Bror With

HVEM VAR BROR WITH?

AV ANNE MARIT KLOKK
Ungers drøm er en With-jolle. Disse fabelaktige småbåtene med suverene sjøegenskaper. Bror With døde i 1987, geniet som kreerte Dromedillebåtene og Rottefellabindingen, oppfinnelser som lever videre. Mannen var et fyrverkeri. Fartsgæer'n, leken og ustoppelig kreativ. Bror With var 83 år da han fortalte oss om sitt fantastiske liv.
Bror With ble født idet århundret vårt var pur ungt, i juni l900. De var åtte barn, og familien bodde i et hus som faren bygget i l905. Før det hadde tomten vært havn for hestene på Akersgården Hoff utenfor Oslo. Et inspirerende sted og en herlig tid for et kreativt guttesinn. En pionerepoke med unionsoppløsning og optimistiske elementer hele veien som f. eks. Amundsen og Nansen, Bergensbanen, det elektriske lyset, det første flyet over Oslofjorden, og med all slags motorer og maskiner murrende i startgropene.
-Jeg kunne ikke valgt noe gunstigere tidspunkt å komme til verden, fortalte Bror With da vi for ti år siden satt sammen foran et sprakende peisbål hjemme hos ham i hans barndomshjem på Hoff. Bror With hadde tatt sine nystekte duftende brød ut av ovnen idet vi kom, og vi spiste nybakt med syltetøy fra hagen. Auraen rundt den slanke hvithårete skikkelsen med det karakteristiske og levende ansiktet, skal vi aldri glemme.
-Mamma og pappa var kloke og kjærlige, de var for eksempel aldri i tvil om jeg skulle greie å gjennomføre alle ideene som datt ned i hodet på meg. Det er ikke så lett å forklare hvor begeistret og entusiastiske vi var den gangen. Alt lå liksom og vinket på oss.

Pistoler, motorsykler, ski og båter

-Når begynte du å finne opp ting?
-Jeg gjennomlevde tre utviklingsstadier. Kruttalderen fra jeg var 12 til 19 år, motorsykkel-og skialderen fra 19 til 27 og etter det var det båtalderen resten av tiden, bortsett fra en del våpenmakerier under krigen. Den første store oppfinnelsen var Rottefellabindingen i 1927. Den ble til fordi jeg skulle gå skirenn og hadde lyst på nye bindinger. Så var det å fare huset rundt etter materialer og smi dem foran peisen her. Innmaten fra et sykkelsete, noen pigger fra et par Marius Eriksen jern og vips hadde jeg nye bindinger. Det var starten på Rottefella-produksjonen.
-I slutten av 20-årene begynte jeg å tegne båter. Da hadde vi lekt og sportet lenge nok. Jeg hadde skaffet meg en utdannelse i Trondheim på maskinlinjen i løpet av denne tiden. I 1928 startet min gode venn og svoger Andreas Wessel og jeg firmaet With og Wessel i Bærum. Vi bygget egenhendig små "lopper" beregnet for påhengere. Andreas skaffet oss agenturet på en Lockwood påhenger, og jeg tok fram alt det jeg kunne fra min aktive motorsykkeltid. Tiden var klart moden for småbåtproduksjon.
På disse første båtene valgte jeg, for å spare arbeid, en frekk løsning med bordlegning som på en låvevegg med over-og underligger. Det viste seg å være svært effektivt. Det ga god styring og samlet vann og skum under bunnen. I race klarte vi å hamle opp med konkurrentenes flotte utenlandske utstyr. Etter hvert lærte vi å bygge raske båter som vi kunne konkurrere med i utlandet uten å skamme oss. Bl.a. ble den aller verste, en hydroliftbåt som kom på banen i 1948, nokså beryktet.

Lærte mye i Sverige

-Båter for "vanlige" folk, når kom de?
-Vi bygget mahognibåter i hele perioden fra 1935 til 1968, bortsett fra under krigen. Utviklingen av slike båter lærte jeg mye om i Sverige. Der hadde man et årlig maratonrace (270 km) på Mahlaren med målet:" Å få fram holdbare motorer og pålitelige båter (passende for en liten familie på søndagstur)". Dette var en utfordring, og jeg deltok hvert år med en ny konstruksjon, basert på årets erfaring. Jeg lærte utrolig mye av disse løpene, og det er kanskje takket være det arrangementet, at vi kunne begynne helårsproduksjon av furujoller med mahognitrim hos Nils Nilsen (Nidelv) i Arendal. Slik var starten til all vår senere plastbåtproduksjon.
-Fra før krigen hadde vi forretning i Rådhusgaten hvor vi solgte motorsykler. Her utviklet det seg et ungt miljø. DKW lanserte sin sertifikatfrie 100-kubikker for 16-åringer, og ungguttene hadde sitt møtested i butikken hos oss. Ut og inn porten, opp og ned Rådhusgaten som lå der som en tomleplass, helt bilfri den gangen. Kjente navn som Leiv Samsing, Basse Hveem, Ivo Caprino trådte sine barnesko som bilmekanikere hos oss. Jeg har alltid sagt at får du ungguttene med deg, går det bra.

