Smøreolje: Glatt nødvendighet

Smøreolje:

Glatt nødvendighet

Smøreolje i motoren er vitalt for at motoren i det hele tatt skal gå mer enn et par minutter. Men smøreolje er så mangt, og behandlingen av den er avgjørende for motorens livslengde. Her får du noen gode tips.

Av maskinsjef Ole Storbukt

Smøreolje har til oppgave å smøre (hindre metallisk kontakt), transportere varme til kjøleren og oppta urenheter, forbrenningsrester og partikler for transport og avsetning i filteret. De minste urenhetene som passerer filteret vil oljen ha som oppgave å holde på inntil den blir utskiftet med ny olje etter bestemte intervaller.

Ikke varm oljen

Motorleverandørene setter opp en anbefalt intervall i gangtimer for smøreolje og filterskift. Denne vil ofte tilsvare det antall timer som kjøres pr. sesong. Driftsforholdene og motorens tilstand vil være avgjørende for oljens holdbarhet. Som regel anbefales filterskift annethvert oljeskift. Før smøreolje- og filterskift anbefales det ofte å starte motoren for å ”lunke" på oljen slik at pumpbarheten blir bedre. Dette vil være feil metode ettersom man da pumper kontaminert og skitten olje rundt i systemet. Dette medfører igjen at forbrenningsrester fra gammel olje blir værende, og dermed starter nedbrytningsprosessen av ny smøreolje umiddelbart. Likeså bør filteret skiftes ved hvert smøreoljeskift slik at filterets innhold av gammel olje også blir skiftet. Når motoren har stått en tid uten oppstart, vil det være gunstig å tørne motoren med startmotoren og samtidig holde stoppknappen inne.

Smøreoljeskift

Skifting av smøreolje kan ofte være en oppgave av en viss størrelse i en fritidsbåt hvor det kan være trangt om plassen. Man kan jo nesten bli forundret over at man ofte på motorer som koster like mye som en middels småbil ikke har funnet det tjenlig å integrere en skikkelig stasjonær pumpe for oljeskift. For helårsbrukere er det nesten fortvilet å få sugd opp hele kvantumet smøreolje gjennom peilerøret en vinterdag.
Ved skipsmotorer av en viss størrelse benytter man aktive renseprosseser slik at oljen i et slikt system bortimot blir evigvarende. Det mest vanlige er separering. Tilstandskontroll utføres ved innsending av smøreoljeprøver etter bestemte intervaller hvor oljen blir analysert og verdiene sendes om bord. I all hovedsak kan man si at det er selve forbrenningsprosessen som besørger forurensing av smøreolje. Illustrasjonen viser et eksempel på en smøreoljeprøve som har 8000 driftstimer bak seg. Ved etterfylling er kvantumet fornyet én gang i løpet av 8000 timer. Som det fremgår av analysen er smøreoljen ”still fit for use”. De nederste verdiene viser innholdet av metaller i smøreoljen. Ettersom oljen er av SAE 30-kvalitet, ser man at endringer i forhold til ny olje er ubetydelig. Denne smøreoljen underkastes selvfølgelig daglig separering.

