpe elektrikerfjær for å trekke kablene. Bruk en støvsuger og sug en bomullstråd gjennom røret slik at kablene kan festes og trekkes.

Radarreflektor innebygd

Selv om radar ikke er noe ”nymotens” greie, var det vanskelig å finne noen som kunne fortelle meg hvordan en radarreflektor skulle utformes. Jeg endte opp hos Ericson Radar, spesialister på radar og forsvarsteknologi. I følge ekspertene der, er de fysiske regler for en radarreflektor de samme som for lommelykt og speil, bare med andre bølgelengder. En rund mast sender radarsignalet til alle kanter og virker som stealth-teknologi, dvs. sender signalet vekk og ikke tilbake til avsender. Den samme virkningen får en av skrå sider på dekksbygg. En radarreflektor innebygd i en hul tremast, vil få en demping på ca. 20 % pga. av masteplanken. Men dempningen er lett å kompensere for ved å øke arealet på reflektoren.
Det beste er å ha reflektoren så høyt oppe i masten som mulig. Men her er det kun 4-5 cm bredde på hulrommet. Derfor gikk jeg et par meter ned og monterte inn reflektorene nedover over en lengde på ca 4 meter. Reflektoren består av ca 30 stk syrefaste 1 mm tykke stålplater. I følge ekspertene, får du best effekt hvis platene varierer i lengde fra 10 – 20 cm og monteres opp med vekslende avstand fra 5 til 20 cm nedover masten. Platene ble tilpasset plassen inne i masten og ble fra 12 – 15 cm brede. De ble skrudd fast inne i masten i lengderetningen, men vi må passe nøye på at de reflekterer i alle kompassretninger. For å få dette til, må vi bøye platene slik at reflektordelen peker i ønsket retning.
Resultatet ble en effektiv og helt vedlikeholdsfri radarreflektor som det tok ca en time å montere. Det hele ble innkjøpt ferdig tilklipt fra en blikkenslager for kr. 110.

Støtte under dekk

Ingenting gir mer seilskutepreg i en båt enn en solid mast under dekk. Derfor laget jeg en 20 x 30 cm hul mastestøtte av alm. Jeg ser noen bruker stålrør som mastestøtte, ofte bekledd med tauverk, men et stålrør har ingenting å gjøre om bord i en trebåt. Inne i mastestøtten la jeg 5 stk el-rør slik kablene til masten over dekk kan skjules i støtten. Dermed kan kablene strekkes under dørken og frem til støtten. Enkelt og ryddig!
Selve masten står i en mastefot direkte på kahyttdekket og veier ca 250 kg. Men egenvekten til masten er lite mot kreftene du får når alle vaiere i den stående riggen blir strammet opp. I motsetning til krefter på et båtskrog, er det lett å bruke vanlige beregningsmodeller for å regne kreftene på en rigg. En av de største belastningene på riggen, får du når båten ruller i grov sjø. Seilet vil prøve å hindre bevegelsene, mens kjølen ligger som en motvekt og trekker båten den andre retning. Kreftene overføres til vantene, mast og dekk. Festene må derfor være dimensjonert for å tåle langt mer enn den belastningen de får i vanlig bruk. Og vi må sørge for at kreftene blir tatt opp og overført til båten på best mulig vis.
På Njord er masten montert ca 15 cm bak fremre skott. Skottet er festet i dekksbjelken ved siden av masten og låser fast kahyttdekket slik at horisontale krefter på dekket blir tatt opp. Vertikalkraften på masten kan bli opp mot 10 tonn. Dette skal mastefoten ta opp og overføre til kjølen. Lager vi mastestøtten i samme dimensjon som masten har rett over dekk, er vi på den sikre side. For knekklengden på støtten under dekk, er mye kortere enn på selve masten.
Så må vi overføre kreftene til kjølen og skroget. På Njord er dette lett, siden båten har en stiv stålkjøl under trekjølen. Imidlertid må vi være nøye med utførelsen på festet mot trekjølen slik at bunnvann kan passere. Jeg bygde opp en sokkel av 25 mm tykke eikebord. I senter på sokkelen, la jeg en 3 cm åpning mellom bordene slik av bunnvann kan passere. Over dette la jeg et lag til med eikebord slik at støtten ble løftet 5 cm opp fra trekjølen. Dermed kommer den klar av bunnvann som ville kunne virke nedbrytende på treverket. Eik derimot, har som kjent meget lang holdbarhet i sjøvann. Støtten skal festes til eikesokkelen med epoksylim. Her må vi passe på å mette opp endeveden på støtten med epoksylim, slik at fukt ikke kan bli sugd opp. Oppe ved kahyttdekket må støtten felles inn i en mastefisk som låser den fast mot kahyttbjelkene.