Weswitco

-Hva skjedde med firmaet With og Wessel?
-I 1956 delte vi det og startet Weswitco, som jeg drev sammen med Andreas' eldste sønn. Vi hadde agenturet for Johnson-motorene og drev bare med båter og båtutstyr. With og Wessel fortsatte som et rent bilfirma ledet av Andreas. Jeg har aldri hatt noe forhold til biler. Får meg ikke til å se at en bil kan være vakker. Jeg har alltid vært gira på motorsykler. Mitt forhold til fart var meget avslappet, totalt blottet for nervøsitet. Mine omgivelser fikk merke det...
-Når begynte du med plastbåter?
-Mens plasten ennå var på barnesykestadiet. Den første båten var en ti fots jolle, - en prøveklut. Min ide var den gang at en slik jolle kunne selges i tusenvis hvis den oppfylte to betingelser: At den kunne plane med en 5 Hk, men også tåle en 18 Hk og den farten det representerte. Så nysgjerrig som jeg er, bygget jeg like godt to båter etter samme tegning. En klinkbygget og en slettbygget. Som det hadde ant meg, var det bare klinkeren som kom i plan med 5 hesteren og meg selv ombord. Med 18-hesteren gjorde den godt over tyve knop, og den lot seg ikke velte, selv om jeg kjørte som en idiot og tverrkastet båten i svingene. Båten løp så lett at den faktisk fløy fra motorlyden! En herlig følelse, men så solgte vi også et tusen slike ti-fotere i året.
Det var starten. Vi var med minst en fot inne i "Plastverdenen". Det var bare å starte byggingen av båter til alle Johnson-motorene. Det begrenset seg til båter under 20 fot. Jeg ville ikke lage noe som var større. De store planende båtene med tvert avkuttet akterspeil, syntes jeg var alldeles avskyelige. Jeg forsøkte på alle måter å myke opp linjene ved å bue skrogsidene og var dermed inne på skumle veier. Ble det for mye buing, fikk vi sug og båten krenget fra side til side, og vi fikk en drittbåt.

Dromedille-prinsippet

-Du klarte det til slutt?
-Jeg strevde med dette i ti år. Min estetiske sans hjalp meg slik at jeg aldri ga opp. Som jeg alltid har gjort med alle modeller, ble det utallige prøvekjøringer. Jeg må ha brukt opp en hel generasjon guttunger som hjalp til i dette viktige arbeidet, og jeg hadde heldigvis mange gode og tålmodige samarbeidspartnere rundt Arendal. Endelig i 1973 fikk jeg den enkle og nærliggende ideen å plassere en strømavviser ved båtsidens bredeste tverrsnitt. Den slår vannstrømmen ut fra båtsiden, og når båten gjør over åtte knop, rekker ikke vannet å komme tilbake. Dermed frigjøres båten for alt sug og andre plager. Den er FRI!!!
Jeg hadde klart det som etter sigende skulle være like vanskelig som å parre en krokodille med en dromedar. Derav navnet Dromedille. Alle båtene våre ble bygget etter det prinsippet, som forbinder den planende båts egenskaper med fortrengningsbåtens egenskaper. Dette var et gjennombrudd, og jeg var lykkelig over å være i mål.
Bror With bygget utallige mahognijoller før han gikk over til plastbåter, men han brant for trebåtene hele sitt liv.
-Trebåten vil aldri konkurrere med plastbåten, men stadig flere mennesker er interessert i den, og denne interessen vil bare øke. Tiden forteller oss dessuten at vi må begynne å ta vare på våre håndverk, tenke sysselsetting og gjøre noe med den økende arbeidsløsheten. Vi må motarbeide holdningen at ingen gider å lage egne ting lenger, det er så mye lettere å kjøpe alt mulig. Og så kjøper vi fra utlandet, fordi det er så mye billigere enn norskproduserte saker. Vi må snu denne trenden og hjelpe små-og storproduksjon av de håndverk vi kan. La levedyktige småprodusenter slippe momsen i første omgang, er min oppfordring til politikerne, tordnet 83-årige Bror With for ti år siden. Disse ordene passer enda bedre i dagens situasjon.
Den siste båten Bror With jobbet med var en vakker 12-fots limt Dromedille jolle i oregon pine på eikespant, som 85-åringen mente skulle bli den raskeste på fjorden og en ønskedrøm for alle småtasser. Han oppdaget at mens han hadde holdt på med plast i så mange år, var det kommet mye nytt og bra på limsiden.

