Volvo Penta TAMD 30 etter 15 år

Volvo Penta TAMD 30 etter 15 år

Frisk, men litt ”heit”

I 1986 testet Båtmagasinet den selvbygde Skarpnesen til Annar Skjegstad. Etter 2000 timer og 15 sesonger tok vi ut motoren for å sjekke tilstanden. Diagnosen er at den har klart seg ganske bra, men det var på høy tid med en gjennomgang.

Tekst og foto: Ingvar Johnsen

Det er sagt mye om moderne båtmotorer i sin alminnelighet og Volvo Penta i særdeleshet. Volvo Penta har fått mye kjeft. Noe fortjent, men også mye ufortjent. I og med at de har vært ledende på markedet i mange år og har levert desidert flest motorer, er det blitt mange klagesaker.
Undertegnedes erfaring med Volvo Penta etter at dieselmotorene begynte å konkurrere med bensinmotorene i effekt og vekt på slutten av 70 – tallet og etter tusenvis av brukstimer, er ett motorhavari der vi trengte slep mot land med en defekt ventil (barnesykdom) på en av de første 40 – motorene i 1980. Etter det har jeg alltid kommet vel i havn med Volvo Penta motorer under dørkplatene. Noe skruing er det blitt underveis, men det skulle bare mangle. Det er ikke mange motorer i verden som får så mye juling som en båtmotor. Her er hva vi erfarte etter å ha gått nøye gjennom en motor etter 15 – sesongers drift.

Normalt stell

”Vår” motor har fått normalt og regelmessig stell ”etter boka”. Skjegstad har utført vår- og vinterklargjøringen selv, og har gjort det etter Volvo Pentas anvisninger. Bortsett fra en liten tur innom verkstedet for en mindre reparasjon, har motoren tjent sin skipper og mannskap trofast gjennom 15 år, inklusive flere turer over Skagerrak. Den er blitt kjørt på foreskrevne marsjfartsturtall, men har også har hatt noen harde tørner i den ca. fire tonn tunge båten
Motorens arbeidstemperatur begynte etterhvert å stige sakte, men sikkert. Det er et klart sykdomstegn og var utgangspunktet for at eieren begynte å sysle med tanken om at det kanskje var på tide med en ”sjau”. Økning av arbeidstemperaturen er en vanlig ”sykdom” hos moderne båtdiesler og spesielt i Volvo Penta-motorer med rørkjøler i varmeveksleren som er den enheten der vannet fra motorens lukkede ferskvanns kjølesystem blir avkjølt av saltvannet som pumpes inn fra havet. Saltvannet går gjennom de fine rørene mens ferskvannet sirkulerer og kjøles i varmeveksleren på utsiden av rørene. Etter hvert blir det et belegg på rørene både på ferskvannssiden og saltvannssiden. Dette belegget hemmer kjølingen og må fjernes. En kaustisk sodablanding klarer vanligvis rensejobben på utsiden av rørkjøleren. Saltvannssiden på vår motor virket rimelig åpen og i orden. Den kan renses med ”Systemrens” som vi beskrev i nr. 11.97.
Noe måtte altså gjøres. Eieren følte dessuten at tiden var inne for en gjennomgang av hele motoren og han er av de heldige som har en mekaniker i kameratgjengen. Årets store vennetjeneste dem i mellom ble at motoren skulle ut av båten og inn på verkstedgulvet før vinteren i fjor. I løpet av vinteren har kvelder og helger gått med til jobben. Mekanikeren har en vennetjeneste til gode og båteieren, som hele tiden har vært håndlanger, har fått verdifull kunnskap om motoren sin. Hele jobben kan gjøres med motoren på plass om bord i båten, men det tar minst dobbelt så lang tid.

Gjør det selv, eller…

Etter at motoren begynte å nærme seg ferdigstillelse, var eierens konklusjon helt klar: Dette er ikke noen ”gjør det selv jobb”, i hvert fall ikke for meg. En praktisk og motorkyndig person kan nok gjøre store deler av jobben, men dysesjekken og kompresjonsmålingen må foretas av proffe folk.
Selv vår ekspert gjorde en bommert. Da vi skulle ta ut rørinnmaten til varmeveksleren, satt den dønn fast. Etter et par bestemte ”kakk” med en kulehammer og et skrutrekkerskaft i senter der endelokket skrus fast, løsnet innmaten, men det gjorde loddingen rundt rørene i innmaten også. Lodding hos et radiatorverksted var det eneste som kunne redde varmeveksleren. Freddy Andersen hos Andersens Bilradiatorverksted fortalte at gjengrodde varmevekslere ikke var uvanlige jobber for dem.
- Vi løser problemet ved å syrevaske innmaten slik at den gjenvinner kjøleeffekten. Vår innmat måtte i tillegg altså loddes og trykkprøves, men etter reparasjon og syrevask hos Andersen, ble den gulle god igjen.
Slik fjerner du innmaten uten å skade den som vi gjorde: Volvo Pentas teknisk/praktiske ekspert, Morten Trøbråten, anbefaler at man heller litt Cola rundt begge ender og lar det hele stå noen timer. Da vil Colaen løse opp en del av belegget som gjør at innmaten sitter fast. Vil den ikke ut nå, må du gjøre som verkstedene: Lage en trekloss som stemmer med diameteren på varmeveksleren. Bruk klossen som mellomlegg når du slår forsiktig med en hammer.

