utgave nr 9 1998

Ny dieselmotor - “ny” båt

Publisert Sist oppdatert

Ny dieselmotor - “ny” båt


Tekst og foto: Lars Åke Redéen
Norsk bearbeidelse: Ingvar Johnsen

Trøbbel med reversen var grunnen til at bladet “Båtliv” i Sverige byttet motor i sin reportasjebåt, en Nimbus 29 Coupe fra 1990. “Båtmagasinet” gjorde det samme for noen år siden, men nå er det snakk om en helt ny generasjon diesler.

Båtliv hadde to muligheter for å løse gearproblemet. Det ene alternative var å reparere drevet, som hadde en tendens til ikke å fungere i kritiske situasjoner. Den gamle Volvo Penta AD41-motoren fra 1990 fungerte knirkefritt ellers, men man må kunne stole på reversen når den skal brukes.
Det andre alternativet var å bytte til en mer moderne og sterkere motor. Vi bestemte oss for det og valgte det aller siste på markedet: Volvo Penta KAD44 EDC. Motoren er en sekssylindret diesel med turbo, ladeluftkjøler og kompressor. I tillegg har motoren fire ventiler pr. sylinder og den styres av en elektronisk kontrollenhet som overvåker alt fra drivstoffinnsprøytning til drev.

Elektronisk styrt

Volvo Penta kaller KAD 44 sin mest avanserte diesel noensinne. På papiret har den alle fordeler man kan forlange av en moderne dieselmotor: Høy effektivitet, lave utslipp og myk gange.
Det elektroniske styresystemet EDC (Electronic Diesel Control) er konstruert spesielt for båtbruk. Den er en helt innkapslet og innstøpt vanntett modul som styrer hele båtens fremdriftssystem. Det innebærer blant annet at man under monteringen trekker kabler og ikke vaiere opp til gass og gearhendel. Dette reduserer støynivået og forenkler monteringen - ikke minst ved dobbeltmontasjer.
EDC - enheten får informasjon om motorfunksjonene fra et stort antall sensorer eller givere på og i motoren: Turtall, gass, gear, kjølevannstemperatur, ladetrykk, drivstofftemperatur o.s.v. Ut fra dette velger EDC - enheten den eksakte drivstoffmengden som kreves for en optimal forbrenning. Systemet brukes allerede på tre Penta-diesler: 44 - 73 og 122 og flere kommer nok.

Gjennomprøvet

Det har ikke manglet skeptikere. Vil dette fungere i praksis? Ifølge Volvo Penta har systemet vært testet i flere år, og de problemer som har oppstått til nå, skyldes feilinstallasjoner.
Er man vant til “mekanisk” styrte motorer, har de elektroniske en detalj man er nødt til å venne seg til. Det er lagt inn en “forsinker” på et halvt sekund når motoren settes i gear. Dette beskytter motoren mot alt for brutale manøvrer. En annen finesse er at elektronikken synkroniserer turtallet mellom motorene ved dobbelmontasje.
Det har alltid vært påstått at en dieselmotor går så lenge den får luft og drivstoff. Det gjelder ikke med denne typen motorer. Blir strømmen borte, stopper motoren. Men da må man miste både lading og all effekt i batteriene samtidig. Det skjer sjelden. Det inngår dessuten backupfunksjoner som gir maksimal sikkerhet.

24 ventiler i ny topp

En annen detalj som bidrar til motorens effektivitet er fireventilersteknikken - og her var Volvo Penta først ute i marin sammenheng. Ventilene styres mekanisk via en kamaksel, en “kam” åpner både for innsug og eksos. Det betyr færre bevegelige deler. For å klare denne belastningen, er motoren forsterket både i blokken og toppen.
Innsprøytningsdysene er plassert midt i forbreningsrommet. De sprøyter inn drivstoffet med ulikt trykk, avhengig av behovet. Dette gir en kontrollert forbrenning og høy effekt. Selv ikke ved kaldstart, gir motoren fra seg en røykdott. Når man starter, føler elektronikken på motorens temperatur. Hvis den er kald, drar starteren veivakselen fem ganger rundt før den første eksplosjonen for å få opp temperaturen og redusere røykutviklingen. Kompressoren slår inn med en gang for å tilføre ren luft og oppnå renere avgasser. Hvis motoren fortsetter å gå på tomgang, slås kompressoren av ved ca. 35 grader.

