Leserbrev

HVOR ER DETTE?

Riktig svar i januarutgaven var Verdens Ende på Tjøme og vinnere er:
Thomas Solem, 1383 Asker
Bent Arne Dahl, 4810 Eydehavn
Eddi Bøhm, 3046 Drammen

Våren er her!

Dere må ha et herlig liv i redaksjonen.Tenk å jobbe med båtstoff hele året, vi andre koser oss kun i en kort sommersesong. Takker for båtbladet som vi leser fra ende til annen, samler i bunker og tar fram og leser om igjen, gang på gang. Akkurat nå roter vi i gamle blader etter framtidens båt, vi vil etter hvert overta sommerhytta og bør vel gi opp fantelivet langs kysten vi har bedrevet i alle år mens ungene vokste opp. Problemet er å kunne gi opp dette livet for å sitte på hytta og kose seg. Vi har også problemer med lavt vann inn til brygga på hytta, så båten må ha lav kjøl og diskusjonene om båttype for meg og far i huset er mange. Foreløbig vil jeg beholde bobåten og leve livet på sjøen en stund til. Det er fredag ettermiddag, jeg går hjem og nyter helgen, et gammelt båtblad og dagens aviser. Det tegner til å bli bra helg, og så kjøper jeg maling til stua - og etter det blir det båtpuss.
Våren er klar!

Tæret i stykker

At treverk også kan utsettes for galvanisk tæring, er det ingen tvil om. Jeg har kommet over et alvorlig eksempel som bør kunne danne grunnlag for et sterkt varsku i forhold til "Tæring (ikke råte) i treverk". Til tross for 2 tommers hud, var det lite igjen av treverket. Med et lett trykk på kniven, gikk den rett inn i treverket. Jeg tror det hadde vært kort tid igjen før båten hadde sunket. Båten var en eldre treskøyte med kobberhud, og kobberet er årsaken til den galvaniske tæringen i treverket.

Geir Tørmoen
Båttakstmann

STYGG SAK: Her er kobberhuden brettet til side, og som vi ser, er treverket bak huden meget sterkt angrepet av galvanisk tæring.

Hekkbølgen

Fra diskusjonsbasen "Båtplassen" på vår internettside www.batmagasinet.no, har vi hentet følgende betraktning fra signaturen "Per Vers":

Det har vært endel innlegg på tema hensynsløse båtførere i år - og forsåvidt berettiget nok. Men jeg tror vel at dette også er et spørsmål om kunnskap og "fartstid". Det er som med bilkjøring: Man behøver mengdetrening for å bli god til å kunne observere og tolke det som skjer på alle kanter - og hører man ordet Hekksjø i forbifarten, tror man kanskje det snakkes om et tettsted i Sverige....
Utrente - både på land og sjø - stirrer rett fram og bruker hele sin mentale energi på å vurdere det som skjer forut, samtidig som man fikler med ratt og gass, colaflaska som nesten veltet over mobiltelefonen og sigarettgloa som drysser.
I 6-knopsområder passer en på å holde seg innenfor - men ikke særlig under - de foreskrevne 6 knop
(man skal jo fram, må vite) - uten å ha lært seg at den båten man har, drar opp rikelig med hekksjø akkurat i dette fartsområdet. Kjørestilen tar man med seg fra bilen - flatt jern inntil like før man skal "parkere".
Slik var det med meg og min første båt, inntil jeg omsider skjønte at de hissige tilropene var myntet på meg og hekksjøen min...
Jeg synes å huske at disse problemene var mindre fremtredende for omlag 10 år siden - da tidene var dårlige og rekrutteringen/båtsalget var på lavnivå: "Gammelkara" som fortsatt var på sjøen, hadde lært seg hvordan man skulle ferdes og oppføre seg. Siden da er mange flere båteiere kommet til, dvs. at mange uerfarne er i gang med å tilegne seg kunnskap og sjømannskap. (Noen har barskap, farskap og dovenskap, og sliter med sitt ekteskap, sin drukkenskap og dårskap - unnskyld mitt tøyseskap - skader det mitt budskap ?)
Mer seriøst:
På de kommende båtmesser kunne man ønske seg at alle utstillere var sammen om en liten indoktrineringskampanje og hadde en plakat på sine stands hvor det sto noe sånt som:
" Vis hensyn : Sjekk hekkbølgen din i år ! God sommer !"
Budskapet vil nå mange, og de erfarne får heller være overbærende med gnålet - for den gode saks skyld. Så høster vi alle fruktene av kampanjen i sommer.

Vis hensyn: Sjekk hekkbølgen din i år ! God sommer !

