Laguna, Cummins og Volvo Penta: Sylindere i sommersol

TEKST OG FOTO: ATLE KNUTSEN

Innbyggerne i den lille bygda Glomset på Sunnmøre er få, men kreativiteten desto større. Mens faren Steinar Undertun (Båtmagasinet 04/2012) bygget seg en femti fots katamaran, innredet sønnen Sverre en Laguna 1150 som han har satt sitt personlige preg på. Her fins smarte, vittige og vågale løsninger i skjønt forening, som en marinisert 2003-modell pickup-motor koblet til et splitter nytt Volvo Penta-drev!

– I mine øyne har Cummins de beste motorene og Volvo Penta de beste drevene. Det svakeste leddet er adapterplaten i mellom som jeg har laget for å få det hele til å snakke sammen, men så langt har det fungert smertefritt, forteller Sverre Undertun, som ikke er noen vanlig skrotnisse med hobbymekaniker i magen. Som daglig leder i Undertun Industri AS deltar han aktivt i utviklingen av avanserte rednings- og landgangsystemer og annet utstyr til offshoreindustrien. Privat har han imidlertid motordilla, og aller helst skal det være amerikansk.

Motorrommet i Lagunaen er intet unntak. Her sitter det nemlig en marinisert 5,9 liters Cummins som yter 250 hk i grunnversjon, men Sverre Undertun nøyer seg sjelden med det som er standard. For med noen tastetrykk fra førerplassen skrur han opp effekten fra 250 til 340 hk, og bedyrer at det er innenfor lovlige rammer.

Lovlig tuning

– Det utrolige er at denne forholdsvis lille motoren klarer å få en båt som veier et sted mellom 6 og 7 tonn opp i 37 knop. Det gjenstår fortsatt litt fintuning, jeg skal senke tomgangen og heve turtallssperra, men da er også installasjonen optimal og vil ligge på et forbruk på ca to liter per nautisk mil.

– Jeg har ikke tatt ut mer enn 350-360 hk. Når motoren er helt original, yter den 250 hk og da får jeg båten opp i 26 knop. Det må til ytterligere rundt 80 hk for å dra den opp til 37 knop. Og selv om jeg tar ut rundt 350 hk er det uproblematisk. Motoren kan levere opp til 600 hk, men det er drevet som setter begrensningene, forteller Sverre.

Mer effekt

Straks ordene tuning, eller effektøking, vandrer over noens tunge, tenker de fleste av oss på Staten, HK-avgiften og den usikkerheten som er forbundet med å kvesse klørne på et tamt dieseldyr. Det gjør også Sverre Undertun, som er vel vitende om at man kun kan hente ut den effekten man har betalt avgift for.

– Dette er en bilmotor som er ferdig beskattet. Jeg kan i dag ta ut ca 100 hk mer enn motoren yter i grunnversjon, men det blir alltid en diskusjon hvor mange av disse hestene jeg til enhver tid får ut på propellen, er Sverres svar på den saken.

– Det finnes to typer tuning: Jeg kan øke trykket på dysa, men også holde den åpen lenger. Ulempen med det siste virkemiddelet er at man da får en lenger forbrenning som lager mer varme i sylinder og avgass-systemet. Derfor er det viktig å ha full kontroll på avgasstemperaturen, forklarer Undertun.

Reodor Felgen

Sverre er helt motorfrelst og har garasjen full av leketøy. Tohjulinger, firehjulinger, amerikanske bobiler, pickuper, ATV’er og motorsager, men det er motor på vannet som er gøyest, i følge ham selv. Og da ikke først og fremst fart, men det å få sakene til å fungere optimalt som pirrer ham.

Han tok for alvor fatt på båtlivet med en 17-foter med 1,7 liter diesel. Så ble det en Cobra med en Volvo Penta KAD300. Alltid har motor og fremdrift vært i fokus.

– Cobraen var fin den, og taklet fjordsjøen veldig bra, men jeg var ikke fornøyd med farten. Derfor bygde jeg denne Cumminsen fra en Dodge Pickup og satte på tuninganlegget som gjør at jeg kan justere opp effekten med 120 hk. Og så bygget jeg et adapeter til et Volvo Penta DPR-drev. Den gikk i to år uten problemer med en marsjfart på 37-38 knop.

-Men jeg har alltid drømt om bobåt, og jeg lette lenge før jeg endte opp med valgt mellom en Barracuda og denne Lagunaen. Det er de to mest lettdrevne bobåtene jeg har funnet. Da Lagunaen kom på tunet, tok jeg motoren ut av Cobraen og bygget en ny motor til den før den ble solgt til Bergen. Nå har jeg satt inn drevet til Volvo Penta D6-400.

Kildesortering

-Det tekniske rommet er det som er det tøffeste på denne båten, det går i hele båtens bredde og har plass til det utroligste, inkludert et “kildestoreringssystenm”, sier Sverre og viser frem lokkene i dørken i byssa. Her er det skåret ut symboler for ulike typer søppel, og på undersiden henger det 120 liters søppelsekker. Skjønt det er ikke den enste spesialløsningen om bord i båten til tusenkunstneren. Han viser oss den ene etter den andre. I trappa opp til flybridgen har han laget et drenert rom til turgassbeholdere.

De tar ingen plass, og med to slike flasker klarte vi oss gjennom hele ferien i fjor sommer. Men koblingen var litt vanskelig å få tak i, så da måtte jeg kjøpe en Weber Q100 grill og ta koblingen fra den. Og så mener jeg at Whirlpool’s kombiovn er genial i ovn i båt. Den eneste ulempen er at den krever litt strøm, men jeg har installert en Victron 3 kw inverter og så har vi 2x200 Ah AGM batterier og da har vi kapasitet nok til å kjøre ovnen i alle fall i en halvtime. Med Victron-batterimonitor har du full kontroll på batteribanken om bord, og på jomfruturen til Frøya i fjor lå vi bare to dager på landstrøm i løpet av tre uker. Så selv om ingen anser meg for å være miljøbevisst, har bruker jeg minst strøm og diesel av de jeg kjenner – og i tillegg har jeg kildesortering!