Båtjuss

Båtjuss

Har du juridiske problemer i forbindelse med båtlivet? Båtmagasinet kan hjelpe deg. Advokat Pål Skarnes Jensen tar opp juridiske problemstillinger for båtfolket og besvarer spørsmål to timer i uken. Han har bakgrunn som blant annet vitenskapelig assistent ved Nordisk institutt for sjørett, dommerfullmektig og er i dag tilknyttet Vestfolds største advokatfirma Tenden & Co., postboks 653, 3101 Tønsberg. Abonnenter med båtrelaterte jusspørsmål tilbys gratis telefonkonsultasjon av kortere varighet hver tirsdag og torsdag fra klokken 0900-1000. Annen juridisk bistand, for eksempel dokumentgjennomgang, svar til motpart eller et møte, gis i inntil én time for 550 kroner eks. mva. Advokat Jensen kan kontaktes på e-post: pal.jensen@eurojuris.no eller på telefon: 33 35 94 00.

Ny forbrukerkjøpslov

For kjøpsavtaler inngått etter 1. juli 2002 er det nå vedtatt en ny forbrukerkjøpslov. Loven gjelder kun forbrukerkjøp av løsøre, det vil si avtaler om salg fra næringsdrivende til forbrukere. Loven vil dermed gjelde kjøp av båter fra næringsdrivende, men ikke kjøp mellom forbrukere eller privatpersoner. De vil fortsatt være regulert av kjøpsloven av 1988. Den nye loven innebærer en klar styrking av forbrukerkjøpernes rettigheter, og det er et grunnleggende prinsipp at loven som utgangspunkt ikke kan fravikes gjennom avtale til ugunst for forbrukeren.
Når en skal fremheve hva den nye loven innebærer, bør det nevnes at kjøperen er gitt en helt generell rett til å avbestille før levering mot at selgeren får dekket sitt fulle økonomiske tap som følge av avbestillingen – altså uavhengig av om varen er mangelfull. Nå har man dermed en form for angrefrist også ved båtkjøp. Nytt er også lovfesting av kravet om at varen skal svare til det kjøperen har grunn til å forvente ved kjøp av en slik vare når det gjelder holdbarhet og andre egenskaper. Dagens særlige bestemmelser om kjøp av gjenstander med alminnelige forbehold (”som den er” og lignende), er også noe endret til gunst for kjøperen.
Som i dag vil det være et krav om at en ved bedømmelsen av om gjenstanden har en mangel, som utgangspunkt skal legge leveringstidspunktet til grunn. Forbrukerkjøpsloven bestemmer nå likevel at feil som viser seg innen seks måneder etter leveringen, skal formodes at også eksisterte ved risikoens overgang. Dette vil lette kjøperens bevismessige stilling der det kan være bevistvil.
Kjøperen må som før reklamere innen rimelig tid etter at han oppdaget mangelen, men en klargjørende nyskaping er at denne (relative) reklamasjonsfristen ikke kan være kortere enn to måneder fra kjøperen oppdaget mangelen. Både båter og motorer – og mesteparten av det dyrere båtutstyret vil som før ha en (absolutt) reklamasjonsfrist på fem år.
Når det gjelder kjøperens krav som følge av mangler ved salgsgjenstanden, innebærer loven på flere punkter endringer som styrker forbrukerkjøperens stilling. Ved mangler har kjøperen som hovedregel rett til å velge mellom retting eller omlevering. Selgeren kan bare nekte å etterkomme kjøperens ønske dersom det er umulig eller volder selgeren urimelige kostnader. Utføringen av rettingen og omleveringen skal skje uten kostnad for kjøperen, innen rimelig tid, uten risiko for at kjøperen ikke får dekket sine utlegg og ellers uten vesentlig ulempe for kjøperen. Loven presiserer at selgeren som hovedregel ikke har rett til å foreta mer enn to reparasjonsforsøk for samme mangel. Får ikke selgeren skikk på for eksempel motoren etter to forsøk som altså skal skje innen rimelig tid og uten vesentlig ulempe for kjøperen, kan kjøperen kreve ny motor (omlevering). Videre skal kjøperen som utgangspunkt ha rett til å kreve at selgeren for egen regning stiller en erstatningsgjenstand til disposisjon dersom kjøperen på grunn av selgerens reparasjon blir avskåret fra å bruke tingen i mer enn én uke. Retten til erstatningsgjenstand gjelder med den begrensningen at kjøperens krav må fremstå som rimelig sett i forhold til kjøperens behov og den kostnad eller ulempe som selgeren påføres. I utgangspunktet har man således krav på utlånsbåt eller -motor hvor rettingen (reparasjonen) vil vare mer enn én uke.
Videre er det vedtatt egne regler om hvem som skal betale for undersøkelser og reparasjoner. Viser det seg at det foreligger en mangel, er dette naturligvis selgeren. Dersom det imidlertid viser seg at tingen ikke er mangelfull, kreves det at selgeren på forhånd har gjort kjøperen uttrykkelig oppmerksom på at han eller hun må dekke slike kostnader.
Dersom kjøperen hverken krever retting eller omlevering, kan selgeren, for å unngå andre krav fra kjøperen, selv tilby og sørge for retting eller omlevering dersom dette skjer uten opphold. Dersom selgeren ikke gjennomfører retting eller omlevering i samsvar med loven, kan kjøperen i stedet kreve prisavslag eller heving. Det er da også verdt å merke seg at kjøperens rett til heving som følge av mangler er utvidet, idet selgeren bare kan motsette seg heving dersom mangelen er uvesentlig.
Endelig bør det nevnes at reglene om selgerens erstatningsansvar ved mangler er endret og forenklet. Ansvarsgrunnlaget er nå gjort rent objektivt, det vil si at selgeren uten videre, altså uansett skyld eller kontrollmulighet vil være erstatningsansvarlig overfor kjøperen. Utgangspunktet er da at kjøperen skal ha erstattet sitt fulle økonomiske tap som følge av kontraktsbruddet mv. Som påpekt ovenfor, innebærer den nye loven en ikke uvesentlig styrking av forbrukerens rettsstilling. Selv om endringene ikke kan kalles dramatiske, er loven klargjørende på flere områder og den vil nok derfor ha en betydelig pedagogisk effekt.

