Motorskolen: Dieselmotoren

Båtmagasinets Motorskole del 3

DIESELMOTOREN

Dieselmotoren har ord på seg for å være nærmest ustoppelig, og så lenge dieselhygienen er på topp, er det også riktig. Når motoren får helt rent drivstoff, vil den gå prikkfritt.

Tekst: Jon Winge

Dieselmotoren trenger ikke noe elektrisk anlegg for å få gnist til forbrenning. Kompresjonen er så høy at varmen er nok til å antenne forstøvet dieselolje som sprøytes rett inn i sylindrene på nøyaktig rett tidspunkt.
Under innsugingstakten på en bensinmotor fylles sylinderen med en bensin/luft-blanding. Dieselmotoren har ingen forgasser, men suger ren luft. (kan brekkes inn i teksten der det passer)
Men dieselmotoren er også avhengig av kjøling, forbrenningsluft og smøring. Smøringen kommer i en klasse for seg. Dieselmotoren arbeider med høyere trykk, på den annen side brenner den renere, og oljen fortynnes ikke av uforbrent bensin. Motorolje for dieselmotorer skal derfor være ekstra trykksterk, men trenger ikke en del av spesialkomponentene som oljen til bensinmotorer har. Bruk derfor spesialolje for dieselmotor, den koster faktisk mindre enn de dyreste motoroljene ellers.

Streng dieselhygiene nødvendig

Dieselmotorer får også motorstopp, og det skyldes nesten alltid at dieseloljen ikke er helt ren. Den kan inneholde vann, luft eller spesielle forurensninger. Det danner seg slam i bunnen av tanken, og dette hvirvles opp når båten går i kraftig sjøgang. Når vann og forurensninger følger med til innsprøytingen, skal alt fanges opp og holdes tilbake av flere filtere, men til slutt er de fulle. Det kan gå fort hvis mye av bunnslammet fra tanken rives opp på en gang.
Følger forurensningene med så langt som til høytrykksystemet, blir det bråstopp, og motoren vil ikke starte igjen før hele dieselsystemet er renset. Det samme gjelder luft. Med lite dieselolje i tanken, vil det dannes skum som suges inn i systemet. Der dannes det luftbobler, og det kan være nok til at motoren stopper. All luft må ut av systemet før motoren vil starte.

De fire trinn

Sugesiden består av en matepumpe som suger dieselolje fra tanken. Mellom pumpen og tanken kan det første filteret med vannutskiller være plassert. Matepumpen er av membrantype som beskrevet under bensinmotoren i forrige nummer.
Lavtrykksiden. Matepumpen leverer dieselolje under lavt trykk, gjerne gjennom et nytt filter, kalt finfilteret, og til hjertet i systemet, nemlig høytrykkspumpen, også kalt dieselpumpen.
Høytrykksiden består av høytrykkspumpen og innsprøytingsdysene. Det går ett stålrør fra pumpen til hver av dysene. Dieselpumpen har så hårfine klaringer og toleranser at bare absolutt ren olje kan slippe igjennom.
Returen. Dieselpumpen leverer mye mer dieselolje enn det som skal inn i motoren. Høytrykkspumpen og dysene bestemmer hvor mye som skal sprøytes inn. Resten av dieseloljen går i retur fra dysene, enten tilbake til tanken eller til det siste dieselfilteret. Det siste gir enklest installasjon, men kan føre til ulemper pga oppvarming av dieseloljen.

Overheting

Hvis en dieselmotor overheter, søker du feilen som beskrevet i Motorskolen 1. Dieselmotoren er også avhengig av tilstrekkelig forbrenningsluft.
Vær oppmerksom på to spesielle årsaker til startproblemer: Selvstarteren må få motoren opp i et visst turtall for at tenningen kan skje i sylinderen. Er batteriet dårlig, eller poler og koblinger irret, får selvstarteren ikke opp farten i tilstrekkelig grad.
Den andre årsaken kan være kulde. Er motoren og dieseloljen ekstra kald, vil det også oppstå problemer med tenningstemperaturen. Gode motorer har en elektrisk kaldstartanordning, ellers må du få temperaturen opp i motorrommet, kanskje ved å kjøre varmluft inn fra varmeapparatet?
Stanser motoren, eller den ikke vil starte, kan du som oftest regne med at feilen skyldes luft, vann eller forurensninger i dieselsystemet. Filtrene må inspiseres med jevne mellomrom, vannutskilleren må tappes/renses og filterinnsatser skiftes. Når du gjør dette, kan du ikke unngå å få luft inn på sugesiden og lavtrykksiden.
Rense- og lufteprosedyren er stort sett lik for alle dieselmotorer, men eldre og/eller mer kompliserte motorer har flere lufteskruer enn nyere. En del moderne dieselmotorer har til og med selvluftende dieselsystem. Riktig prosedyre for nettopp din motor står beskrevet i instruksjonsboken. Det lønner seg å trene på lufting, for det kan bli nødvendig å gjøre dette i sjøgang og kanskje i dårlig lys. Gjør deg i det minste kjent med hvor de forskjellige komponentene og lufteskruene er.

