Planende halvplanende eller...

Planende, halv-planende eller...

Av Ingvar Johnsen

Hvilken båttype skal du velge? Halvplanende, planende eller en saktegående deplasementsbåt? Hvilke egenskaper har de, og hvorfor skal du velge den ene fremfor den andre? Jeg skal prøve å gi deg noen av svarene i denne og neste utgave av Motorbåtskolen.

Å velge riktig båttype i forhold til dine behov og forventninger, kan dessverre bli en "katta-i-sekken" affære. La oss anta at du er en bevisst kjøper. Du vet stort sett hva du ønsker av en båt, og har spesifikke krav til innredning. Du vet hvilke krav du bør stille til sikkerhet, utstyr ombord, antall soveplasser, fart o.s.v.
Men hva vet du om de positive og negative sidene ved de forskjellige skrogtypene? Selgernes råd kan fortone seg forvir­rende, misvisende og i verste fall gale. Årsaken er ofte at de ikke vet nok om dette selv.

Les tester

Vi i båtpressen opplever ofte uvitenhet etter at vi har hatt negative tester på trykk. Produsenter, importører og eiere av den aktuelle båtmodellen reagerer - ofte følelsesladet - på det faktum at en skarve journalist våger å stille seg kritisk til en båt det er lagt både sjel og penger i.
Faktum er at en seriøs båtjournalist har et langt bedre grunnlag for å vurdere en båt enn de aller fleste,- også bedre enn både konstruktører, båtbyggere og sågar eiere av den konkrete båten. Vi som tester båter, har hatt flere båtratt mellom hendene og skrog under bena, enn noen andre kan drømme om gjennom et langt liv. Dette resulterer i at vi gjør våre vurderinger ut fra et unikt erfarings¬materiale som kommer den vanlige bruker til gode.
En test i Båtmagasinet gir deg god anledning til å vurdere en konkret båtmodell. Den gir deg i tillegg et godt grunnlag for å vurdere en tilsvarende båt.
Likevel trenger du en del elementær kunnskap om de forskjellige konstruksjonene. Hvorfor de er som de er, og hvilke fordeler og ulemper de har i forhold til hverandre.

De tre grunntypene

Det er vanlig å klassifisere motorbåter i tre hovedgrupper. Hver av dem er konstruert for å funksjonere effektivt innenfor et definert fartsområde.

karakteriseres ved at de beveger seg gjennom vannet i sitt eget bølgesystem. Det teoretiske skal vi ikke gå inn på her. Det interessante er at ved øket hastighet blir bølgemotstanden så voldsom at øket motorstyrke ikke gir mer fart, bare større bølger. En slik barriere kalles ofte "maksimal skrogfart". Denne
farten fremkommer som et resultat av skrogets lengde i vannlinjen.
Eksempel: En "normal" båt med en totallengde på 35 fot og en vannlinjelengde på 30 fot, vil ha en maksimal skrogfart på rundt 7 knop! De helt slanke smekre deplasemetsskrogene kan oppnå noe høyere fart.
I praksis betyr dette at motstanden i et skrog som beveger seg fremover, bestemmes av "bølgeproduksjonen" og friksjonen fra vannet som beveger seg rundt skrogets "våte flate". Ved lave hastigheter er det hovedsakelig friksjonen som spiller inn. Når skroget nærmer seg maksimal skrogfart, er det bølgemotstanden som er den viktigste faktoren.
Deplasementskrog finner du på de tradisjonelle båttypene, store og tunge motorbåter, trawlere, motorseilere, yrkesbåter og båter der farten er av underordnet betydning.

overvinner deplasementsskrogets fartsbarriere ved at det produseres et løft fra skrogets flater som hever skroget "ut" av vannet. Man lurer seg unna bølgemotstanden, og den våte flaten blir minimal. Derfor vil farten øke i forhold til motorkraften. Man kan si at skroget beveger seg "oppå vannet".
En kritisk fase for de planende skrogene skjer i det øyeblikket skrogets deplasemetsfart skal overvinnes. Denne "dumpen" har du sikkert registrert ved planende båter når de kommer i 7-10 knop med baugen i været og med grufulle hekkbølger. Punktet skroget da skal overvinne før det planer, kaller vi
planingsterskelen.
For planende båter kommer en ny motstandsfaktor inn i bildet: Luftmotstanden som øker med farten. Likevel - planende båter er meget effektive "maskiner" med lavt drivstofforbruk pr. nautisk mil der toppfarten teoretisk sett bare begrenses av motorkraften, propellens effektivitet og sjøegenskapene.
Sportsbåter, raske "motorcruisere" og racerbåter er avhengig av et planende skrog.

ofte også kalt semiplanere eller mellomfartsbåter) er en kompromissløsning, og det er blitt et skrog som oppfører seg akseptabelt både i deplasementshastigheter og planingshastigheter i området rundt planingsterskelen. Båttypen er blitt meget populær, nettopp fordi en vellykket konstruksjon gir et fleksibelt fartsområde. Den er ikke like bra i lave hastigheter som deplasementsbåten, og ikke like bra som den planende i de høye hastighetene, men halvplaneren er en fin "gjennomsnittsløsning".
En vellykket "halvplaner" på ca. 30 fot bør kunne oppføre seg brukbart i hastigheter mellom 11- og 22 knop, avhengig av motorinstallasjon. Typiske båter med "halvplanerskrog" er de moderne havgående motorbåtene med flat hekk som har avløst den tradisjonelle hyttesnekka, patruljebåter, redningsskøyter og en del moderne raske fiskefartøyer.

Konklusjon

Det planende skroget egner seg dårlig for å putre rundt i sakte fart. (Husk det dere som holder dere mest innaskjærs, eller ønsker å ta drømmeturen på kanalene gjennom Europa).
Deplasementsskroget har sin klare begrensning når det gjelder fart. Halvplaneren er blitt populær fordi den har gode egenskaper over et vidt
fartsregister.
Det er ingen vits i å presse deplasementsskroget opp i høyere hastigheter ved å sette inn kraftigere motorer. Dette er både kostbart og inneffektivt. Likevel skal du beregne å ha noe ekstra kraft i reserve når været blir dårlig eller under kinkig manøvrering i trange passasjer.
Konstruksjon og valg av motorstørrelse i en halvplaner, er langt mer kritisk. En tung halvplaner med for liten motor kommer ikke engang "oppå dumpa". Dette vil i praksis si at du har en alt for dyr og inneffektiv deplasementsbåt med alt for stor motor.
I neste nummer skal vi i Motorbåtskolen gå mer konkret inn på de forskjellige skrogtypene for å sette deg bedre i stand til å vurdere de forskjellige grunntypene.