Krav om leie ved heving

Vi kjøpte en ny båt i sommer og har etter dette hatt en masse problemer. Bortsett fra en treukers sommerferie, har vi som følge av disse problemene praktisk talt ikke fått brukt båten. Produsenten har forsøkt å utbedre en rekke ganger, dels uten vellykket resultat, og dels har det også kommet nye feil hele veien. Dette har gjort at vi ønsket å heve kjøpet, noe produsenten etter hvert har akseptert. De krever imidlertid at vi må betale "leie" for den tiden vi har hatt båten, og mener at markedsleie for en slik båt må legges til grunn. Er dette riktig?

Svar:
Et hevingsoppgjør forutsetter at selgeren tilbakebetaler kjøpesummen med tillegg av 12 % forsinkelsesrente fra betalingsdato, jf. kjøpsloven § 65 andre ledd. Motstykket er naturligvis at kjøperen tilbakeleverer båten. I tillegg skal kjøperen "gi rimelig vederlag for vesentlig nytte" han ellers har hatt av båten, jf. kjøpsloven § 65 første ledd. Det er viktig å merke seg at det kun er for vesentlig nytte, kjøperen skal yte et rimelig vederlag. Det er i utgangspunktet kjøperens netto nytte etter fradrag for nødvendig arbeid og utgifter som skal legges til grunn ved vurderingen, og verdireduksjonen som deres bruk eventuelt har medført vil normalt være en øvre grense for vederlaget. Vurdert opp mot all ulempe dere har hatt i form av arbeid med produsentens mislykkede utbedringsforsøk som mange arbeidstimer i form av telefoner, brevskriving, levering og henting av båten mv. – må det være nokså tvilsomt om den treukers båtferien kan sies å ha gitt dere vesentlig nytte av båten. Tiden båten har vært til reparasjon, skal naturligvis ikke medregnes. I deres tilfelle er jeg tilbøyelig til å mene at dere ikke har hatt noen vesentlig nytte av båten, og at dere derfor ikke plikter å betale noe nyttevederlag.
Uansett er det ikke leiepris som skal betales etter kjøpsloven § 65. Høyesterett har lagt til grunn at vederlaget vil være avhengig av den normale brukstiden den aktuelle gjenstanden har i praksis. For møbler har Høyesterett da forutsatt en brukstid på 10 år og fordelt kjøpesummen etter dette. Etter mitt syn må brukstiden for en fritidsbåt settes til i hvert fall 20 år, slik at vederlaget i deres tilfelle maksimalt kan settes til 1/20 av kjøpesummen delt på 52 uker x 3 (ukers ferie). Som nevnt skal det herfra også trekkes fra deres ulemper og utgifter, og summen må justeres for den verdireduksjonen deres bruk kan ha medført. Vederlaget etter kjøpsloven § 65 vil således være vesentlig lavere enn markedsleie.