"Granat-Larsen"

Bror With lekte hele livet. Selv under krigen hadde han det moro når han under dekknavnet "Larsen" hjalp Hauge i Milorg med å lage en enkel håndgranat. Han gikk våpenkurs hos gutta på skauen og "hjemmelagde" på rekordtid stenguns (maskinpistoler). Produksjon av delene ble satt i gang på 21 forskjellige verksteder rundt i Oslo, uten at noen av dem visste hva de holdt på med. Monteringen foregikk om natten på Rapp motorfabrikk på Rodeløkka etter at Bror hadde syklet runden og samlet deler. Seks mann monterte 20 våpen pr. natt helt til tyskerne etter halvt annet år fikk snusen i hva Bror With drev med og han måtte rømme landet.
-Å komme inn på det verkstedet var som å komme inn i kirken, mintes han. -Prøveskytingen foregikk i kjelleren i en lyddempet kasse, og vi brukte støvsuger til å fjerne all kruttrøyken.
Det ble faktisk laget over tusen stenguns rett under nesen på tyskerne. Våpen som ble utstyrt med originale betegnelser og nummer, som Bror With fikk fra England. Bare eksperter kunne skille disse pistolene fra de engelske.

Navnet lever videre

Bror With giftet seg sent, og han hadde alltid rikelig med tid for nivøer og nieser og andre barn i familien. For dem var han hovedinspirator og læremester for deres videre karriere innenfor motor-og seilbåtvirksomhet. De elsket sin oppfinnsomme onkel som alltid fant på mye morsomt.
Hans eneste datter Line Charlotte snakker om sin far med stolthet, og bevitner at 12-foteren i tre som ble hans siste skapning, virkelig oppfyller alle krav både til en robåt og en planende båt.
-Jeg har en av de tre som ble bygget, og folk gaper når de ser hvordan en nydelig liten trebåt, som nettopp gled stille gjennom vannet, plutselig farer av gårde som en kule, sier hun fornøyd.
Brors oppfinnelser lever videre, og hans ideer og tanker utgjorde grunnlaget for With-familiens videre engasjement innenfor seil og rigging. Skibindingene er overtatt av andre og er blitt big business, og With-jollene produseres for tiden hos Skibsplast på Evje.

SÅ GOD SOM NY

20 år gammel With 15
Denne With 15 er en nyoppusset 1973-modell. 15-foteren var den eneste i serien som ikke var en Dromedille-båt. Dagfinn Haarbye i Oslo kjøpte den for ett år siden med motor og båthenger. Da var båten vanskjøttet og helt nedslitt etter 20 års bruk og mangel på stell. I dag ligger hun utenfor båthuset til Haarbye-familien i Sponvika lengst syd i Østfold, og skinner som en liten de-luxe daycruiser. Dagfinn Haarbye har pusset den så den er så god som ny.
-Over vannlinjen har vi renset og rubbet plasten, stelt sårene og polert med mange midler for å finne fram til det beste, forteller han.- Vi prøvde også den nye Turtlewax med beige farge, men var ikke helt fornøyd, sikkert fordi det er vanskelig å treffe akkurat fargen på en så gammel og falmet båt.
-Under vannlinjen fjernet vi alt gammelt bunnstoff med bunnstoffjerner seks ganger, vasket med Lynol, tok sårene, primet fire ganger og la tre lag nytt stoff. Fenderlisten er slipt ned og oljet. Vi laget en ny brakett for å få motoren litt opp. Hos Holmen Båt fikk vi tak i antisklibelegg til dekket for å kamuflere slitasje og å gjøre det mer sikkert.
Putene er trukket om hos Rønsdal i Asker, som også gikk over kalesjen. Den er impregnert tre ganger. Den verste jobben med båten var å få av og ut alt gammelt. Skruene var ikke syrefaste, så alt var sveiset sammen i rust. Nå er alle skruer skiftet og vi har fått en kjempefin båt som går som et uvær med 50 Hk på hekken.

MAHOGNIVERSJONEN

32 år gammel With 15
Mange av de gamle mahogni-båtene Bror With bygget, lever i beste velgående. 15-foteren på bildet er fra l961 og tilhører også Dagfinn Haarbye, som sier at plastmodellen fra l973 og mahognibåten er svært like å kjøre. Trebåten fikk han kjøpt i 1986. Da hadde den ligget på en låve i Spikkestad i 25 år.
-Bonden må rett og slett ha kjøpt båten og glemt den, sier Dagfinn Haarbye. -Båten var selvfølgelig helt uttørket, men fordi den er i hel mahogni som er en fet tresort, var det ikke så ille. Den fikk mange lag Owatrol og det har holdt helt til nå, sier Dagfinn som for tiden holder på med å pusse trevarianten.

SAMME SKROGET

Ny With 442
I dag produseres With-jollene hos Skibsplast på Evje i serien Wih 320, 385, 442, 480 og 528. Den eneste som ikke er Dromedille-båt av dem er denne landstedbåten. Skroget konstruerte Bror With like etter krigen. Det er så å si uforandret hvis du sammenligner med de to eldre båtene på bildene.