For kald olje

I fritidsbåten skifter vi altså oljen uten å vite tilstanden på den. Moderne smøreoljer er av svært god kvalitet og dermed vil vi oftest ligge godt innenfor marginene ved å benytte motorens bestemte intervall.
Svært mange båtmotorer har sjøvannskjølt smøreoljekjøler uten termostatregulering. Dette medfører i svært mange tilfeller at det jevnt over kjøres med for kald smøreolje. Dette er ikke gunstig i det lange løp og fører til unødvendig motorslitasje. Dette kan løses ved by-passing av enten deler av sjøvann eller smøreoljemengden.
Det kan jo være greit å ha denne muligheten den dagen det oppstår lekkasje i smøreoljekjøleren også. De senere år har syntetiske smøreoljer kommet for fullt. Disse er langt mer kostbare å fremstille, og dermed dyrere i innkjøp (kanskje dobbelt så dyr). Det vil alltid være en vurderingssak om man synes fordelene ved syntetisk smøreolje oppveier økte kostnader. Motorprodusentene burde ”premiere” de som bruker syntetisk smøreolje ved å ha en alternativ oljeskiftintervall. Skal vi tro produsentene av syntetisk smøreolje kan intervallene sågar dobles.
Dette vil kunne innebære at en fritidsbåtmotor med syntetisk olje kun behøver skift av smøreolje og filter en gang pr. år uansett antall driftstimer, for eksempel under 500 timer. Det vil være gunstig både rent arbeidsmessig og miljømessig. Brukt motorolje ender ofte opp som brensel i industri etc. Motorprodusenter og importører bør se potensiale i denne problemstillingen ettersom en motorkjøper vurderer vedlikeholdsbyrden sammen med de øvrige forhold ved et motorkjøp.
Ved hurtigbåtdrift (kommersiell) er det eksempler på at forsikringspremien reduseres ved bruk av syntetisk olje. I tillegg oppnåes lengre overhalingsintervaller. Oljeprodusentene har mange tester og forsøk som viser fordelene med syntetisk smøreolje. Blant annet er evnen til å holde på sotpartikler øket med 5 ganger i forhold til mineralolje. Før motorindustrien kommer på banen, vil det være opp til den enkelte å gjøre sine vurderinger i forhold til smøreoljefabrikantenes brosjyrer. Pr i dag stilles syntetisk olje på lik linje med mineralolje av god kvalitet.

Eksempel på smøreoljeprøve for dieselmotor, ,middels hurtiggående.

Kommentar: Oljen representert i prøven er i god forfatning, prøveresultatet indikerer heller ikke unormal motorslitasje.

Engine hours	136299	Motorens totale driftstimer
Oil Hours	8000	Smøreoljens totale gangtimer
Oil added	500	Etterfylt olje i løpet av 8000 driftstimer
Fuel	Marine gas oil	Drivstofftype
Visc, cst/100C	10,9	Viskositet, forandringer inntreffer grunnet forurensninger eller termisk nedbrytning I dette tilfellet er oljen som ”ny” ettersom viskositet for ny SAE 30 olje er 10,9 .
Vann,%	0,05	Unormal verdi kan indikere lekkasje i kjøler,,for lav driftstemperatur etc.
Flammepunkt	190C	Fall i flammepunkt indikerer innblanding av drivstoff, må ikke være under 180C
TBN mg KOH/g	8,9	Total base number, indikerer alkaliteten; avvik skyldes høy svovelverdi i Drivstoffet(forenklet)
I.C	0,70	I”ndex of cont.” representerer forbrenningsrester og uttrykkes i vektprosent.
M.D	90	Dispergeringsevne indikerer at oljen “holder “på forurensing = god disp 100 = max verdi 0= minimum
D.P	7,0	”Demerit points” Reflekterer en totalvurdering av oljens forurensingsgrad og spredevne D.P = 0, Utmerket D.P= 100, høy og dårlig spredevne.
Ca,% (Kalsium)	0,24	Metaller og stoffer fra tilsetninger
Ba,% (Barium)	0,00
P, % (Fosfor)	0,11
Zn,% (Zink )	0,14
Fe, mg/kg (Jern)	13	Metaller fra slitasje i stempel og sylindervegg: Fe, Cr, Al, Mo, Si
Cr, mg/kg (Krom)	0	Lagerslitasje indikeres ved :Pb, Sn, Cv
Mo,mg/kg (Molybd)	O	Ytre forurensinger via inntaksluft, drivstoff og system Na, Mg, Al, Si
Sn,mg/kg (Tinn)	0
Pb,mg/kg (Bly)	0
Cu,mg/kg (Kopper)	6
Na,mg/kg (Natrium(Salt))	2
Mg,mg/kg (Magnesium)	984
Al, mg/kg (Aluminium)	0
Si,mg/kg (Silisium)	3
V ,mg/kg (Vanadium)	0