Avrunding

Både mast og mastestøtte er firkantet når de er ferdig limt. Avrundingen kan virke som en vanskelig oppgave, men er egentlig lett. Vi tegner opp sirkelen med passer i begge ender. Men oppover masten endrer diameteren seg. Derfor måler vi diameteren og tegner opp sirkelen der på mastens langside og tar ut høvlingsmålene. Så bruker vi et strekmål til overføre høvlingslinjer langs kanten. Med en el.høvel høvles masten først 8 kantet, så 16 kantet. Når den er 16 kantet, høvles alle hjørner ned og den er nesten rund. Men finishen gjøres best med en håndhøvel. Vi føler med håden langs masten og justerer sirkelen til den blir eksakt nok. Til slutt slipes masten med båndsliper påmontert sliperamme. Ved å rulle den raskt over sirkelen blir alle kanter jevnet ut.
Når vi er fornøyd med avrundingen, må vi gå nøye over masten. Gran har den egenskapen at kvistene løsner lett. Derfor må de bores ut til ca halve tykkelse av masteplanken og så fylles med epoksy. Gjør vi ikke det, vil vi få et stort problem med fremtidig vedlikehold. Det tar 2-3 timer å lime i kvisthullene, og det er vel anvendt tid. Epoksylimet kan tilsettes farge slik at det blir lik granplanken.
Så må vi lete nøye etter tørkesprekker. Jeg har ingen, takket være nøye sortering av masteplanken. Men tørkesprekker er vanlige virkefeil, og må sages opp til ca 2/3 av tykkelsen på planken med en sirkelsag. Sagsporet fylles med epoksylim og vi slår en trelist ned i sagsporet. Gjør vi dette riktig og nøyaktig, vil en hul tremast aldri få sprekker, og den vil kreve minimalt vedlikehold.

Mastebeslagene

Mastebeslagene lages av syrefast stål 316 med tykkelse på 4 mm. Der riggvire og fester sitter, brukes 6 mm ståltykkelse. Stålet kjøpes enklest hos forhandlere som har platesaks. Der får du stålet ferdig klippet, og du sparer masse tid på tilskjæring med vinkelsliper.
Kurven på masten er en halvsirkel i for og bakkant. Derfor passer det godt å bruke kapp fra rør med samme diameter som mastekurven. Men her fikk jeg meg en overraskelse. Rørgrossistene forlanger nemlig 1000 kr. i kappetillegg for å kappe en 15 cm bit av et rør. Jeg kunne likegodt kjøpt hele røret. Stilt ovenfor dette ultimatum, tilbrakte jeg mye tid på telefonen for å finne rørkapp hos skraphandlere. Det var også nytteløst. Til slutt fant jeg en blikkenslager som klarte å valse til halvsirkelen. Selve sveisingen overlot jeg til en fagmann. Tegning av mastebeslagene må vi få fagfolk til å utføre. For Colin Archer skøyta sin stående trestokk, kan ikke sammenlignes med moderne rigger sånn som Marconi’s radiomast!

Ny internettside

Med økonomisk støtte fra Sjøfartsdirektoratet har jeg etablert www.njordforum.no. Hovedmålet med internettsiden, er et forum for moderne båtbygging i tre og epoksy. Jeg håper det kan bli et kunnskapsted der trebåtmiljøene samarbeider slik av trebåtfaget videreutvikles og vi selvbyggere får del i kunnskapen som vi tross alt har i dette landet. For som kjent, selvbyggere produserer mer båt enn det fagfolkene gjør. Takket være Båtmagasinet som har gjort Njord godt kjent, har jeg fått med rådgivere fra de fremste fagmiljøene på båt i landet. Dette teamet har skapt Njord og er mine ”kunnskapsbærere” for oppbygging av internettsiden.

Nye Njord-byggere

Eksemplets makt er stor. For nå i april 2001, er det fire andre som bygger samme båt som jeg etter tegninger fra Vågen Båtbyggeri. Geografisk er de nye Njord-byggerne godt fordelt i Norge. I tillegg er det kommet i gang 10-12 andre prosjekter med varierende størrelse fra 25 til over 40 fot. Ja, til og med fra Danmark og Sverige får jeg e-mail fra selvbyggere som har startet opp med utgangspunkt i Båtmagasinet og internettsiden min. Dette er bare hyggelig, men gir meg også forpliktelser til å dele mine erfaringer.
For slik jeg ser det, mener jeg at vi selvbyggere i oppstartfasen blir blendet av prosjektets størrelse. Vi tar et godt grep om pengesekken og prøver å spare på alt. Dette er en grov feil, for nettopp i oppstarten må det brukes penger. Med godt (og dessverre dyrt) verktøy sparer du 1000 timer, tegninger og rådgivning fra båtbygger gir minst 1000 timer til, og gode arbeidsforhold gir også mange 100 timer. For resultatet av manglende planlegging og ressursbruk i oppstartsfasen, ser jeg tydelig fra folk jeg kommer i kontakt med fra Internettsiden min. De har ofte brukt 10 år på båter som er langt mindre en det jeg bygger. I tillegg har de fått mange feil og ergrelser, og familien begynner å gå trøtt av hele prosjektet. Båten er blitt en kamp, i stedet for en kilde til inspirasjon og glede. Jeg er klar over av vi som begynner å bygge selv, er noen ordentlige stabeiser! Men prøv å ta lærdom dette. For kommer du godt i gang, går prosjektet av seg selv etter en tid, og du blir en lykkelig båtbygger.
Høsten 2002 skal Njord sjøsettes, et år etter planen. Da har jeg bruk ca 4500 timer fordelt over 5 år der arbeidene i hovedsak har foregått om sommeren. Kostnadene hittil er moderate, ca. kr. 250.000. For andre som ønsker å starte, ta kontakt gjennom internettsiden min. Selvbyggere er også velkommen til å se det jeg hittil har laget, slik at du får oversikt over arbeidene før du avgjør om du vil starte selv. Mine artikler fortsetter til høsten. Ha en god sommer!