De eldste hurtigrutene: D/S JUPITER

De eldste hurtigrutene:

D/S JUPITER

AV ROALD SOLBERG
I følge avtalen mellom Bergenske og Nordenfjeldske var det fra 1. juli 1896 igjen bergensernes tur å sette inn skip i Hurtigruten. Bergenske satte derfor inn Jupiter mellom Trondheim og Tromsø, om sommeren like til Hammerfest. Skipet hadde allerede gått noen måneder i ruten våren 1895.
Med Jupiter valgte selskapet sitt eldste skip som skrev sin historie tilbake til de tidligste år. Det Bergenske Dampskibsselskab var jo stiftet i 1851 og Jupiter var dets fjerde skip, levert i mai l156 fra Caird & Co i Greenock. Som ny var den lang og smal, med elegant klipperbaug og tre master med skonnertrigg. Lengden var 180 fot, og skipet hadde to gjennomgående dekk og bare maskincaising og en liten salong på dekk. Dapmaskinen var en primitiv direktevirkende vertikal maskin, visstnok den første av typen bygget i Clyden. Den var både vanskelig og upålitelig, med firkantede kjeler og sjøvann som førevann og det varte bare 4 –5 år før de måtte skiftes. Det verste var likevel kullforbruket, ti tønner i timen ved 12 knops fart. På en rundtur i Hamburd-ruten, etter at den var forlenget til Hammerfest, gikk det med 4 115 tønner kull!
Jupiter ble satt inn i stamruten mellom Hamburg og Tromsø, i samseiling med Nordstjernen og senere også Nordenfjeldske skip. I 1871 fikk den en tiltrengt ombygging ved Berges Mek. Verksted i Solheimsviken da det ble satt inn en ny compound dampmaskin og nye kjeler. Det gjorde underverker for kullforbruket som nå ble halvert.
Etter et havari i 1885 kom Jupiter på ny til BMW og ble nå gjenstand for en fullstendig ombygging. Baugen ble forandret til loddrett stevn og innredningen ble fornyet. I 1893 ble maskinen modernisert og kjelene byttet ut. Det var således en olding med mange ansiktsløftinger som Bergenske valgte til Hurtigruten i 1896. Det ble likevel bare ett år i første omgang; sommerne 1897 tok Erling Jarl over igjen. Jupiter kom tilbake i rute 2, fra Oslofjorden til Hammerfest. I februar 1904 ble Jupiter satt i i Finnmarksruten etter Orion og seilte ut juni da det var Nordefjeldskes tur til å overta.
I 1905 ble den nesten 50-årige båten igjen påkostet hovedreparasjon ved Bergens Mek. Verksted. Det ble lagt nye dekk og bygget nye dekkshus. Maskinen ble overhalt og utviklet nå 637 ihk som ga 11,86 knop på prøveturen. Skipets preg ble forandret, nå med loddrette master og skorstein.
I sin alderdom skulle Jupiter gjøre enda en tørn for Hurtigruten. Høsten1907 kom den inn i ruten mellom Bergen og Vadsø, hvor den sammen med Lyra underholdt rundturer med avgang fra Bergen hver lørdag. I 1910 fikk den avløsning og ble igjen overført til kystruten Oslo – Hammerfest. 4. desember gikk den på grunn ved Rautingkalven i Fensfjorden, for sørgående fra Trondheim til Bergen med sild i tønner og stykkgods. Det var da landets eldste passasjerskip og gikk tapt etter 56 år i selskapets tjeneste. Vraket ble solgt på auksjon i 1913 for kr. 5 000.

(Kilde: Bl.a. Hurtigruten av Dag Bakka. Jr.)