På sugesiden

Steng stoppekranen fra tanken. Tøm og rens vannutskilleren. Demonter den helt, den henger sammen med én lang skrue gjennom sentrum, og det er enkelt å sette den samme igjen. Pass på at alle pakninger kommer rett på plass. Mens du er i gang, kan du også åpne lokket på toppen av matepumpen og rense metallsilen som du finner der. Åpne dieselkranen, åpne lufteskruen på toppen av vannsutskilleren og la den renne full av diesel dersom den sitter under tanknivå. Steng lufteskruen når det strømmer ren dieselolje, uten luftbobler, ut av den.
Sitter vannutskilleren over tanknivå, som er vanlig, må du pumpe den full ved å bruke hendelen på matepumpen. Er vannutskilleren kombinert med et dieselfilter, skifter du innsatsen. Hvis hendelen på matepumpen ikke tar skikkelig, står kammen i feil stilling. Tørn motoren så vidt med selvstarteren og prøv igjen. Tøm finfilteret for vann og grums, rens huset og skift innsatsen. Monter finfilteret igjen, åpne lufteskruen og pump med matepumpen til det flyter ren diesel ut av lufteskruen. Trekk til skruen igjen.

Lufting av høytrykksiden

Enkelte moderne motorer har selvluftende systemer, andre har inntil tre lufteskruer på dieselpumpen. Det er vanlig med én lufteskrue på lavtrykksiden, altså inn til pumpen og én på høytrykksiden, altså på "ut"-siden, men det kan også sitte en skrue på "mellomtrykksiden".
Nå er det viktig å gå fram i rett rekkefølge. Den finner du i instruksjonsboken. Det vanligste er at lufteskruen på lavtrykksiden av pumpen åpnes. Det pumpes til det pipler ren diesel og skruen stenges.
Er det lufteskrue på mellomtrykksiden, skal den behandles som på lavtrykksiden. Deretter åpnes lufteskruen på høytrykksiden og motoren kjøres på selvstarteren til det pipler ren diesel også her. Skruen stenges. Gasshendelen skal stå på full gass.
Til sist åpnes omløpsmutrene på samtlige dyser (der hvor høytrykksrøret går inn) omtrent en omdreining. Beveg forsiktig på rørene så du kjenner at konusen slipper. Tørn motoren på selvstarteren, med full gass, til det drypper ren diesel fra alle kuplingene. Legg en fille under for å fange opp dryppene. Skru til omløpsmutrene, men pass på at konusene kommer riktig på plass i setet sitt først. Start motoren. Hvis den ikke vil starte, har du ikke gått grundig nok til verks. Gjenta i så fall prosedyren på høytrykkspumpen, det pleier å hjelpe.
Om ikke motoren går rent, løsner du én omløpsmutter om gangen mens motoren går på tomgang. Forsiktig, for strålen er meget kraftig. Da vil resterende luft bli presset ut, og motoren går til slutt rent.
Dersom motoren fortsatt ikke går rent, har du sannsynligvis en dysefeil. Feilen ligger i den dysen hvor motoren ikke reagerer når du fjerner drivstoffet (løsner på mutteren). Dysen må til reparasjon/justering. På mange motorer er det enkelt å demontere og montere igjen selv. Bruk imidlertid momentnøkkel (vanlig moment = 2 kpm).
En sunn og frisk dieselmotor skal starte med det samme. Er det nødvendig å kverne mye på starteren, så prøv følgende knep: Mens starteren går, fører du gasshendelen fremover fra tomgang mot fullt. Da skjer det ofte at motoren starter et sted på veien.