Stillere kompressor

Da vi byttet motor i “Båtmagasinet”, var dette til KAD 42, som var ny den gangen og den første med kompressor. Den “hylte” kraftig da den slo inn. Hylingen er nå eliminert ved hjelp av lyddempere både på inn - og utluften i kompressoren.
Kompressoren utgjør den største forskjellen fra den gamle 41 - motoren - den hadde både turbo og ladeluftkjøler. Kompressoren gir KAD44 EDC ekstra luft og derved ekstra kraft på de lave turtallene før turboen begynner å virke. Det betyr at dreiemomentet (“bunndraget”) blir bedre, noe som igjen betyr bedre akselerasjon og at båten blir mindre følsom for belastning. Maksimal effekt på den nye motoren ligger ved 3700 omdr. min, men den er konstant opp til topp turtall på 3900. Maksimalt dreiemoment på 555 Nm har motoren ved 2500 omdr. min.

Resultater

For Nimbusen ble motorbyttet et absolutt løft i ordets rette forstand. En planende båt skal komme seg skikkelig ut og opp av vannet. Den bør derfor kjøres så fort at den ikke faller gjennom og mister de gode egenskapene en planende båt har. Det er ikke få båter som er bygget gjennom årene, der motoren har vært for svak. Båten går så det fyker når den er tom, mens den i ferieutrustet tilstand ikke kommer i plan.
Med den gamle motoren, hadde vi en marsjfart på 24 knop ved normal belastning. Toppfarten lå på ca 28 knop. Akselerasjonen var treg, selv om vi aldri hadde noe problem med å komme ut av vannet.
Nå marsjer vi lett i 28 - 30 knop, noe som er en drastisk forbedring for en båt på ni meters lengde og tre meters bredde med en vekt på 3,5 tonn og høyt overbygg. Toppfarten har økt til 33 knop, men det er faktisk den kraftige forbedringen av bunndraget som er mest imponerende. Akselerasjonen blir derved rask og effektiv.

Mange fordeler

Drivstofforbruket er naturlig nok noe høyere enn før, men ikke i alle hastigheter. Ved 3000 omdr. min. (23,5 knop) er forbruket til og med lavere enn før til tross for seks knop ekstra fart. Ved maks turtall er forbruket uforandret, 1,6 liter pr. nautisk mil.
Akselerasjonen er antakelig en god del bedre enn om vi hadde byttet til en bensin V -åtter. Den eneste forskjellen er at vi muligens hadde oppnådd en noe høyere toppfart ettersom V - åtteren har flere hestekrefter og har ca 1000 omdr. min. i tillegg. Fordelene med dieselmotoren er den mer råsterke akselerasjonen, rekkevidden, mindre fare for brann og vesentlig høyere annenhåndsverdi.

Tekniske data:


Modell:Volvo Penta KAD44P EDC
Veivakseleffekt:260 hk.
Propelleffekt:243 hk.
Maks turtall:3900 omdr. min.
Sylindervolum:3,6 liter
Drev:DuoProp, DP - E (Finnes også med DPX - drev og for strak aksel)
Utveksling:1,68 : 1
Vekt inklusive drev:547 kg.

Fart og drivstofforbruk:


KAD44P EDCAD 41

Omdr. min.Knopliter pr. timeliter pr. n. mil
10004,230,7
15007,481,08
20009,4192,02
250012,5332,64
300023,5361,53
350030,8511,65
380033531,60
10004,22,40,6
15006,56,51,0
20007,813,41,72
25001123,22,1
300017,228,41,65
350024,635,41,44
380028,745,91,58

Akselerasjon:


KAD44P EDCAD41

KnopTid, sek.
0 - 158,5
0 - 2012,8
0 - 2516,7
0 - 1512
0 - 2018
0 - 2525,2

Hva blir prisen?


Den nye motoren har en pris over disk i Norge på kr 265.260,-. Modellen under, altså den "mekaniske" etterfølgeren til KAD 42 motoren har 216 akselhestekrefter og koster kr 232.680,-. Når man tenker på at den nye har elektronisk motorkontroll og fire ventiler pr sylinder, er ikke forskjellen avskrekkende.
Vi spurte Volvo Penta-forhandleren Erik Brauner i LaSa Vollen hva han ville gi for den "gamle" og svaret ble ett eller annet sted mellom 70-, og 90.000 kroner. I tillegg kan du antakelig prute deg til en rabatt på i overkant av ti prosent. -Hvis vi skal gjøre monteringen, og det ikke oppstår store problemer, kan du regne med ca 35 timers arbeide, altså rundt 15.000 kroner. I tillegg kommer delene, sier Erik Brauner.