Mvh Per Vers

Ferrobeth til propellen

Har en opplysning til folk som står på slippen med slipemaskin for å få bort kalk og rur. Jeg fikk et tips fra en gammel "sjøulk": Bruk saltsyre. Det hadde jeg ikke, men sprayet på Ferrobeth, som vi trebåtfolk bruker for å bleike blåved.
Det var noe som virkelig hjalp, kalk og rur etset bort og messingen lyste mot meg etter at jeg skylte med vann. Så i stedet for å slipe bort rur (og da sliper man jo litt av propellen også), spray på litt Ferrobeth (du får kjøpt det på fargehandelen). NB: til bruk på blanke, ikke malte propeller!
Håper dette tipset vil komme til nytte!!!!

Espen

Herlige Manitou!

I marsutgaven presenterte dere en båt utstilt i London, en 22 fots Manitou med vannjet. Og jeg ble så glad fordi jeg er den eneste i Norge som har akkurat den båten. Jeg var på Londonutstillingen for to år siden og ”falt pladask” som også dere gjorde. Jeg fikk båten i juli 98 og må si at jeg er hundre prosent fornøyd. Den er en sann fornøyelse å kjøre og jeg er helt vannjetfan. Min båt er rød og utstyrt med en seks sylindret Yanmar diesel med Castoldi vannjet. Motoren yter maks ved 3800 omdr. og på 3200 omdr. cruiser den fint i 40 knop. Forbruket ligger på en liter pr. nautisk mil og toppfarten er 46 –47 knop.
Jet er best! Jeg har god erfaring med Castoldi vannjet fordi jeg i ti år har hatt en 17 fots italiensk sportsbåt, den også med Castoldi vannjet og en Volvo AQ 171 bensinmotor som yter 167 hk. Farten er 40 knop og forbruket ligger på ¾ liter pr. nautisk mil. Systemet krever minimalt vedlikehold, det har ingen utsatte deler som stikker ned under båten og er minst like effektivt som vanlig propelldrev. I løpet av ti år har det ikke vært påkostet noe, og det sier sitt!
Jet Star Manitou er produsert i håndlagt engelsk kvalitet på sitt beste og det er kun laget ti eksemplarer. Min har gått i 230 timer på to sesonger og jeg bruker to timer fra Kristiansand til Danmark hvor jeg har vært tre ganger. Er noen interessert i båten, er det bare å ringe meg.
Produsentens adresse er: BW Marine, Birchwood Cottages, Shaws Lane, Soutwatwr, Horsham, West Sussex, RH 13 7BX.
Ulf Rosfjord
Kristiansand

Elektrisk tæring

Glimrende blad og ekstremt bra web side. Søk i arkivet har gitt meg mye ny og nyttig lærdom. Det jeg gjerne ville vite mer om, er elektrisitet i trebåter. Da med tanke på tæring av treverk. Hvor, hvorfor og hvordan finne stedene. Jeg har en 55 fots helgolandskutter med både 220V og 24V anlegg og 2x70 Hk Mercedes diesel motorer hvor den ene driver en 220V generator.
Jeg fant en kort notis "Elektrisk tæring også på trebåter!" Har dere mer? Kan dere skrive mer?
Finn Johansen

SVAR: Nå hadde du flaks for vi har tatt opp disse problemene under tema vedlikehold her i aprilutgaven som heter ”Zinkanoder problematisk på tre”. Den står på side 61 og vi håper dette kan hjelpe deg.
RED

Mange fant

BÅTRATTET!

Båtmagasinet startet i forrige utgave en ny konkurranse som skal vare til og med novemberutgaven i år. Bli med på jakten etter BÅTRATTET i hvert nummer, skrev vi, og responsen har vært gigantisk! Svarene er kommet inn i posten, på mail og på fax. Bli med denne gangen også.
Konkurransen går ut på å finne et båtratt vi har gjemt bort et eller annet sted i bladet. Ser du nøye nok etter og finleser, finner du det på en eller annen side. Du ser det her, men du vil ikke finne det i denne størrelsen. Vi har formisket det til omtrent ti millimeter i diamater.
Finner du det og sender oss en fax (OBS! Vi har fått nytt faxnummer; 66 77 40 61), et kort eller en mail til turid.kristensen@afj.no om hvilken side det er på, er du med i trekningen av en et lekkert tyskprodusert sportsur, et Bruno Banani fra Rastad (se bildet) til en verdi av kr. 800,- og med mange morsomme effekter. I desember er alle som har jaktet på rattet med i trekningen av en tur for to til London Boatshow i januar neste år. Nå gjelder det å ta på seg brillene og lete etter båtrattet.
Fristen er 19. april og navnet på vinneren blir presentert i maiutgaven.
Vinner av båtrattjakten i mars ble: Trond-Eirik Hasselø på 6520 Frei. Vi gratulerer!
RED