Frisk og rask

Vi var selvsagt spente på motoren generelle tilstand. Den var bra. Kompresjonstesten viste nesten skremmende bra resultater. Dysene ble testet ifølge verkstedhåndboken, og ga den jevne fine spruten med drivstoff som var foreskrevet.
Volvo Penta – motorene har en tendens til å svette litt olje her og der. Dette er egentlig inmari irriterende. Det skal ikke så mye svart motorolje til i bunnen av båten før det blir nesten umulig å holde rent. Den eneste alvorlige lekkasjen vi fant var i zimmerringen (tetningsringen) rundt veivakselen på svinghjulssiden, og her fikk vi en skikkelig a-ha opplevelse.
Mekanikeren og ihuga båtmann, Ulf Arnesen har kontakter rundt omkring, så vi var i ferd med å kjøpe en uoriginal zimmerring til langt lavere pris enn hos Volvo Penta, helt til en hvisket oss følgende melding i øret: Kjøp en original! Grunnen er at Volvo Pentas versjon har bitte små skråriller i innerkant (se bilde). Disse er lagt i en slik retning at de på grunn av veivakselens omdreiningsretning holder oljen inne i motoren. Med en uoriginal ring uten disse rillene vil oljen renne ut og jobben ville ha vært bortkastet. Originale deler kan med andre ord være et viktig poeng.

”MÅ” – jobbene

Det som gjør et 15 – års ettersyn nødvendig, er en del av komponentene på utsiden av selve motorblokken. Mange pakninger og o – ringer var blitt gamle og harde. Derfor svetting med noen lekkasjer her og der. Det er når man skal til med disse jobbene at man lurer på om båtmotorkonstruktører noen gang har vært om bord i en båt. Hvis en vital del som ferskvannspumpen skulle svikte – det skjer heldigvis sjelden, må andre hovedkomponenter fjernes for at du skal komme til. I vår ferskvannspumpe var kulelagrene i ferd med å si ordentlig ”takk for seg” og måtte skiftes. Vi tør ikke tenke på jobben hvis disse skulle ha vært skiftet med motoren om bord i båten.
En annen ”genistrek” er å plassere generatoren der den vil bli badet av Volvo Pentas obligatoriske lekkasje fra påfyllingslokket til kjølesystemet, samt en eventuell lekkasje i ferskvannstilførselen til varmeveksleren. Volvo Penta har heller aldri høstet mye berømmelse for overflatebehandlingen/lakkeringen av motorene. Da vi i sin tid skulle bytte fra TAMD 40 til KAD – motor i Båtmagasinets reportasjebåt, stilte montøren fra Volvo Penta opp med en solid mengde spraybokser med både grønn lakk og klarlakk. Den nye motoren fikk en ordentlig omgang før den ble montert i båten – han visste godt at den originale lakken ikke var god nok. Vi brukte derfor et anselig antall timer med stålbørste og motorlakk før 30 - motoren så ut som den var ny igjen.

Hva skal du gjøre?

Det er mange som har en tilsvarende motor under dørken og har hatt det i 15 år og mer. Vårt råd er at du snarest tenker på å gjøre et gjennomsyn eller en overhaling som vi gjorde Er du veldig nevenyttig, kan du gjøre det selv og ta litt ad gangen, men skaff deg for all del en verkstedhåndbok. Hvis du går inn på Internettsidene til Båtmagasinet og søker på Båtplassen på ”verkstedhåndbok”, finner du flere som kan skaffe dette, blant annet Volvo Penta forhandlere.
Vi måtte skifte eksosbennet (se bilder), og totalt med en blanding av originale og uoriginale deler som måtte skiftes, kjøpte vi deler for ca. 10.000 kroner. Hva et verksted skal ha for den samme jobben er vanskelig å si. Uten prisen på deler og for mange komplikasjoner, sier et verksted at hele jobben inklusive å ta motoren ut og sette den inn, vil ta rundt 30 timer. (Normal timelønn på Østlandet ca. 500 kroner) Hvis vi regner med at delene blir noe dyrere - antakelig ca. 15.000 kroner) enn hva vi klarte med ”kreative” kjøp, kan du regne med en totalkostnad på mellom 35- og 50.000 kroner. Da bør båten leveres om høsten. Vi tviler sterkt på om du i det hele tatt får gjort en slik jobb når sesongen er i gang. Velg et verksted med omhu, og sørg for en avtale om at du blir kontaktet hvis prisene skulle bli høyere enn hva dere har avtalt på forhånd. Men alle verkstedene og ekspertene vi snakket med, var enige med oss etter vår gjennomgang: Etter 15 års drift bør man tenke på en gjennomgang!